Livsviktige helsekontroller:
Slik tester du helsa di
Her er å sju helsesjekker som kan avdekke sykdommer som kreft og diabetes.
For mange sjekker altfor sjelden viktige sykdomsindikasjoner som blodtrykk, kolesterol og kroppsmasseindeks (BMI), skriver danske BT.
Varsler livsstilssykdommer
På lengre sikt kan en test forebygge at du får en livsstilssykdom, sier Ingrid Willaing til avisa.
Hun er helsesjef i den danske Hjerteforeningen og mener at alle, i hvert fall alle over 40, bør kjenne til blodtrykket og kolesterolnivået sitt.
Forebygging viktigst
Dersom en sjekk viser at du ligger i faresonen for å pådra deg en livsstilssykdom, anbefaler Hjerteforeningen at du tester deg hvert år eller annet hvert år.
Les også: Dette dør vi av
- Hvis du først blir syk, kan du alltids gjøre noe for at ikke sykdommen skal bli verre. Men det beste er uten tvil å være føre var slik at du unngår å bli syk, påpeker Ingrid Willaing.
Sjupunktstest
Ved å gjennomføre disse sju enkle undersøkelsene kan du forlenge livet med flere år:
1. Blodtrykket
Optimalt: 120/80 mm Hg eller lavere
På grensen: 120/80 - 140/90 mm Hg
For høyt: Over 140/90 mm Hg (over 160/95 mm Hg ifølge WHO)
De fleste av oss vet hvor høye og tunge vi er, altfor få vet hvor høyt blodtrykk de har. Det kan koste oss dyrt - i form av sykdom og tapte leveår.
Høyt blodtrykk øker risikoen for blodpropp i hjerte og hjerne samt hjerneblødning.
Les også: Dette senker blodtrykket
Finner du ut at du er i faresonen, finnes det flere typer blodtrykksenkende medisiner.
For mange vil det være nødvendig med en endring av livsstil: mer mosjon, mindre fett og salt. Det har vist seg vel så effektivt som medisiner.
2. Kolesterolet
Optimalt: Under 2,6 mmol/L
Normalt: 2,6 - 3,3 mmol/L
På grensen: 3,3 - 4,1 mmol/L
Høyt: 4,1 - 4,9 mmol/L
Meget høyt: Over 4,9 mmol/L
For mye av det farlige LDL-kolesterolet i blodet øker risikoen for hjerte- og karsykdom, som kan ende med hjertestans og tidlig død. Derfor er det naturligvis all mulig grunn til å få sjekket kolesterolnivået i blodet.
En del eksperter advarer mot utstyr til hjemmetesting av kolesterolet og anbefaler en tur til fastlegen isteden.
Les også: Øk det gode HDL-kolesterolet
Viser det seg å være for høyt, er det igjen livsstilsendringer som gjelder: trening, vektreduksjon, sunn kost med mye frukt og grønt.
Hvis kolesterolet er svært høyt, finnes det medisin som senker konsentrasjonen av det usunne LDL-kolesterolet.
3. Kroppsmasseindeks (BMI)
Normal BMI: 18,5 - 25
Overvekt: 25 - 30
Fedme: Over 30
Overvektige og fete løper høyere risiko for å bli rammet av hjertesykdom, diabetes, leddproblemer og visse typer kreft.
Du finner din BMI (Body Mass Index) ved å dele vekten din i kilo på høyden din (i meter) to ganger. Er du 1,70 og veier 80 kilo, deler du først 80 på 1,70, og svaret (47,06) på 1,7 - da får du BMI-en (27,68).
Resultatet bør imidlertid vurderes mot sammensetningen av fett og muskler. Dersom du har mye muskler i forhold til fett, vil du få uforholdsmessig høy BMI. Vi har også laget en egen kalkulator som gjør det lett å regne ut din BMI.
Les også: 10 fordeler ved slanking
4. Livvidde
Kvinner: I risikosonen hvis livvidden er 80 cm eller mer.
Menn: I risikosonen hvis livvidden er 94 cm eller mer.
Finn et målebånd og mål dig rundt magen. Det kan gi deg en god pekepinn om dine ekstra kilo er farlige eller ikke.
Livvidden er faktisk en bedre målestokk for risikoen for hjerte- og karsykdom enn BMI. Fettet på magen er nemlig det farligste for hjertet.
Les også: Derfor er midjefett farlig
Du kan fint ha farlig mye bukfett, men score godt innenfor normalen på BMI-skalaen.
5. Beinmasse
Normal: Mellom 0 og -1
Lav beinmasse: Mellom -1 og -2,5
Beinskjørhet: -2,5 eller lavere
Altfor mange lider unødig på grunn av uoppdaget beinskjørhet (osteoporose). Norsk Osteoporoseforening definerer beinskjørhet som tap av beinmasse større enn 25 prosent.
Om sykdommen blir oppdaget i tide, kan den holdes tilbake med medikamenter og en omlegging av livsstilen.
Gjennom skanning av beinmassen kan man med svake røntgenstråler måle kalsiuminnholdet i beina. Jo mer kalsium, dess sterkere er beina.
Beinmassen synker ubønnhørlig etter hvert som vi blir eldre.
6. Blodsukkeret
Normale verdier: Under 6 mmol/liter
På grensen til diabetes: 6-7 mmol/l
Diabetes: Over 7 mmol/l
Disse verdiene gjelder fastende blodsukker - det vil si før du har spist eller drukket. Etter et karbohydratrikt måltid kan blodsukkeret gå opp mot 10 mmol/liter (180 mg/dl). Diabetes diagnostiseres ved to tilfeller av fastende blodsukker over 7, eller ett tilfelle av blodsukker over 11 sammen med andre symptomer på diabetes.
Les også: Diett og trim bedre enn insulin
Hvert år blir mellom 6000 og 7000 nordmenn rammet av diabetes. Mange går rundt med forstadier til diabetes, særlig til livsstilssykdommen type 2-diabetes, uten å være klar over det. Denne diabetestypen rammer flest personer over 40 år samt overvektige.
Les også: Hvordan unngå diabetes 2
Ved å spise sunnere og øke det fysiske aktivitetsnivået, kan du senke blodsukkeret og kanskje forhindre at sykdommen bryter ut. Har du allerede fått diagnosen, kan du minske behovet for medisiner ved å leve sunnere.
Fastlegen kan måle blodsukkeret for deg.
7. Kreft
Omtrent 10.500 nordmenn dør av kreft hver år. Rundt 6000 av disse dør innen ett år fra diagnosetidspunktet.
Det foreligger flere muligheter for å bli testet for kreft. Blodprøver kan fortelle en hel del.
Om lag 25 prosent av alle krefttilfeller blant norske kvinner, er brystkreft. Mammografi kan avsløre både brystkreft og andre sykdommer.
Les også: Slik senker du kreftrisikoen
En såkalt kreftprøve, eller cytologisk prøve, kan avsløre en annen vanlig kreftform blant kvinner: livmorhalskreft. Det anbefales at alle kvinner over 22 år tar slik prøve hvert tredje år, eller oftere om de har plager fra underlivet.
Er du kvinne og frykter at du har arvet en kreftsykdom, kan du også ta en gentest. Les mer om dna-tester på internett her.
Les også: Trening mot brystkreft
Er du mann og har mistanke om prostatakreft, vil en blodprøve gi en forholdsvis sikker indikasjon på om du har sykdommen. Menn bør ta en prostatasjekk dersom en ofte må på toalettet, har smertefull eller treg vannlating eller har mistet vekt uten at de vet hvorfor.
Prostatakreft er den vanligste kreftsykdommen blant menn. Ifølge statistikk fra august 2008 får én av åtte norske menn diagnosen prostatakreft innen de fyller 75 år.
Les også:
Kilder: BT, Pasienthåndboka, Wikipedia
Denne saken ble første gang publisert 14/08 2009, og sist oppdatert 30/04 2017.