Sosial angst
Sjekk om du har sosial angst
Må ikke forveksles med ekstrem sjenerthet eller introversjon.
Sosial angst er mye mer enn å være sjenert i et selskap eller nervøs før et jobbintervju.
- Sosial angst er en vanlig psykisk lidelse som dreier seg om at man blir overdrevent engstelig for andres blikk og andres tilstedeværelse. Muligheten for å dumme seg ut, komme i forlegenhet eller å få kritikk, blir så overveldende at alle krefter settes inn på å unngå dette, sier psykolog Ove Heradstveit, leder for hjelptilhjelp.no.
Det vil si at man går rundt med en gnagende angstfølelse, en følelse av at noe fryktelig kan skje, vondt i magen, man «gruer» seg til sosiale situasjoner, særlig der hvor man selv kommer i fokus, og man prøver så langt som mulig å unngå å ta sjanser sosialt.
Hva er sosial angst?
Sosial angst er en psykiatrisk lidelse som omfatter en intens frykt for visse sosiale situasjoner. Dette er som oftest situasjoner som er ukjente og der utfallet er uvisst og der vi samtidig vet at vi kommer til å bli observert og evaluert av andre. Disse situasjonene kan oppfattes som så skremmende at man blir fylt av angst bare av å tenke på dem. Man prøver å unngå de angstrelaterte situasjonene for enhver pris. Man prøver å unngå de angstrelaterte situasjonene til enhver pris. Eksponering for slike situasjoner forårsaker nesten uten unntak angst, noe som igjen kan resultere i situasjonelt betingede eller predisponerte panikkanfall.
Kilde: oslopsykologene.no
- Det er derfor en psykisk lidelse som virker ødeleggende inn på dagliglivet, på sosiale relasjoner, og som gir en svekket livskvalitet. I tillegg kan sosial angst øke sjansene for å få andre psykiske lidelser, som depresjon eller rusavhengighet, sier Heradstveit.
Bare sjenert eller innadvendt
Høysensitivitet er ikke det samme som angst eller det å være innadvendt. Dersom man bare er sjenert eller innadvendt er ikke det noe man trenger å ta så tungt.
Det er helt normalt, og ikke noe man trenger å søke hjelp i forhold til.
- Hvis du er tror at du bare er innadvendt av type, kan man vel kanskje litt spissformulert si at da har du sannsynligvis ikke sosial angst. Om du derimot kjenner deg plaget i hverdagen og mistenker at du kan ha sosial angst vil det være lurt å søke hjelp, sier Heradstveit.
Er man av den innadvendte typen vil man gjerne ikke like å få så mye oppmerksomhet, man trivest godt i eget selskap eller i mindre grupper, og man samler krefter når man er for seg selv i fred og ro.
Ofte trenger man litt tid på å bli trygg blant ukjente mennesker, men samtidig har man ikke den gjennomgripende angsten for å kunne komme i forlegenhet.
Les også: Kjennetegnene på høysensitivitet
Ekstrem sjenerthet
- Sjenerte er, i likhet med de med sosial angst, redde for hva andre tenker om dem, men det fører ikke til slik ekstrem frykt for og unngåelse av sosiale situasjoner som hos dem med sosial angst, forklarer psykolog Karl Bang med praksis i Oslo.
Det finnes imidlertid finnes to grupper av sjenerte, ifølge Bang.
- Noen, i likhet med de med sosial angst, har frykt for sosiale situasjoner og unngår dem (men i mindre grad enn dem med sosial angst). Andre sjenerte har ikke slik frykt og unngåelsesatferd.
- Hvis man altså sammenligner dem med sosial angst med den førstnevnte gruppen av sjenerte, må man si at sosial angst er ekstrem sjenerthet. Hvis man sammenligner dem med den sistnevnte gruppen, må man si at det er to helt forskjellige tilstander, sier Bang.
Ekstrem introversjon
- Ekstrem grad av introversjon er heller ikke en diagnose, og bør heller ikke regnes som en sykelig tilstand, selv om ekstroversjon (utadvendthet) er et ideal i vårt samfunn, og stor grad av introversjon er lite akseptert, sier Bang.
«Behandlingen» for innadvendthet som er litt sterkere enn det som er vanlig, er å akseptere seg selv som man er, og finne en livsstil som passer med det, og ikke med samfunnets krav til at man alltid skal være «utadvendt», blir vi fortalt.
- Introverte personer er ikke redde for sosial kontakt, og de prøver ikke å unngå den for enhver pris, og de er ikke spesielt redde for at andre skal tenke dårlig om dem. De ønsker sosial kontakt, men bare i litt mindre mengder og mindre intenst enn de mer utadvendte, sier Bang.
Ekstroversjon og introversjon har også noe med nervesystemets robusthet og følsomhet å gjøre, blir vi forklart.
Ekstroverte trives i støyende omgivelser med masse stimuli (som klasserom og støyende fester), mens introverte synes slike omgivelser er plagsomme.
Les mer om angst og andre psykiske lidelser i Helseleksikonet.
Sosial angst test
Psykolog Karl Bang har oversatt og bearbeidet flere selvutfyllingstester. Vi har valgt å gjengi en av disse her, Kort sosial angst-skala (Brief Social Phobia Scale), som måler grad av angst, unngåelse og fysiologiske reaksjoner ved sosial angst.
For selvutfyllingstester (til forskjell fra et intervju som en terapeut gjør med deg), merk deg at en lav skåre kan (men behøver ikke) tyde på at man prøver å skjule for seg selv at man har symptomene, og en lav skåre kan (men behøver ikke) tyde på at man overdriver symptomene sine litt.
- Derfor er selvutfyllingstester bare en indikasjon på at du kan ha nytte av eller bør søke behandling. Om du faktisk bør søke eller kan ha nytte av behandling, avhenger av om symptomene ødelegger livet for deg selv og andre. En terapeut kan hjelpe deg til å finne ut av det, hvis du ikke er sikker på det selv, sier Bang.
Hvis du er god i engelsk, kan du ta testene online, da unngår du mulige unøyaktigheter i oversettelsen av testen, og du får den skåret online.
Instruks: Tidsperioden er siste uke.
Del 1 Frykt og unngåelse
Med «frykt» menes at man føler frykt før og/eller under situasjonen. Med «unngåelse» menes at man unngår situasjonen fordi man frykter den (lar være å gå i selskapet, ringer og sier at man er syk den dagen man skulle holdt en presentasjon på jobben, lar være å ta buss etc.)
1. Snakke offentlig eller med andre til stede
Frykt: | Unngåelse: |
0 Ingen | 0 Aldri |
1 Mild | 1 Sjelden |
2 Moderat | 2 Av og til |
3 Alvorlig | 3 Hyppig |
4 Ekstremt | 4 Alltid |
2. Snakke til folk i autoritetsposisjon
Frykt: | Unngåelse: |
0 Ingen | 0 Aldri |
1 Mild | 1 Sjelden |
2 Moderat | 2 Av og til |
3 Alvorlig | 3 Hyppig |
4 Ekstremt | 4 Alltid |
3. Snakke til fremmede
Frykt: | Unngåelse: |
0 Ingen | 0 Aldri |
1 Mild | 1 Sjelden |
2 Moderat | 2 Av og til |
3 Alvorlig | 3 Hyppig |
4 Ekstremt | 4 Alltid |
4. Bli satt i forlegenhet eller ydmyket
Frykt: | Unngåelse: |
0 Ingen | 0 Aldri |
1 Mild | 1 Sjelden |
2 Moderat | 2 Av og til |
3 Alvorlig | 3 Hyppig |
4 Ekstremt | 4 Alltid |
5. Bli kritisert
Frykt: | Unngåelse: |
0 Ingen | 0 Aldri |
1 Mild | 1 Sjelden |
2 Moderat | 2 Av og til |
3 Alvorlig | 3 Hyppig |
4 Ekstremt | 4 Alltid |
6. Sosiale sammenkomster, selskaper
Frykt: | Unngåelse: |
0 Ingen | 0 Aldri |
1 Mild | 1 Sjelden |
2 Moderat | 2 Av og til |
3 Alvorlig | 3 Hyppig |
4 Ekstremt | 4 Alltid |
7. Gjøre noe mens andre ser på (gjelder ikke snakke)
Frykt: | Unngåelse: |
0 Ingen | 0 Aldri |
1 Mild | 1 Sjelden |
2 Moderat | 2 Av og til |
3 Alvorlig | 3 Hyppig |
4 Ekstremt | 4 Alltid |
Del 2. Fysiologisk
Når du er i situasjoner som medfører kontakt med andre, eller når du tenker på slike situasjoner, opplever du da følgende symptomer med hvilken styrke?
8. Rødming
0 Ingen |
1 Mild |
2 Moderat |
3 Alvorlig |
4 Ekstremt |
9. Hjertebank
0 Ingen |
1 Mild |
2 Moderat |
3 Alvorlig |
4 Ekstremt |
10. Skjelving
0 Ingen |
1 Mild |
2 Moderat |
3 Alvorlig |
4 Ekstremt |
11. Svetting
0 Ingen |
1 Mild |
2 Moderat |
3 Alvorlig |
4 Ekstremt |
Skåringsveiledning
Man kan telle sammen skårene for henholdsvis Frykt og Unngåelse. Hvis den siste er like stor som, eller større enn, den første, kan det være tegn på at man er inne i en uheldig utvikling, og bør søke hjelp - hvis totalskåren tilsier det (se nedenfor).
Diagnosen sosial fobi bør overveies ved en sumskåre på 20 eller mer. Klart behandlingstrengende er pasienter med sumskåre på 35 eller mer.