Relasjon: Bestevenner for alltid?
… Eller bare til den ene finner drømmetypen? Selv om jeg nødig ville innrømme det, håpet jeg på at bestevenninnen min ikke skulle finne kjærligheten.
Helt siden bestisen min en høstdag i 2012 sto på døra mi med en bag i hver hånd og ansiktet oppløst i tårer, var vi uadskillelige. Hun hadde blitt dumpet av typen, og fra den dagen opererte vi tett i tospann. Vi bodde sammen (sov til og med ofte i samme seng), shoppet sammen (og endte som regel med å kjøpe de samme klærne), reiste på ferier sammen, tilbrakte helligdager med hverandres foreldre, festet sammen, og spiste nachos sammen på søndager.
Og noe av det vi gjorde mest, var å jakte på og snakke om gutter. Vi skrev ukentlig lister på hvilke hunks vi drømte om å kline med (ja, jeg vet, flaut å erkjenne nå), hadde «klinering» med gutter begge syntes var kjekke når vi var i utlandet (ok, enda verre), og ranglet mye rundt på byen for å spane etter boys med fine sko og deilige tenner.
Vi elsket singellivet, og det var egentlig ikke så rart: Vi hadde jo hverandre som en true partner in crime døgnet rundt og hele tiden. Hvem trengte kjæreste da?
Les også: Så lang tid tar det å få en ny bestevenn, ifølge vitenskapen
Frykten for å bli byttet ut
Men sjansen fantes selvfølgelig der hele tiden. For at en av oss skulle møte en fyr vi ble forelsket i. Og selv om ingen av oss sa det høyt, var vi begge klar over at det i beste fall ville bety at det tette båndet vårt ble slakkere, og i verste fall føre til at vi kom til å miste hverandre helt.
Det ville rett og slett være klin umulig å opprettholde en så intens relasjon hvis en tredjepart kom inn i bildet og tok den nærmeste plassen.
I det stille ba jeg derfor om at det ikke måtte skje! Jeg ville fortsette å leve akkurat slik vi gjorde: I en fjasete og spennende tilværelse der vi aldri ante hva som kom til å skje på neste fest, ferie eller fredag.
De gangene jeg ante at hinderet, a.k.a drømmetypen hennes, kunne ha dukket opp, anså jeg situasjonen som ekstremt truende. Så når hun konkluderte med at det ikke kom til å bli noe seriøst med en hun datet, bedyret jeg at «det var synd», imens jeg inni meg pustet lettet ut over at vennskapet og det festlige livet mitt ikke skulle gå i grus.
Samtidig som jeg ikke klarte å kvele disse tankene, fikk jeg en litt vondt smak i munnen av å tenke dem. Jeg følte meg ambivalent: Selv som jeg unte henne all lykken i verden, gjorde jeg samtidig ikke det. Og var ikke det slemt og egoistisk av meg, egentlig, å håpe på at hun ikke skulle finne kjærligheten fordi jeg ville ha henne for meg selv? Betydde det at jeg var et forferdelig menneske?
Les også: Ti dager, ti Tinder-dates
Psykologisk rådgiver Johanne Rogndal ved Institutt for Psykologisk Rådgivning, synes ikke det.
– Jeg tror ikke det er uvanlig å kjenne på disse følelsene. Det du beskriver høres ut som en opplevelse av sjalusi, der du på den ene siden føler glede av å være sammen med venninnen din og unner henne alt godt, og på den andre siden kjenner en frykt når du må dele henne med en annen. Det er helt naturlig, og et signal om at dette er en person som er viktig for deg. Mennesket er født til å knytte seg til andre, og relasjoner er noe av det viktigste for oss gjennom livet – samtidig som det også kan være noe av det vanskeligste, fordi det er i nære relasjoner vi gjør oss sårbare, forklarer hun.
Lettet på sløret
Fem tips til hvordan du håndterer at bestevenninnen din får seg kjæreste
- Identifiser hvilke følelser situasjonen vekker i deg og spør deg selv hva det handler om. Hvis du kjenner frykt for å bli byttet ut kan det sette i gang kroppens alarmsystem og påvirke din evne til å handle rasjonelt, og derfor er det viktig å skru på tenkehjernen før du handler.
- Kommuniser tydelig og vennlig med henne. Fortell hva du føler og hvilke behov du har for å føle deg trygg på vennskapsrelasjonen.
- Fokuser på det som er unikt for vennskapet deres og de tingene bare en venninne kan bidra med.
- Vis interesse for ham og dem som par, og forsøk å uttrykke glede på deres vegne.
- Ta initiativ. Send meldinger og ring for å vise at du fremdeles tenker på henne og foreslå at dere to eller tre skal finne på ting – uten å kreve at dere må sees like ofte som før.
Kilde: Psykologisk rådgiver Johanne Rogndal
Jeg skjønte at jeg måtte prøve å kvitte meg med den skambelagte følelsen, så en dag sa jeg det til henne, jeg. Rett ut: At jeg unte henne å finne kjærligheten, men at jeg samtidig syntes tanken på det var skummel, fordi jeg var redd for hvordan det kom til å påvirke vennskapet vårt. Og jeg ble mildt sagt lettet over responsen: Det viste seg nemlig at hun gikk og følte på akkurat det samme!
Rogndal tror det er viktig å ikke kvele følelsen i en slik situasjon.
– Det er både emosjonsregulerende og skamreduserende å forholde seg til følelsen fremfor å prøve å undertrykke den, så det første man bør gjøre er å erkjenne for seg selv hva det handler om. Spør deg selv om hvilken følelser som vekkes i deg og hvordan de påvirker deg: Handler det om frykten for å miste? Eller vekkes kanskje en sorg over at de skal ha noe som du ønsker deg, men ikke har? Påvirker det selvfølelsen din, eller måte du behandler venninnen din på?
Før du tar en prat med henne, bør du tenke over hvordan du kommuniserer, både verbalt og nonverbalt, råder eksperten.
– Hvis du reagerer med å trekke deg unna i sorg eller skam, kan det være at hun oppfatter det som en avvisning. Eller kanskje du signaliserer sinne når du egentlig er redd? Prøv å gi uttrykk for hva du trenger av henne. Kanskje holder det bare å høre at hun fremdeles har behov for deg selv om hun får seg kjæreste? Tenk over hvordan du hadde ønsket å bli møtt dersom du var i hennes situasjon, og hvordan du vil fremstå etter at du har tatt det opp med henne: aggressiv og bitter, eller reflektert og vennlig? Og ikke ta for gitt at hun automatisk forstår hvordan du opplever situasjonen, sier Rogndal.
Gutten på Blindern
Det som måtte skje skjedde selvfølgelig til slutt: Vinteren 2015 traff venninnen min en fyr på Blindern. Han hadde krøllete hår, morsom dialekt og kul sykkel. Han lo av de samme hundevideoene som henne, var visstnok helt rå til å kline, og hadde fascinerende stor peiling på alt fra mat til geologi, friluftsliv og planter. Og hun var mer fnisete enn ellers og sjeldnere hjemme i leiligheten.
Hva er sjalusi?
Sjalusi er en sammensatt tilstand som kan omfatte flere følelser: frykt, sinne, sorg, skam, indre uro og fortvilelse, knyttet til en subjektiv opplevelse av krenkelse ved at en annen person enn en selv får oppmerksomhet og interesse.
Det er en grunnleggende reaksjonsform som finnes både hos pattedyr, fugler og mennesker. Sjalusi kan handle om en forestilt eller reell trussel mot en relasjon man verdsetter. For noen kan sjalusien gi utslag i kroppslige fornemmelser, lignende de man kjenner når man er opprørt: hjertebank, muskelspenninger og økt kroppstemperatur.
Dette er kroppslige responser som forbereder deg på kamp eller flukt, og i tillegg kan inhiberende følelser som skam komme i tillegg, og gjøre at man trekker seg unna og skylder på seg selv. «Jeg er redd, men tør ikke erkjenne det, så jeg skylder på meg selv isteden».
Kilder: Snl.no og psykologisk rådgiver Johanne Rogndal.
Jeg vet ikke om det kom av at jeg selv datet en fyr på det tidspunktet, at vi hadde snakket om det på forhånd, eller at den nye flammen hennes viste seg å være en kul fyr jeg kom godt overens med som gjorde at jeg ikke syntes det var på langt nær så ille som jeg hadde fryktet.
Selv om det stakk litt i magen et par ganger, når de to hadde latterkrampe på rommet eller når Instagram-feeden hennes ble fylt av flere og flere bilder av ham, og færre og færre av meg, klarte jeg å glede meg på hennes vegne. Hun tok seg fremdeles tid til meg, og som par var de to dessuten supersosiale.
Rogndal tror gjerne det ofte er sånn: At vi krisemaksimerer i forkant og at frykten er verre enn realiteten. Samtidig er det ikke unaturlig at vennskapet preges av det nye forholdet, i større eller mindre grad.
– Det kan nok være sånn at opplevelsen av nærhet i en relasjon kan føles svakere for den ene i perioden etter at venninnen har fått seg kjæreste, fordi den nye kjæresten tar mer av oppmerksomheten hennes og hun kanskje ikke er like god på å vise at hun fremdeles bryr seg.
Rogndal råder dem som befinner seg i samme situasjon som jeg gjorde til å være rause, og samtidig ta ansvar for egen lykke.
– Jeg anbefaler å prøve og signalisere til venninnen din at du ønsker henne alt godt. Senere er det kanskje du som er i et nytt forhold, og som ønsker at venninnen din gleder seg sammen med deg. Samtidig er det lurt å tenke over hva du trenger i denne situasjonen, og hva som kan gi deg glede og overskudd uavhengig av dette vennskapet. Har du flere gode venner som du kan bruke litt mer tid på nå? Eller kanskje du kan finne aktiviteter som gir deg energi og rette oppmerksomhet mot dem?
Fra to til fire
Hvordan bevare vennskapet når begge er i forhold?
- Finn en balanse mellom kjæreste-tid, venninne-tid og alle fire-tid. Gi dere selv og det andre paret rom, samtidig som du våger å ta plass som venninne.
- Prøv å finne aktiviteter eller temaer som begge par er interessert i, men by også gjerne på deg selv ved å bli med på noe typen til venninnen din liker å gjøre. Det kan både være spennende, berikende og sørge for at dere skaper et sterkere bånd.
- Ikke forvent at din og hennes kjæreste skal bli bestevenner. Dere kan vel ha det hyggelig likevel?
Bare et snaut halvår etter at bestevenninnen min traff sin drømmemann, fant jeg min også. Det var jo beleilig, ettersom vi da igjen var i samme livssituasjon og kunne basere vennskapet vårt på det.
Hadde jeg forblitt singel, hadde jeg garantert følt mer på at det ikke lenger var en selvfølge at vi to dro på ferie sammen, at hun hadde en annen å ligge i skje med på søndager og at det var han, og ikke jeg, som ble med foreldrene hennes på hytteturer. Men selv om det hele løste seg overraskende smidig og vennskapet vårt besto kjæresteprøven med glans, kan jeg fremdeles savne tiden da vi hang sammen som erteris.
– Det kan være nyttig å huske på at graden av nærhet i relasjoner varierer. At man har mindre kontakt i én fase av livet, trenger ikke å bety at det alltid vil være sånn. Kanskje kan opplevelsen av nærhet i venninnerelasjonen forenes på et senere tidspunkt, uten at man trenger å bli singel igjen for å oppnå det, påpeker Rogndal, og fortsetter:
– Men akkurat som at hver og en av oss forandrer oss med tiden og livssituasjonen, så endrer også relasjonene våre seg. Det er naturlig. Da vil det gjerne være sånn at i det minste noen aspekter forandrer seg til det bedre, og da er det lurt å prøve å legge merke til og fokusere på dem.
Hun har selvfølgelig rett. Og det er jo heller ikke sånn at jeg hadde villet at vi to fortsatt skulle bodd i kollektiv og fjasa rundt på byen når vi bikker førti. Derfor er jeg først og fremst sjukt glad for at vi nøt de unge singelårene i så stor grad som vi gjorde, og at vi fremdeles møtes ukentlig og tekster hver bidige dag – selv nå som vi begge har samboere og er stasjonert i hver vår bydel.
Nå er jeg bare redd for at hun skal få en jobb på andre siden av jorda eller bli overtalt av typen sin til å flytte til vestlandet. Men kjærlighetsfylte relasjoner eksisterer jo ikke uten risikoen for at de en dag kan ta slutt – tross alt.