Kroppen din oppfatter maksvekten din som idealvekt

– Kroppens idealvekt er din foreløpig høyeste vekt. Signalsystemet i hjernen er laget slik at den ikke aksepterer vekttap uten å iverksette forsvaret, sier Jøran Hjelmesæth.

Han er seksjonsleder og lege ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold og professor ved Universitetet i Oslo.

På sparebluss

Dessverre ser det ut til at denne spareblusseffekten kan vare i mange år etter store vekttap, hvilket gjør det så vanskelig å holde en stabil, lavere vekt over tid.

– Det er vanskelig å si hvor lenge denne effekten vedvarer, men jo lengre du lever med de nye, gode helsevanene, jo lettere kan det i alle fall være å holde på dem, sier han.

Hjelmesæths beste råd for å få slutt på jo-jo-effekten er at du ikke slanker deg i det hele tatt.

Vel å merke hvis du ikke har behov for det.

­– Hvis du er lett overvektig, med en BMI mellom 25 og 29, og ellers er frisk, bør du heller forsøke å holde vekten med et sunt, norsk kosthold og mye fysisk aktivitet. Dette er mye bedre enn å slanke seg, sier han.

Indre motivasjon

Dersom du har fedme eller annen god grunn til vektreduksjon, for eksempel sykdommen diabetes type 2, er det derimot behov for tiltak.

Hjelmesæth anbefaler da at du oppdaterer deg på sunne matvaner, finner din indre motivasjon og legger en veldig konkret strategi for å redusere inntaket av kaloritett, næringsfattig mat og øke det fysiske aktivitetsnivået.

– Gjerne med støtte fra familie, venner og profesjonelle. Husk at det er lett å gå ned i vekt, men utrolig vanskelig å bli der. Du må derfor legge en meget god plan for livsvarig livsstilsendring og alternative planer ved eventuelle tilbakefall, sier han. 

Matbelønninger

Mye av forklaringen på at du gjerne opplever at de samme kiloene kommer på igjen hver gang du har slanket deg, er altså knyttet til biologi og fysiologi.

Kroppen ønsker å holde vekten oppe og oppfatter vekttap som en fare som må motvirkes for en hver pris.

– Appetitten øker, sulten øker i frekvens og styrke og lysten på god mat, belønninger og velvære relatert til mat blir større. Videre avtar mettheten, og kroppen befaler at du skal spise mer kaloritett mat, sier han.

Må spise mindre

Samtidig bruker din nye, lettere kropp mindre energi  både i hvile og ved anstrengelse, og denne spareblusseffekten blir ifølge Hjelmesæth verre ved økende vekttap.

Går du ned ti prosent av vekten din, må du i gjennomsnitt spise 20 prosent færre kalorier for å holde vekten.

– Men det er flere forklaringer på jo jo-slankingen enn den biologiske. Vi bor for det første i et fedmedisponerende samfunn med mange lett tilgjengelige og rimelige kalorifristelser. I tillegg er det slik at gamle vaner alltid er vonde å vende, sier han.

Mister muskelmasse

– Jo jo-slanking forbindes med rask, intensiv slanking der du har gått inn for å miste vekt fort. Ulempen er imidlertid at du også mister enn del muskelmasse, sier klinisk ernæringsfysiolog Ragnhild Lekven Fimreite.

Hun driver egen praksis, ernæringsfysiolog.no, og arbeider ved Haukeland sykehus.

Etter en streng diett, gjerne bestående av mat som avviker mye fra det du vanligvis spiser, går de fleste tilbake til vanlig spisemønster igjen når målet er nådd.

– Men da har du jo også mistet muskelmasse og vil derfor forbrenne mindre enn før. Resultatet blir som regel at du går opp alle kiloene igjen, og gjerne noen ekstra kilo i tillegg, sier hun.

Jo jo-effekten får vi så når en ny kur følger etter en periode, og denne får samme resultat og konsekvenser som den forrige.

Unngå jo jo-slanking

Lekven Fimreite påpeker at det tross alt ikke er selve vektreduksjonen som krever mest arbeid, men det å bevare den nye vekten over tid.

Har du rast ned i vekt på kort tid, vil jobben med å bevare vekten være enda mer krevende.

– Særlig hvis du ikke har lært deg å leve annerledes enn du gjorde før slankekuren din.

Hennes beste råd for å unngå jo jo-slanking er derfor å ikke hoppe på ekstremkurer. Få heller hjelp til å legge om kostholdet ditt og ta tiden til hjelp, sier hun.

Det er særlig to endringer som gir god effekt for de fleste – det å finne frem til en god måltidsrytme og det å sette sammen måltidene på en bedre måte.

– Det er for mange lettere å endre type mat enn mengde mat, sier hun.

Ta tiden til hjelp

Jo jo-en kan få det tyngre og tyngre med å presse vekten din nedover for hver gang du prøver.

Særlig hvis du har kastet deg på ekstreme varianter av slankemetoder.

– Kroppen din blir god på å lagre fett og dårligere på forbrenning, men det er likevel håp. Det gjelder bare å ta tiden til hjelp og kombinere riktig kosthold med fysisk aktivitet. Over tid vil dette fungere, sier hun.

Lekven Fimreite mener det er en god tommelfingerregel at kurer som virker for godt til å være sant gjerne er det, og at jo lengre unna et normalkosthold kuren er, jo mer skeptisk bør du være.

– Det å gå ned åtte kilo på to uker har gjerne flere ulemper enn fordeler, sier hun.

Troen på mirakelet

Lekven Fimreite har inntrykk av at de fleste forstår hva som skal til for å gå ned i vekt, men ikke helt vet hvordan de skal starte opp eller komme i gang.

Vi skjønner at det å spise sunt og være i fysisk aktivitet er beste kur, men vil likevel gjerne tro på mirakelet.

– Vi vil ha enkle løsninger selv om vi innerst inne vet at slankesåper og kremer som skal redusere fettmengden ikke fungerer, sier hun.

Hun skulle derfor ønske det ville bli like vanlig å be om hjelp til vektreduksjon som det er å be om hjelp til å begynne å trene.

– Det er sterke holdepunkter for at trening alene ikke er nok til å oppnå vektreduksjon, og spise gjør vi hver eneste dag. Da er det naturlig at det kan være nødvendig med litt rådgiving også på dette området, sier hun.

Denne saken ble første gang publisert 13/03 2017, og sist oppdatert 30/04 2017.