Irritabel tarm
- Uten diagnose øker risikoen for angst og depresjon
Mange kvier seg for å gå til lege, og ofte blir pasientene sendt fra utredning til utredning.
Irritabel tarm-syndrom, eller IBS, ble beskrevet allerede i oldtiden, og den første vitenskapelige redegjørelsen kom i 1881.
IBS har hatt flere ulike navn opp gjennom tidene: Spastisk tykktarm, mukøs kolitt, gjæringsdyspepsi, irritabel tykktarm, nervøs mage, nervøs tykktarm og colon irritable.
Feil mat + feil tarmflora = irritabel tarm.
Årsaker til IBS
- Selv om irritabel tarm-syndrom er vår vanligste mage-tarm-lidelse, er den forbundet med mye skam. Mange kvier seg for å gå til lege med problemet, og ofte blir pasientene sendt fra utredning til utredning uten annet svar enn at ekspertene ikke finner noe galt. Dette sier gastroenterolog Jostein Sauar ved Sykehuset Telemark til Bedre Helse.
7 fakta om irritabel tarm
1) Irritabel tarm-syndrom (av det engelske Irritable Bowel syndrome, IBS) er en betegnelse for kroniske mageplager som skyldes avvik i tykktarmens funksjon.
2) IBS er den vanligste fordøyelsessykdommen i Norge og plager minst én av 10 nordmenn. Av ukjent grunn er IBS mest utbredt blant kvinner, 13 prosent, mot åtte prosent av menn.
3) Sykdommen er ikke farlig og gir ikke økt risiko for tarmkreft. Typiske symptomer er smerter/ubehag i magen, uregelmessig avføring, oppblåst mage og mye tarmgass.
4) IBS kan gi tilleggsplager som tretthet, utmattelse og smerter i ledd og muskler. IBS øker også risikoen for angst og depresjon.
5) IBS kan ikke påvises ved blodprøver, vevsprøver, avføringsprøver eller koloskopi og er en såkalt eksklusjonsdiagnose, der andre sykdommer/tilstander må utelukkes først.
6) IBS debuterer ofte i ung voksen alder og oppstår sjelden etter 50-årsalderen. En del får IBS i etter antibiotikakurer eller mageinfeksjoner. IBS hoper seg opp i visse familier, uten at dette sikkert kan tilskrives likt kosthold og miljø.
7) Årsakene til IBS er ikke kjent. Foruten kostomlegging, diett, mosjon og medikamenter (mot diaré/forstoppelse), kan følgende behandlinger lindre: Psykoterapeutiske teknikker (kognitiv terapi og hypnoseterapi) og inntak av produkter som påvirker tarmfloraen.
Kilder: «Irritabel tarm-syndrom» utgitt av Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer LMF, forskning.no
Han har behandlet IBS-pasienter siden 1970-tallet.
Hans kollega, lege Jørgen Valeur ved Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo, er enig.
- Å slite med avføringsvansker er i dag nesten mer tabubelagt enn å ha psykiske problemer. Mange føler seg mistenkeliggjort av leger, og dette kan bli en betydelig tilleggsbelastning, sier Valeur.
Stress er en kjent trigger til IBS, men stress er ikke grunnen til plagene, slik man mente før da man regnet irritabel tarm som en psykosomatisk lidelse. Forskerne leter i stedet etter årsakene helt andre steder; i tarmfloraen, kostholdet, immunsystemet, hormonsystemet og genene våre.
Irritabel tarm symptomer
Vekslende avføring og magesmerter i mer enn seks måneder kan være tegn på irritabel tarmsyndrom (IBS).
Intens forskning til tross: Valeur kan fortelle at det ikke finnes en enkeltprøve som kan påvise IBS symptomer.
- Det er din egen sykehistorie kombinert med normale prøver samt undersøkelser, som utelukker andre sykdommer som vil gi diagnosen, sier han.
Internasjonalt har fagfolk blitt enige om at følgende kriterier skal legges til grunn:
Du har hatt plager minst tre dager pr. måned i tre måneder. I tillegg må minst to av tre forhold være til stede:
1) Plagene dine lindres eller forsvinner i forbindelse med avføring.
2) Du har opplevd forandringer i avføringsfrekvens, altså hvor ofte du må på toalettet.
3) Plagene dine startet med at avføringens konsistens endret seg.
Disse plagene må altså ha vart i minst seks måneder for å kvalifisere til IBS-diagnosen.
IBS diagnose
Du trenger ikke gå til spesialist for å få diagnosen. Også fastleger kan sette den.
Ifølge gastroenterolog og overlege dr. med. Jostein Sauar er det ingen felles fasit for hvor omfattende utredningen for å utelukke andre sykdommer skal være.
Blodprøve, avføringsprøve og vevsprøve under koloskopi (innvendig fotografering av tarmen) er de mest aktuelle prøvene, og disse skal utelukke henholdsvis cøliaki, allergier/intoleranse, inflammatoriske tarmsykdom som ulcerøs kolitt og Crohns sykdom, samt tarmkreft.
- Etter min mening er fastlegene altfor forsiktige med å sette diagnosen IBS på pasienter som åpenbart oppfyller kriteriene, sier Sauar.
- Har det noen betydning for sykdomsutviklingen å få diagnosen?
Dette kan ligne på IBS-symptomer
1) Matvareallergi (allergisk matvareoverfølsomhet) er en reaksjon på et protein i kosten og involverer kroppens immunsystem.
2) Matvareintoleranse forekommer hyppigere enn matvareallergi, men involverer ikke kroppens immunsystem.
3) Cøliaki er en kronisk tarmsykdom forårsaket av overfølsomhet overfor gluten (en del av proteinet i hvete, rug og bygg.)
4) Ikke cøliaki - glutensensitiv. Noen reagerer på hvete og/eller gluten uten å ha cøliaki eller hveteallergi. (Mulig reaksjon på fruktaner i hveten).
5) Laktoseintoleranse gir manglende evne til å fordøye laktose (melkesukker) og inndeles i en primær og sekundær form.
6) Crohns sykdom er en kronisk betennelsessykdom i fordøyelseskanalen, der immunsystemet er involvert. Sykdommen oppstår vanligvis i tarmen.
7) Ulcerøs kolitt er en kronisk sykdom i tykktarmens slimhinne.
8) Mikroskopisk kolitt er betennelsesforandringen i tykktarmen med langvarig diaré, uten at det foreligger infeksjon med bakterier eller virus.
9) Fruktosemalabsorpsjon gir nedsatt evne til å oppta fruktose (fruktsukker). Dette er ingen sykdom men en tilstand hos noen mennesker. Immunsystemet er ikke involvert.
Kilder: «Low FODMAP-dietten gir ro i magen» Iris Forlag 2014 og Norsk Helseinformatikk.
- Å gå med uforklarte mageplager i mange år, særlig når man er forholdsvis ung, tror jeg er ganske skadelig. Et langt forløp øker sannsynligvis risikoen for tilleggsplager som angst og depresjon, samt muskel- og leddplager og hodepine, sier Sauar.
Irritabel tarm behandling
Mens pasienter med inflammatoriske tarmsykdommer i dag kan velge mellom et bredt spekter av medisiner, ikke minst biologiske, er ikke valgene like mange med en IBS-diagnose.
Et nytt legemiddel mot IBS ble godkjent i Norge i fjor. Det kan sette fart på en forstoppet tarm og gi mindre smerter, ifølge produsenten.
Den reseptbelagte medisinen Constella er såpass ny at få fastleger og spesialister har rukket å skaffe seg særlig klinisk erfaring med den. Generalsekretær Arne Schatten i Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer (LMF) kjenner heller ikke til hvilke erfaringer brukerne av medisinen har. På vegne av de mange tusen som sliter med irritabel tarm, hilser han like fullt en ny medisin velkommen.
Legemiddelet Constella er godkjent for voksne med moderat til alvorlig irritabel tarm-syndrom, der forstoppelse er hovedproblemet.
Ifølge legemiddelprodusent Almirall virker tabletten lokalt i tarmen på to måter: Den øker væskeutskillelsen i tarmen og motvirker derved forstoppelse. Medisinen ser også ut til å motvirke smerter. Den hyppigste bivirkningen av legemiddelet er mild til moderat diaré.
Lege og Ph.d. Jørgen Valeur ved Lovisenberg Diakonale Sykehus, omtaler det nye legemidlet om interessant og lovende.
Samtidig understreker han at medisiner ikke bør være førstevalget i behandlingen av IBS.
- IBS har et livslangt forløp, og da bør man ikke basere seg på legemidler for at tarmen skal kunne fungere. Kosthold og livsstilsendringer bør være hovedbehandlingen for å dempe symptomene, sier han.
Irritabel tarm kosthold
- LavFODMAP-dietten er per i dag den beste kostholdsbehandlingen for å lindre symptomer på IBS, sier Julianne Lyngstad, kostveileder ved Klinikk for Alle.
FODMAP er tungtfordøyelige karbohydrater som ikke brytes ned i tynntarmen, og dermed går ufordøyd videre til tykktarmen. Dette skaper økt gassdannelse og væske i tarmen, som igjen gjør at du blir oppblåst og får magesmerter. Det er imidlertid ikke farlig, og kan heller ikke utvikles til en alvorlig sykdom.
Lyngstad forklarer at lavFODMAP-dietten er en diett du bare skal gå på i en periode for å finne ut hva du tåler og ikke. Den skal hjelpe deg med å utelukke eventuelle matvarer du reagerer på.
- Du starter med å eliminere bort enkelte matvarer som har høyt innhold av FODMAP. Deretter skal matvaren introduseres på nytt, for å se om du får en reaksjon, sier hun.
Hun legger til at målet med eliminasjonsfasen av dietten er å bli symptomfri, slik at du enklere kan vurdere hva du tåler og ikke, gjennom en systematisk re-introduksjon av matvarer.