selvmedfølelse
Slik blir du en optimist
Kan vi trene oss mer optimistiske og positive? Eller trene bort vår indre kritiker? Svaret er ja. Og her skal vi vise hvordan.
Selv om optimisme til en viss grad er arvelig og formet av oppvekst og de du har rundt deg, er det mulig å endre innstillingen din, sier Marit Christensen til ukebladet Hjemmet.
Hun er førsteamanuensis ved Institutt for psykologi ved NTNU i Trondheim og har lang erfaring med forskning på positiv psykologi.
– Det handler om å ta mer bevisste valg og tenke over konsekvensene av dine valg, og om hvordan du årsaksforklarer både de positive og de negative hendelsene i livet ditt, forklarer hun.
Ofte vil pessimisten uttrykke et «ja, ja, typisk meg», når noe går galt, mens optimisten rister av seg vanskelige opplevelser med et «ja, ja, det går som regel bra».
– Optimisten vil tenke at det vil gå bra neste gang, og at en selv ikke var hovedårsaken hvis noe gikk galt. Pessimisten vil skylde på seg selv og tenke at det samme kommer til å skje neste gang.
Øvelse: Selvmedfølelse
1) Legg merke til hva som skjer med deg og hvordan det kjennes, gjerne også i kroppen.
2.) Gi deg selv en bekreftelse på at dette kjennes vanskelig, si til deg selv at «dette kjennes vondt, dette er ubehagelig».
3) Gi deg selv en påminnelse om at alle av og til kjenner det på denne måten. Det er en unngåelig del av menneskelivet å oppleve frustrasjon, ubehag og smerte.
4) Og til slutt, still spørsmålet: Hva trenger jeg når jeg har det vondt? Det er ikke sikkert at spørsmålet der og da har et svar, men det styrker selvrespekten å stille det.
Kilde: Studie fra Universitetet i Bergen
Dette har en negativ konsekvens for pessimisten, som mest sannsynlig ikke kommer til å ta utfordringen neste gang, noe som kan virke hemmende på utvikling og mestringsfølelse.
Les også: Fem råd som gir deg bedre selvfølelse og selvtillit
Tre ting du kan gjøre for å bli mindre pessimist
- Lær deg noe gode verktøy for å komme deg ut av negative tankemønstre, oppfordrer Christensen.
1) Spør deg om ting egentlig er så ille som du først tenkte, og se om det finnes alternative forklaringsmåter.
2) Ha fokus på at ting kan endres, at situasjoner er forskjellige, og at det ikke er personlige årsaker til at det gikk som det gikk.
3) Prøv å reflektere over hvordan du har tenkt å gjøre dette annerledes i fremtiden.
Ofte setter man høye krav til alt man skal lykkes med, og at alt skal være perfekt. Det kan gjøre bevisstheten rundt optimisme krevende, mener Christensen.
– Du kan ikke lykkes med alt. Hvis du klarer å se negative hendelser som verdifull læring, vil du kunne ta med deg lærdommen i møte med neste utfordring, oppfordrer hun.
Les også: Gode råd mot utbrenthet
Tre ting du kan gjøre for å bli mer optimistisk
For å møte hverdagen på en mer positiv måte, er bevisstgjøring viktig.
1) Kanskje kan du skrive dagbok med tanker og følelser? Prøv å fokusere på hva som er viktig for deg selv, og ikke hvordan du vil at det skal se ut på overflaten. Da kommer tanker, refleksjoner og verdier til overflaten, og du kan jobbe systematisk for å fremme det som er helsefremmende og meningsfullt for deg selv.
2) Kjenn på opplevelsen av takknemlighet. Spør deg selv om det er noe som har skjedd i løpet av dagen eller uken, som du kan være takknemlig for. Det behøver ikke å være de store tingene, mener Christensen.
3) Tenk gjennom relasjonene dine. Gode og nære relasjoner kan være med på å regulere tankemønstre gjennom samtaler og tilbakemeldinger.
– Det finnes også relasjoner der man sammen graver seg ned i misnøye. Det kan være noe du har behov for der og da, men over tid er det ikke helsefremmende å bli fastlåst i en negativ spiral, understreker Christensen.
Les også: Faretegnene som viser at du kan være deprimert
Indre kritikk
Per Einar Binder er professor ved Institutt for klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen og forfatter av boken Ikke vær så slem med deg selv.
Han vil at vi skal slutte å være så kritiske og slemme med oss selv.
– Vi har alle en indre kritiker. Den kan være bra. Vi trenger å korrigere oss selv, gi andre plass om vi har vært for dominerende, og be om unnskyldning når vi har såret noen. Men ofte blir den indre kritikeren for streng, sier Binder.
For hva skjer med oss, og hva føler vi, når vi kjefter og truer oss selv hver gang vi ikke lykkes med noe?
– De fleste vil kjenne seg flaue. Og skam er en følelse som gjør oss passive. Sjansen er større for at vi får lyst å sette oss ned å trøstespise noe søtt og fett, enn at vi tar på oss treningstøyet eller lager en salat.
Les også: Tegnene på at du stresser for mye
Ikke tro på alt
Vi trener ikke nok, spiser ikke sunt nok, er late og tjukke. Studenter snakker seg selv ned før eksamen. Foreldre kjefter på seg selv når de har vært utålmodige med barna. Det finnes mange eksempler på negativt selvsnakk.
– Det er utfordrende å håndtere sin egen følelse av frustrasjon og skam, samtidig som du skal gi den kombinasjonen av støtte og grensesetting, forklarer Binder.
Mange kjefter også på seg selv fordi de er så negative. Mennesket er en art som lett får vekket negative følelser, slik som angst, skam og sinne. Det gjør at vi også lett får negative tanker. Slik er det å være menneske.
- Det er ikke farlig at negative tanker dukker opp, men det viktige er at vi ikke tror på alt vi tenker, påpeker Binder.
Denne saken ble første gang publisert 19/06 2018, og sist oppdatert 20/06 2018.
