hemoroider
Slik blir du kvitt hemoroider
Gjør vi dobesøket raskt unna, kan mange av oss slippe folkeplagen.
Hemoroider er i utgangspunktet normale blodårer som befinner seg like innenfor endetarmsåpningen, i analkanalen. Av forskjellige grunner vil disse blodårene kunne pose seg ut, og danne åreknuter.
Det kan skilles mellom to typer. Innvendige hemoroider er ikke synlige med det blotte øyet i endetarmsåpning, mens utvendige hemoroider er synlige og kan kjennes i endetarmsåpningen.
- De synes å oppstå som følge av økt trykk i blodårene i endetarmsområdet. Årsakene til det økte trykket kan være mange. Faktum er at det ikke finnes noen klar konsensus blant forskerne om hvordan trykket øker og fører til utposninger av blodårene, sier professor dr. med. Terje Johannesen, daglig leder i Norsk Helseinformatikk (nhi.no).
Mulige årsaker
- Alder (gjennom et langt liv vil det i perioder eller som episoder være høyt trykk)
- Diaré
- Graviditet
- Langvarig sitting på toalettet
- Kraftig press mot endetarmen (som ved treg mage)
- Tradisjonelt har en oppfattet forstoppelse som en hyppig årsak til hemoroider.
Kilde: Professor dr. med. Terje Johannesen, Norsk Helseinformatikk (nhi.no).
I Helseleksikonet står det at de mest vanlige symptomene på hemoroider er blod, irritasjon, kløe og smerter. På innvendige er det mest vanlig å se fersk, rødt blod. Er det utvendig, sliter du nok mest med kløe og irritasjon.
Bretter ut endetarmen
- Dette er nok blant de mest hyppige av alle helseplager, sier professor Johannesen.
Men det finnes ingen eksakte tall på hvor mange nordmenn som er, eller har vært plaget. Enkelte nettsider skriver at det er en tredel av oss.
- En tredel høres ganske riktig ut, sier Henriette Øien, avdelingsdirektør for avdeling grupperettet folkehelsearbeid i Helsedirektoratet.
Det er vanskelig å komme med noen eksakt årsak til det høye tallet, men ekspertene sier at tiden folk bruker på toalettet, er viktig grunn. Mange ser på toalettbesøket som "en pause i hverdagen".
Veldig mange av oss surfer, sender sms eller prater i mobiltelefonen når vi er på do.
- Ikke surf på mobilen på do. Når vi sitter der, bretter du ut endetarmen og det fører til økt trykk i området. Det finnes riktignok ikke forskningsmessig bevis for en slik sammenheng, men den virker logisk, fortsetter Johannesen.
Les også: Dette kan være årsaken til at du har luft i magen
Slik forebygger du
Det beste tiltaket er forebygging.
- Gjør deg raskt ferdig på do, sier Johannesen.
De kan samtidig lære seg at det ikke er om å gjøre å presse ut alt. Dersom noe er vanskeligere å få ut, kan man heller gå to ganger.
Disse forebyggende tipsene fungerer også som egenbehandling ved milde plager:
- Mat med fiber suger til seg vann og gjør avføringen mykere, og man trenger derfor ikke å trykke så hardt når man er på toalettet.
- Gå på do når du føler for det - ikke hold igjen.
- Det er ikke nødvendig å streve maksimalt for å få ut siste rest.
- Fysisk aktivitet stimulerer også tarmaktiviteten og gjør at avføringen kommer lettere ut.
Behandling hemoroider
Er det plagsomt eller smertefullt, bør du kontakte en lege som kan bekrefte hva det er.
Medisiner mot hemoroider
Medisiner uten resept:
- Alcos Anal. Virker ved å "irritere" slimhinnene til å trekke seg sammen og man regner da med at de også skal bli mindre. Hindrer også kløe. Uten kortison. Skal brukes i 4-6 uker for maksimal effekt, og du kan velge mellom salve eller stikkpiller.
- Hemoroidesalve. Virker som Alcos Anal og selges kun som salve.
- Xylocain salve. Virker smertestillende.
- Xyloproct. Inneholder kortison og lidokain. Kortison virker betennelsesdempende mens lidokain er smertestillende.
- Scheriproct. Inneholder prednisolon og virker betennelsesdempende.
Medisin på resept:
- Proctosedyl. Inneholder kortison og virker betennelsesdempende. Skal ikke brukes over lang tid.
Kilde: Apotek 1
I noen tilfeller kan det være aktuelt å undersøke området rett innenfor endetarmsåpningen, med hjelp av såkalt rektoskop, for å annen utelukke tarmsykdom, spesielt kreft. Flere av rådene mot forstoppelse forebygger mot tarmkreft.
Det finnes kremer og medisiner på apoteket som kan hjelpe deg å lindre plagene.
Apotek1 informerer at stikkpiller og salver er mye brukt. Noen av dem inneholder glukokortikoider, noen antibiotika, noen lokalbedøvelse, og noen stoffer som skal irritere slimhinnen slik at det lages bindevev så slimhinnen blir stram.
Medisinene fjerner ikke hemoroidene, men de kan dempe symptomer som kløe og væsking. De fleste av disse medikamentene skal ikke brukes lenge av gangen, med noen unntak.
Det er også viktig å behandle ved hjelp av riktig ernæring, mosjon og andre forebyggende tiltak som nevnt over.
Kommer hemoriden ut når du sitter og presser på do, bør du forsøke å dytte den inn igjen, forklarer Folkehelseinstituttet. Bruk en hanske eller press og rikelig med vaselin.
Har du forstoppelse, kan du lage et klystér i stedet for å sitte og presse.
- Et godt råd er å bruke vannklyster på 37 grader. Du kan eventuelt tilsette litt salt slik at det blir fysiologisk saltvann, da blir ikke så mye vann sugd opp i tarmen, sier allmennlege Svein Børjesson.
Klystér med beholder, slange og tupp fås på apotek.
Les også: Maten som hjelper mot hard mage og forstoppelse
Fiber er nøkkelen
Men det aller beste er å unngå forstoppelse.
- Vær forsiktig med fint mel. Velg fullkornsvariantene hvis du spiser mye brød, ris eller pasta. Fiber trekker til seg væske og hjelper med å gjøre avføringen mykere og mer volumiøs. Hovedkilden til fiber er i Norge grove kornprodukter, sier Øien.
Spiser du mye fiber er det også viktig at du også får i deg nok væske, ettersom fiber trenger det for å svelle. Drikk mye vann, gjerne opptil to liter per dag.
Noen sverger til linfrø og sure melkeprodukter fremfor søtmelk, som de opplever som stoppende. Her er vi forskjellige. Det er også fint å spise tørket frukt, tørkede svisker er gunstige for mage-tarm-funksjonen.
- Det selges store mengder avføringsmidler, men dersom man følger disse rådene kan du mest sannsynlig unngå tabletter, sier Øien.
Noen må opereres bort
Vi kan få både utvendige og innvendige hemoroider. Selv om enkelte er standhaftige, smertefulle og plagsomme, vil de forsvinne av seg selv etter en tid - spesielt dersom du forebygger og behandler.
- Som oftest forsvinner de gradvis av seg selv, men kan noen ganger etterlate en hudtapp, såkalt mariske. Dersom du får plager med avføring eller kulen vokser, bør du be om en ny kontroll. Hemoroider kan fjernes kirurgisk dersom de er sjenerende eller smertefulle, skriver spesialist i allmennmedisin, Nina Lindstad.
Innvendige hemoroider kan opereres bort, men de kan komme tilbake. Man kan fjerne hemoroiden ved hjelp av en strikk - slik at hemoroiden ikke får nok blod og faller av etter 3-7 dager.
Les også: Tarmkreft er den vanligste kreftformen i Norge
Når bør du kontakte lege?
Hemoroider kan du til en stor grad behandle selv. Men som med alle plager bør du kontakte lege dersom det blir for omfattende, eller du har annen sykehistorikk.
Du bør kontakte lege:
- Ved blødning fra endetarmen for første gang eller hvis det er lenge siden forrige legeundersøkelse, særlig om du er over 40 år
- Dersom du har en større blødning eller ofte har småblødninger fra endetarmen.
- Hvis du har behandlet med reseptfrie midler og ikke er blitt bedre i løpet av 1-3 uker.
- Hvis smertene er store.
- Dersom det lekker slim eller avføring fra endetarmen.
- Ved langvarig kløe.
- Dersom du er usikker på hva det er.
Denne saken ble første gang publisert 12/03 2018, og sist oppdatert 06/04 2018.
