AD/HD:
Fikk AD/HD-diagnose som voksen
Solfrid (49) har alltid hatt en indre uro. Endelig vet hun hvorfor.
- Jeg har bestandig følt at jeg har en indre motor som går på femtegir uten muligheter for justering, sier Solfrid Erlingsen fra Nøtterøy.
Hun har alltid hatt mye energi. Noen vil sikkert mene for mye energi.
- På skolen hadde jeg problemer med å konsentrere meg og sitte stille. Jeg hadde en uro inni meg. Heldigvis vokste jeg opp på et lite sted utenfor Tjøme der det var naturlig å være fysisk aktiv året rundt. Vi lekte mye ute i skogen med aktiviteter som holdt energien min i sjakk.
Fra Solfrid var ti år ble organisert idrett en viktig del av livet hennes. Håndball og trening ble en besettelse.
Et liv på høygir
I mange år hadde Solfrid behov for å løpe lange turer, i perioder hver dag. All idrett hun drev med, skulle gjøres 100 prosent.
- Bare jeg fikk løpt en mil, ble jeg roligere inni meg. Det jeg ikke var klar over, var at jeg løp fra meg selv. Uroen kom tilbake like fort som den forsvant, og jeg begynte å innse at det kanskje handlet om noe mer, sier hun.
Søvn har også vært vanskelig for Solfrid så lenge hun kan huske. Hun klarte aldri å sove gjennom hele natten, fire-fem timer var nok.
Solfrids råd
- Velg å fokusere på det positive med diagnosen og bruk det som en ekstra ressurs og mulighet til å utvikle deg videre. Se mulighetene fremfor begrensningene.
- Be om støtte fra en god venninne underveis i prosessen når gamle mønstre skal brytes.
- En oppfordring til dem som har noen i nær omgangskrets/venninner som har diagnosen: Vis at du bryr deg, inkluder og sett deg ned med den det gjelder, og fortell hvordan hun oppleves i sine omgivelser. Sørg for å understreke at du sier dette for å hjelpe. Det er vondt å bli utestengt og bli spilt ut over sidelinjen slik mange med denne diagnosen opplever.
- Det kom godt med da jeg fikk tre barn som alle var kronisk syke, spøker hun.
- Men jeg var alltid utslitt av mangel på søvn.
Bli sett
Likevel hadde hun et overskudd av energi som ofte kom til uttrykk i snakkesalighet og livlighet. Derfor tok hun stor plass i sosiale sammenhenger.
Solfrid forteller at hun hadde et enormt behov for å bli sett og få bekreftelse på seg selv som person.
- Det kan også ha sammenheng med at jeg vokste opp med eldre brødre og følte at jeg måtte kjempe om oppmerksomheten fra mine foreldre, men det kan like gjerne være en del av diagnosen, legger hun til.
At andre så på Solfrids oppmerksomhetsbehov som et problem, ante hun ikke. For fem år siden ble hun klar over det på en vond måte:
- En dag sa en venninne til meg over telefonen at jeg tok for mye plass. Hun og hennes mann orket ikke å være sammen med meg mer fordi jeg slet dem ut, fikk jeg vite.
Nedtur
Da kom nedturen. Solfrid gikk rett i kjelleren.
- Jeg ante ikke at folk så meg på den måten og følte meg såret over at ingen hadde sagt noe til meg før. Det ble starten på en lang prosess hvor jeg ikke helt skjønte hva som var «galt» med meg.
Fikk svar
Året før hadde hennes ti år gamle datter blitt utredet for AD/HD. Da hun ble utredet på nytt i 2009/2010, fikk hun diagnosen ADD.
Solfrid gikk med undring gjennom testene til datteren og oppdaget at hun kjente seg igjen.
Da hun valgte å bli utredet selv, kom bekreftelsen: Solfrid scoret høyt på AD/HD-testene.
Særlig på symptomer som høyt energinivå, impulsivitet, konsentrasjonsvansker og problemer med å bygge vennskapsrelasjoner.
Solfrid begynte med AD/ HD-medisinen Ritalin i november 2011 og oppdaget at den hadde god effekt. Hun ble mindre urolig og sov bedre om nettene.
- Erfaringen fra andre er at det tar omtrent ett år å venne seg til riktig dose og endre faste reaksjonsmønster som er tillært gjennom mange år. På meg virket medisinene nesten med det samme. Men det holder ikke med medisinering alene når du har AD/HD, sier Solfrid.
Fakta om AD/HD
AD/HD er forkortelse for Attention Deficit Hyperactivity Disorder. Nevrobiologisk betinget utviklingsforstyrrelse. Mange har medfødte tilleggsvansker og følgevansker.
Kjennetegn: hyperaktivitet, impulsivitet, sviktende vedvarende oppmerksomhet. Noen kvinner med AD/HD har vist seg å være mottagelige overfor enkelte tilleggstilstander som depresjon, angst, humørsvingninger, tvangstanker, spiseforstyrrelser, dysleksi, søvnvansker, overfølsomhet og allergier.
Felles er også at mange opplever graviditet som en meget rolig og behagelig tilstand, trolig på grunn av økt østrogenproduksjon. Flere opplever også en endring i overgangsalderen. Du kan lese mer om AD/HD og symptomerpå:
For noen kan AD/HD forveksles med stoffskifteproblemer.
Rive ned «stakittgjerde»
Hun forsto at hun også hadde behov for å bli kjent med seg seg selv på nytt og lære seg å bryte innlærte mønstre. Derfor valgte hun å gå i samtaleterapi.
Der gikk det opp for Solfrid hva mange av problemene hennes bunnet i.
- Det handlet om min egen selvtillit. Jeg måtte tore å rive ned det berømte «stakittgjerdet» og bli mer nysgjerrig på menneskene rundt meg - uten å sette meg selv i sentrum hver gang, sier hun ærlig.
Hjelpe andre
- Å ha AD/HD er en ensom diagnose, sier Solfrid.
Likevel valgte hun å ta tak i det positive. Hun ville bruke sin egen erfaring til å hjelpe andre som sliter i livet sitt.
- Jeg oppdaget at det høye energinivået mitt kan være et nyttig verktøy når man skal motivere og engasjere, bevisstgjøre og gi håp til andre mennesker, sier hun.
I 2007-2009 utdannet hun seg til coach på deltid med full jobb ved siden av. I dag driver hun sitt eget coachfirma. Hun har blant annet vært veileder for folk på jobbsøkerkurs og jobber nå med å hjelpe mennesker til en ny start i arbeidslivet.
AD/HD kombinert med kunnskap kan bidra til en positiv endring hvis det brukes på riktig måte, mener hun.
- Jeg føler meg heldig som får jobbe med å hjelpe andre mennesker. Heldigvis er diagnosen blitt min styrke, sier Solfrid.
- Mange uoppdaget
Sølvi Glevoll (bildet til høyre) er leder i ADHD Norges Fylkeslag i Oslo. Hun mener Solfrids historie er klassisk for kvinner som får AD/HD-diagnose i voksen alder.
- Mange kvinner lever med uoppdaget diagnose. AD/HD er svært arvelig og diagnosen «arves baklengs». Dette skyldes at man er flinkere til å diagnostisere nå enn tidligere, slik at foreldre får diagnosen etter at barna har fått den.
Hun forteller at det kan være vanskeligere å oppdage AD/HD hos jenter enn hos gutter, og at jenter får diagnosen senere, fordi symptomene ofte er mindre fremtredende. Samtidig kan det være forskjell på symptomene hos jenter.
- Noen jenter med AD/HD blir stille og innesluttet, mens andre blir aktive guttejenter som tar mye plass og er impulsive. Felles trekk er en vedvarende indre uro, sier Glevoll.
Noen kompenserer for sitt indre kaos ved å være overstrukturerte og ha det sykelig ryddig rundt seg. Forskjellige former for spiseforstyrrelser er også overrepresentert hos kvinner med AD/HD.
Kvinner med AD/HD er ofte «fiklere» De kan ikke sitte rolig på skolen eller i et møte uten å fikle med et eller annet, forklarer Glevoll.
- Mye positivt ved AD/HD
Glevoll støtter Solfrid Erlingsen i at det er mange positive sider ved å ha AD/HD,
- Det kan faktisk være en fordel dersom man får jobbe med de tingene man interesser seg for. Det gjelder med andre ord å få brukt energien på en positiv måte.
Personer med AD/HD har den fordelen at de ofte er ekstremt gode på det de er opptatt av, og mange er kreative og intellektuelt begavet. Det er derfor ingen tilfeldighet at mange ender i frie yrker som kunstnere, skuespillere, forfattere, designere, snekkere, advokater og lignende. Dette er yrker som krever enten kreativitet eller fysisk aktivitet. Svømmeren Michael Phelps er et bevis på nettopp dette, mener Glevoll.
- Han er den som har tatt flest gullmedaljer i OL, og det til tross for at læreren hans mente moren bare skulle gi ham opp, sier Glevoll.
Trykk her og følg Klikk Helse på Facebook
Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost
LES OGSÅ:
Derfor bør du droppe bearbeidet mat
Denne saken ble første gang publisert 20/01 2013, og sist oppdatert 30/04 2017.