Trøbbel i lykkeland

Tenk om alt går til helvete igjen? "Thomas" føler seg fanget. I fem år har han levd sammen med lykkepillene.

De to siste årene har psyken vært stabil, og nå er han livredd for å bli deprimert hvis han slutter. For livet var et helvete da Thomas var 18 år.

De første symptomene på depresjon fikk han allerede som 12-åring etter å ha fått påvist en kronisk magesykdom.

Han var mye alene. Og mye deppa. Men det var først i tredje klasse på videregående at alt krasjet. Han var 18 og orket ikke lenger å gå på skolen. I stedet lå han hjemme i senga og syntes synd på seg selv.

- Jeg meldte meg helt ut sosialt. Jeg forandret døgnrytme og tenkte ikke på verken mat eller hygiene, sier Thomas.

Til slutt oppsøkte han fastlegen sin, og snart gikk han til en psykiater som ga ham diagnosen manisk depressiv - og antidepressiva.

Samtidig utviklet Thomas et tungt rusmisbruk. Om svettetoktene, hodepinen, «støtene» under huden, rykningene og kvalmefølelsen skyldtes lykkepillene eller narkotikaen, vet han ikke, men alt er påviste bivirkninger av lykkepiller.

- Det gikk så langt at jeg prøvde å ta mitt eget liv. I desember 2004 ble jeg innlagt på en rusinstitusjon hvor jeg fikk intensiv terapeutisk behandling i ett år, sier Thomas.

Først da fikk han livet på stell.

- Jeg jobbet pokker så mye med meg selv, og nå klarer jeg å takle motstand uten å knekke sammen, sier Thomas.

- Hvordan har du det i dag på en skala fra én til ti?

- Åtte, svarer han. Med lykkepiller.

Lykke på boks

I lykkelandet Norge - i en årrekke kåret til verdens beste land å bo i - viser tall fra Reseptregisteret at 273 000 personer hentet ut minst ett legemiddel mot depresjon i 2006. To tredeler av disse er kvinner, og bruken øker i takt med alderen. Hvorfor er vi så ulykkelige?

- I den moderne, vestlige verden tror vi at vi blir lykkelige bare vi får alle tingene vi ønsker oss. Om det så er penger, eiendom, bil, status eller oppmerksomhet utenfra. Problemet er bare at disse behovene er umulige å dekke. Vi får aldri nok. Vi trenger å begrense oppfatningen vår om hva tingene gjør for oss, sier filosof Einar Øverenget, som har skrevet boka "Lykkens filosofi".

- De gamle grekerne definerte lykke som «opplevelse av autoritet i eget liv». Som mestring, å klare ting selv, sier Einar, og viser til hvor overlykkelig datteren hans ble da hun som liten fikk spise tomatsuppen sin selv.

Så tar han et skråblikk til lykkepillen og spør: - Hvem er det som mestrer livet når du tar lykkepillen? Medisinen eller deg?

- Da jeg gikk på lykkepillene, tenkte jeg ofte «er det meg eller medisinen som føler dette?» Jeg visste ikke hvem jeg var uten pillene og gruet meg for å slutte. Da ville jeg jo se hvordan jeg egentlig var, sier "Kjersti" (23).

Hun og vennene "Rebecca" og Thomas har alle vært langt nede på grunn av depresjon.

- Da jeg sluttet, måtte jeg bli kjent med meg selv på nytt. Jeg tenker fremdeles: «Hva slags følelse er det?» ler Kjersti.

Hun var bare 15 år gammel da hun fikk resepten. Antageligvis ble hun deprimert i forbindelse med kyssesyken et år tidligere. Med ett forvandlet den skoleflinke og musikkglade jenta seg til «hun rare som aldri blir med på noe, og som bare gråter og sovner hele tiden».

- Jeg orket ikke å skifte tv-kanal engang, selv om fjernkontrollen lå ved siden av meg i senga, sier Kjersti.

Til slutt fikk hun en psykolog gjennom PP-tjenesten og resept på lykkepiller.

- Da legen ga meg pillene, trodde jeg at pillene skulle gjøre meg frisk og glad med en gang. Men slik gikk det ikke, sier Kjersti.

Da hun sluttet i 2005, ble hun gørrsyk og lå med abstinenser nærmest som en narkoman i tre uker. Hun var kvalm og svimmel og kaldsvettet.

Samtaleterapi må til

- Pillene fjerner ikke problemene, de skyver dem bare under teppet, sier professor i Farmakologi ved Universitetet i Oslo, Ivar Aursnes. Han mener effekten av lykkepiller er oppskrytt.

- Kun tre av tjue brukere kan regne med å ha nytte av behandlingen.

Aursnes viser til to kliniske forsøk der en gruppe deprimerte ble satt på lykkepiller, mens en annen gruppe fikk «narrepiller» (placebo).

I den første testen mente 46 prosent av dem som fikk narrepillene at de følte seg bedre, mens 61 prosent av dem som fikk lykkepiller gjorde det samme. I det andre eksperimentet oppga 15 prosent at de følte seg bedre av narrepillene, mens 30 prosent av forsøkspersonene på lykkepiller følte seg bedre.

- Antidepressiva bør brukes langt mindre, spesielt av yngre, fordi det er økt selvmordsrisiko hos unge som tar lykkepiller. Antidepressiva kan fremkalle selvmordstanker selv hos friske mennesker, påpeker professoren.

For to år siden gikk Statens Legemiddelverk ut og anbefalte sterk tilbakeholdenhet i bruken av antidepressiva blant unge. Lykkepiller kan nemlig løfte tiltaksløse, unge pasienter opp av den dypeste dalen og gi krefter nok til å «orke» å utføre et eventuelt selvmord. Likevel ser man at relativt mange i alderen 15 til 19 år bruker lykkepiller.

I 2004 fikk over to prosent av jentene i denne aldersgruppen resept. Kjersti var 15 og Thomas 18.

- Lykkepillene var helt nødvendige for at jeg skulle makte å gjennomføre samtaleterapien. Men hadde jeg fått tilbud om intensiv gruppeterapi tidligere, hadde jeg aldri brukt medisiner så lenge, sier Kjersti.

Trespannet er enige. Lykkepiller alene kurerer ikke depresjon, men fungerer godt som supplement til annen behandling.

- Ved milde depresjoner skal ikke antidepressiva være førstevalget. Samtaleterapi skal anbefales først, sier Kristin Thorseng Kvande, seniorrådgiver ved Statens legemiddelverk.

Det er de som sikrer at alle legemidler i Norge har god kvalitet og er trygge å bruke. Når noen får utskrevet lykkepiller, skal de samtidig få tilbud om samtaleterapi. Et krav som ikke alltid overholdes.

- Folk vi har snakket med, sier at de aldri fikk tilbud om noe annet enn piller, sier Thorseng Kvande.

For mye piller

- På samme måte som en god kirurg vet når han skal la kniven ligge, skal en god lege vite når pasienten har det bedre uten piller, sier Helge Refsum, avdelingsoverlege og professor ved psykofarmakologisk avdeling ved Diakonhjemmet sykehus. Han mener det er for mye prøving og feiling ved dosering av lykkepiller.

- Tenk om vi alle skulle brukt samme briller, poengterer han.

Etter å ha målt medisinmengden i blodet til 83 etniske nordmenn som gikk på lykkepillene Cipramil og Cipralex, fant Refsum at hele 25 prosent overmedisineres.Dette fordi 25 prosent etniske nordmenn omsetter antidepressiva saktere enn resten.

De får dermed dobbelt så kraftig effekt og dobbel risiko for bivirkninger.

- Over halvparten av de som går på lykkepiller bruker disse merkene. Hvis en deprimert pasient ikke vil stå opp om morgenen, kan det ha to forklaringer:

Enten er han ordentlig deprimert, eller så kan han være overmedisinert, sier Refsum.

En liten blodprøve er alt som skal til for å finne ut om man er blant firedelen av befolkningen som står i fare for å overmedisineres.

- Listen over vanlige bivirkninger er lang: kvalme, magesmerter, tretthet, svimmelhet, lystproblemer, potensproblemer og manglende orgasme.

Muskelsmerter, kramper, forvirring og hallusinasjoner er blant de mer sjeldne, sier Refsum.

- Er det verdt å ta lykkepiller når de har så mange bivirkninger?

- Alle legemidler som virker, har bivirkninger. Det blir en avveining av hvor plaget man er og hvor kraftige bivirkningene er, sier Refsum.

Han råder uansett alle pasienter med alvorlige depresjoner til å bruke antidepressiva i minst et halvt år.

- Alvorlig depresjon skader hjernen og bør behandles. Mange som slutter på medisiner får tilbakefall og ender med å bli sykere enn de var.

Likegyldig liv

Rebecca (28) sluttet med lykkepiller etter to måneder. Hun følte ingenting lenger.

- Jeg, som for eksempel alltid hadde elsket julen, gledet meg ikke over noen ting!

I tillegg begynte hun å klø som besatt, hun fikk mareritt, panikkangst og turte ikke være hjemme alene.

- Jeg prøvde bare ett merke, for jeg ville ikke bli en medisinsk forsøkskanin.

Rebecca forteller om vanskelige opplevelser som liten. Hun ble oppfattet som et alvorlig barn og ble mobbet på skolen. Da hun ble 17, lammet angsten henne så kraftig at hun verken klarte å gå på skolen eller i butikken, og hun søkte hjelp hos PP-tjenesten.

I begynnelsen av 20-årene ble hun skilt, og hun fortrengte påkjenningen ved å jobbe 70 timer i uka. Da hun gikk til legen med hodevondt, konkluderte legen med at hun var alvorlig deprimert og tilbød antidepressiva og behandling.

Rebecca protesterte kraftig. Lillesøsteren hennes fikk nemlig lykkepiller som 13-åring, og med dem store problemer i form av epileptiske anfall og uforklarlige besvimelser.

- Jeg ville ikke innrømme at jeg var psykisk syk og takket nei. Men etter tre-fire måneder orket jeg ikke stå opp, kle på meg, smøre brødskiva eller dusje. Jeg klarte ikke å ta et eneste valg og begynte med piller, sier Rebecca.

Legen sa at bivirkningene ville gå over, men Rebecca fikset ikke å være slik lykkepillene gjorde henne.

- Humøret mitt lå på det jevne hele tiden. Etter hvert savnet jeg de få oppturene jeg hadde hatt før.

For henne ble løsningen individuell samtaleterapi og gruppeterapi hos Distriktspsykiatrisk senter samt samtaler med sexolog.

Thomas og Kjersti nikker. Livet på pillen er flatt. Platt. Følelsesløst.

- Sånn er det, sier Thomas og tegner en bølge med en strek tvers gjennom. Aldri ordentlig happy eller ordentlig sint. Bare nøytralt og greit.

- Jeg har hørt at mange oppsøker kick som å kjøre inn i en fjellvegg, bare for å føle noe, sier Rebecca.

- Du blir ikke ordentlig forelsket heller. Det bobler ikke i magen på samme måte, sier Thomas.

- Hvorfor velger du å gå på lykkepiller, da?

- Fordi alternativet er så mye verre, sier han.

Pillekrangel

Det er lett å bli forvirret. De lærde tolker kliniske forsøk med lykkepiller ulikt og strides om effekt, overmedisinering og bivirkninger.

- Moderne antidepressiva er det største medisinske fremskrittet de siste 15 årene, sier Lars Tanum, sjef ved avdeling for psykiatrisk forskning og undervisning ved Diakonhjemmet sykehus i Oslo.

Han tror likevel at en av fem som får lykkepiller, aldri burde fått dem.

- Lykkepiller virker best på dem som ikke forstår hvorfor de er deprimerte. Når folk blir deprimerte som følge av tapsopplevelser, bør legene være tilbakeholdne med å skrive ut medisin, sier Tanum.

Han tror lykkepiller kan hjelpe pasienter med spiseproblemer, kleptomane og folk som er avhengige av spill og sex. Samt utagerende hissigpropper.

- Pillene motvirker uønsket impulsivitet og aggressivitet, forklarer han.

På den andre siden har man dem som hater lykkepillene.

- Å bruke lykkepiller gjør det samme med hjernen som å bli lobotomert. Ingen bør bruke medikamentene, hevder psykolog Ellen Kolsrud Finnøy i boka "Dødelig terapi", som kom ut for sju år siden.

Hun er en av få som praktiserer medikamentforbud i behandlingen av deprimerte.

- Lykkepiller gjør folk sløvere. Pillene virker deaktiverende på de sentrale delene av hjernen, som bør være aktive når man jobber med å få innsikt og forståelse av egen situasjon.

Professor Helge Refsum mener bare en tredel av pasientene opplever terapisvikt.

- At leger tyr til reseptblokka litt for fort, har med tidsbruk og ressurser å gjøre. Og ofte forlanger pasientene å få lykkepiller, sier Refsum.

Han råder spesielt unge til å prøve fysisk trening og samtaleterapi før lykkepiller.

En god slutt

- Det var samtaleterapien og ikke pillene som gjorde oss friske!

I dag har Kjersti og Rebecca det så bra som de aldri har hatt det. Endelig lever de. Tankene og følelsene er ekte. Erlend håper at han snart slipper ut av pillefengselet og mestrer livet uten antidepressiva.

- Å ha et trygt, velfungerende liv med overskudd til å gjøre det jeg liker, å finne glede i de tingene, er lykke for meg, sier Thomas. Å være psykisk syk endrer lykkeperspektivet.

- Friske mennesker har ikke opplevd den maktesløsheten det er ikke å orke å ta tannkrem på tannbørsten, sier Rebecca.

- Å våkne en morgen å vite at jeg kan fungere en hel dag uten å være totalt vrak på ettermiddagen, er hverdagslykke for meg, sier Kjersti.

Denne saken ble første gang publisert 15/06 2008, og sist oppdatert 30/04 2017.