Introvert og ekstrovert
Du vet neppe hva introvert og ekstrovert betyr
Det er nemlig vanlig å blande ordene sammen med «innadvendt» og «utadvendt».
Mens ekstroversjon er et fagbegrep for et personlighetstrekk, er utadvendt et uttrykk folk bruker for å beskrive en personlighetstype.
– Begrepet ekstroversjon har, som typisk er innen psykologien, ingen enkel definisjon. Fellesfaktoren later imidlertid til å være selvhevdelse og tendens til å vise begeistring, sier Rolf Marvin Bøe Lindgren, psykolog ved Grendel evidensbasert psykologi, som har jobbet med personlighetspsykologi siden 80-tallet.
De aller mest ekstroverte viser begeistring eller tar ledelsen i enhver sosial sammenheng, mens de aller mest introverte viser begeistring eller tar ledelsen bare når temaet interesserer dem.
Introverte må derfor kunne regnes som mer kresne, og «Jeg vil også være med» og «Alt er gøy» er typisk ekstrovert.
De fem store personlighetstrekkene
De fem store personlighetstrekkene som til sammen utgjør DFS heter i én populær norsk variant:
- Styrke (Extraversion, Surgency): Tendens til å oppsøke fart, spenning og oppmerksomhet
- Varme (Agreeableness): Tendens til å oppsøke eller unngå følelser
- Kontroll (Conscientiousness): Tendens til å være ryddig, punktlig, pertentlig
- Følelser (Emotional stability, Neuroticism): Tendens til å være påpasselig, urolig og bekymret
- Kultur (Openness to Experience): Tendens til å oppsøke eller være åpen for nye opplevelser, ver-dier eller følelser
Kilde: Personlighetstesting er mer pålitelig enn jobbintervju, kronikk av Rolf Marvin Bøe Lindgren på forskning.no
Ekstrovert, men ikke utadvendt
– En utadvendt person derimot, er en som skårer litt over middels på ekstroversjon, men også litt over middels på varme («agreeableness») som er et annet personlighetstrekk som måles på sin egen skala – og jeg vil tilføye: Over middels på intelligens, selv om de lærde strides her, sier Bøe Lindgren som har skrevet boken «Hvem er du? Hvordan forstår deg selv - og alle andre» sammen med Petter Wilhelm Blichfeldt Schjerven (Vigmostad Bjørke, 2020).
De som er for ekstroverte blir imidlertid overkjørende, mens de som er for varme blir for opptatte av å gjøre alle til lags. Man må dessuten være intelligent nok til å lære av de sosiale interaksjonene, ifølge B. Lindgren.
– En person som skårer høyt på ekstroversjon og lavt på varme er ikke utadvendt. En slik profil vil ofte være mer opptatt av mennesker som middel for å nå sine mål, mens mennesker er et mål i seg selv for den utadvendte, sier Bøe Lindgren.
– Faktisk er det slik at de færreste er noen av delene. Ekstrovert og introvert er betegnelser på foretrukne måter å være på. De fleste kan være svært aktive og energiske, eller grublende og tilbaketrukne, i korte tidsrom. Men de fleste foretrekker å være et stedt midt i mellom mesteparten av tiden, legger han til.
– Er man både ganske ekstrovert og ganske omgjengelig (agreeable, varm), kan man sies å være ganske sosial; glad i mennesker, man omgås dem gjerne, fremmede og kjente. Er man ganske introvert og ganske lite omgjengelig er man usosial. Da holder man seg for seg selv, og vil helst omgås de man kjenner godt, fremmede holder man seg unna, sier Svenn Torgersen, psykolog og professor ved Universitetet i Oslo som har personlighetspsykologi som et av sine spesialfelt.
Midt i mellom introverte/ekstroverte
– Det er likevel i alle tilfeller snakk om veldig glidende overganger mellom den ekstreme ekstroverte (eller utadvendte) og den ekstreme introverte (eller innadvendte), sier Torgersen som har skrevet boken «Personlighet og personlighetsforstyrrelser» (Gyldendal Akademisk, 2008).
Han forklarer at vi snakker om en dimensjon, som høyde og vekt. De fleste er et sted omtrent midt i mellom de korte og de lange, de tynne og de tykke. Å snakke om introversjon og ekstroversjon som to grupper er like overfladisk som å dele folk i høye og korte, tykke og tynne.
– Det er en dimensjon hvor den ene enden gjerne betegnes som introversjon (innadvendt), den andre enden som ekstroversjon (utadvendt). De fleste er på midten. Lik: det er en dimensjon av kroppshøyde. De i den ene enden vil betegnes som korte (små), de i den andre enden som lange (høye). De fleste er på midten, tatt hensyn til alder og kjønn. Sånn er det meste her i livet, og introversjon – ekstroversjon er intet unntak, sier Torgersen.
Test deg selv: Slik avslører du en psykopat
Introverte virker mer stille, men…
Jo mer ekstroverte, jo mer interesserte i kontakt med andre mennesker, jo mer følelsesmessig intense, jo mer dominerende, jo mer oppmerksomhetssøkende.
Beveger vi oss over midten til den introverte siden vil vi mer og mer se manglende interesse for å samhandle med andre mennesker og mindre følelser som uttrykkes, mer tendens til å holde seg i bakgrunnen, mer fåmælte, mer passive.
– Introverte virker mer stille, rolig og holder seg mer i bakgrunnen, men interessen for å observere mennesker kan likevel være der og følelser kan ligge skjult i det indre, sier Torgersen.
Få befinner seg på ytterpunktene
Men hvordan kan introverte og ekstroverte være så forskjellige, hvis det bare er snakk om glidende overganger?
– Jo, fordi få befinner seg på ytterpunktene, det er de som er forskjellige. De fleste av oss som er mer på midten er ikke så forskjellig fra hverandre, som med høyde og vekt, sier Torgersen.
– Det du viser til verden, påvirker hva verden viser tilbake. Introverte lærer seg andre måter å være på enn ekstroverte. Kulde er ikke noe annet enn fravær av varme, likevel kan det være stor forskjell mellom sommer og vinter, sier Bøe Lindgren.
Les også: Finn din erotiske intelligens
De sjenerte og de sosialt engstelige
Likevel brukes ofte ordene ekstrovert/introvert og utadvendt/innadvendt synonymt. Det er en korrelasjon mellom de to, men innenfor psykologien henviser de altså til svært forskjellige ting (det finnes forøvrig veldig mange utadvendte introverte).
– Det vi gjør er at vi blander begreper og egenskapene som definerer dem, sier Bøe Lindgren.
Introverte og ekstroverte (og innadvendte og utadvendte) er med andre ord ikke så forskjellige. Innadvendte skyr ikke mennesker, sosiale interaksjoner, ledelse eller rafting i Sjoa. De er bare i langt mindre grad interessert. De sjenerte, de sosialt engstelige, de dårlige foredragsholderne, de stille og rare – de er ikke introverte og de er ikke innadvendte. De er noe annet.
Ekstroversjon sier ikke hvor flink man er
Ifølge B. Lindgren kan også begrepsblandingen forklare hvorfor det er mange ekstroverte ledere, men som ikke nødvendigvis er gode ledere.
Ekstroverte vinner ofte lederstillinger (og andre stillinger) fordi de sprudler over av glede og begeistring og tar styring. Det er bare det at ekstroversjon ikke sier noe om hvor flink man er - verken faglig eller sosialt.
– Introverte er for eksempel de beste foredragsholderne og de flinkeste til å plassere mennesker, sier Bøe Lindgren.
