– Snakk om det som er vanskelig

Den sommeren Liv Signe Navarsete var ei bondejente på 16 hjemme på familiegården i Sogndal, betrodde hun bestevenninnen at hun aldri skulle gifte seg med en bonde. Bønder måtte jo alltid jobbe.

Etablert på rekordtid

Tre år senere var hun gift med en gårdbruker og ventet barn. Hun hadde gått på gymnaset i Sogndal, møtt sin mann, giftet seg og fikk to barn før hun fylte 21.

Familien hadde et godt liv mens jentene var små. De bodde fritt og vakkert, i en trivelig bygd med gode naboer. Døtrene trivdes, gikk på skolen og hadde venner.

Å være bondekone og mor var fint. Liv Signe lagde mat, saftet og syltet, og sydde mye av klærne deres selv. Og hun jobbet med fjøs og jord også.

Mannen døde

- Da jentene ble litt større, gikk jeg så smått ut i jobb igjen og planla mer utdannelse, forteller hun.

33 år gammel ble Liv Signe enke. Mannen Odd døde av et massivt hjerteinfarkt.

Han hadde hanglet litt den sommeren, vært litt sliten, liksom, og hun hadde fått ham til å ta en tur til legen. Der gjennomgikk han en rekke undersøkelser og fikk beskjed om at han var helt frisk.

Bare et par uker etter var han død.

Folk brydde seg

- Jeg var overveldet av sorg og savn, og hadde et fjøs fullt av kuer som skulle kalve. Det var kaos både inne i hodet mitt og på gården. Men folk stilte opp og hjalp meg.

Den første tiden var veldig hektisk, men vi kom gjennom det. Kanskje fordi vi er en familie som snakker sammen når vonde ting skjer, og støtter hverandre.

- For meg er det veldig viktig å kunne snakke. Sorgen blir lettere å bære da. Etterpå har jeg tenkt mye på hvor viktig det er å leve i et samfunn der folk bryr seg også når det skjer vonde og vanskelige ting.

Ville ikke gi slipp på gården

Hva skulle hun nå gjøre? Døtrene var 13 og 14 år gamle, og gården var for mye for ett menneske.

- En episode har brent seg fast. En dag jeg sto og lagde middag, kom yngstejenta inn på kjøkkenet og gråt. Hun lurte på når vi skulle flytte. Hun hadde nok fått signaler utenfra om at dette kunne jeg umulig klare alene. Med ett skjønte jeg hva gården betydde for meg, og ikke minst hvor viktig det var at jentene skulle få fortsette å bo i hjemmet sitt. Jeg var fast bestemt på å klare det, selv om jeg ikke visste hvordan.

Lærerik tid

Det ble mye å sette seg inn i. Liv Signe fikk etter hvert ansatt en avløser. Mannen hennes hadde vært regnskapsfører for gården og ordnet alt det økonomiske. Det måtte hun også lære seg.

- Men jeg lærte mye i de årene også. Erfaringer som har vært nyttige senere i livet. Jeg var fast bestemt på ikke å være så mye borte først. Da jentene ble litt eldre og opptatt av egne skolevalg og utdannelse, ble det lettere.

Gårdbruker nummer to

16. mai i år giftet Liv Signe seg med gårdbruker nummer to. Lars Petter Nesse (55) har vært samboeren hennes siden 2000. Han har gård, driver som driftssjef i det interkommunale avfallsselskapet og er varaordfører i Lærdal.

- Nå er hjemstedet vårt gården til Lars Petter, i Lærdal, nabobygda til Sogndal. Der vi bor sammen med katten Baltazar.

Det vil si, jeg bor mest i Oslo i uken, mens Hans Petter klapper katten og tar seg av gården. Han har mye å gjøre, han også. Men nå dyrker vi poteter, og de klarer seg fint alene noen dager. Så rett som det er tar han turen hit til Oslo også.

- Sterkt å bli bestemor

Liv Signes to døtre har bosatt seg forskjellige steder i landet. Margunn (30) bor i Oslo, og Wenche (29) bor på Sotra. Barnebarnet Markus (4), sønnen til Wenche, er hennes store glede og stolthet.

Den dagen Liv Signe holdt Markus i armene sine første gang, opplevde hun en helt spesiell lykkefølelse.

- Det var flott å bli bestemor. Jeg var ikke forberedt på at det skulle bli en så sterk opplevelse.

Politisk par

Det var gjennom organisasjonsarbeid hun møtte Lars Petter, som også var politisk aktiv. De to traff hverandre på møter og fant ut at de likte å snakke sammen. De hadde mye til felles. Begge var alene, hadde gård og barn. Han en sønn, hun to døtre.

Siden 2000 har de vært samboere. På skuddårsaften i år tok Liv Signe like godt og fridde. Nå er de gift.

- Han hadde nok aldri fått somlet seg til det, så da benyttet jeg sjansen. Jeg angrer ikke, sier den nyvalgte lederen i Senterpartiet.

Denne saken ble første gang publisert 06/10 2008, og sist oppdatert 30/04 2017.