SINNE:
Er det greit å være sint på en som er død?
Noen ganger føler du mer enn smerte og savn når en av dine nærmeste går bort.
Den finnes like mange måter å sørge på som det finnes sørgende mennesker.
Noen ganger føler du mer enn smerte og savn når en av dine nærmeste går bort.
Hvordan skal du håndtere det som ikke er avsluttet inni deg - en vond konflikt dere aldri fikk ryddet opp i? Og er det greit å være sint på en som er død?
Vi mennesker liker å lukke og avslutte. Noen ganger får du mulighet til å ta et ordentlig farvel med en er glad i. Det endelige punktum er satt.
Det er ingen vonde følelser, lange klemmer er gitt, alt er sagt og gjort. Selv om det er savn og sorg etter tapet så kan du gå videre i livet.
Men hva når en faller bort og tar med seg noe dere aldri fikk avsluttet?
Snakk høyt
- Man mister ikke bare en som er nær, men også en sparringspartner, sier psykoterapeut Bianca Schmidt.
- Det uoppgjorte får leve videre, og muligheten for å lukke det er ugjenkallelig borte. Det er ofte vondt og vanskelig. Det kan også føre til skyldfølelse. Typisk er det å tenke: Jeg var tross alt glad i ham! Hvorfor tok jeg ikke tak i dette mens han levde? Og nå er det for sent, sier Schmidt.
Ikke nødvendigvis. Schmidt sier det kan være en ide å snakke til den andre personen, selv om hun ikke lenger er i live. Ansikt til ansikt.
- Noen stiller opp et bilde av personen og snakker med det. Andre bare forestiller seg den avdøde. Uansett hvordan man velger å gjøre det, så hjelper det å snakke høyt fremfor bare å tenke. Når vi snakker høyt er det mange tusen flere nervebaner som aktiveres i hjernen, og dermed får ”samtalen” større effekt, sier hun.
Lov å være sint
Psykoterapeuten råder deg til å snakke om det som har skjedd, det som fremdeles er vondt og vanskelig, igjen og igjen.
- Snakk om hva du er lei deg eller sint for. I vårt samfunn er det tabubelagt å snakke stygt om et dødt menneske. Men det er normalt å være sint på en person som har gått bort. Hvorfor skulle du være mindre sint på en person selv om han er død?
Ifølge Schmidt er det forventet at du skal sørge når noen går bort.
- Det er forventet at du skal sørge når noen går bort, at du bare skal være lei deg. Men det er svært vanlig å være fylt av mer enn en følelse. Lettelse, sinne, sjokk, savn, alt kan røre seg sammen når vi mister en som står oss nær, sier hun.
Ventiler sinnet
Du kan være sint på den avdøde for noe hun har gjort. Eller rett og slett fordi hun er død: Hvordan kunne du finne på å forlate meg? Det er viktig å få ventilert dette sinnet.
- Det kan være lurt å ikke slippe ut dette sinnet overalt, ettersom det er tabubelagt og kan sette i gang forsvarsmekanismer hos andre som sto den døde nær. Da risikerer du å få pekefingeren rettet mot deg og så blir alt mer vondt og komplisert. Da er det bedre å gjøre det til fortrolige venner – eller til en terapeut, råder Schmidt.
Det viktigste er at du får tømt deg for de oppladede følelsene i en trygg setting.
- Da kan du også få tak på andre følelser, som har lagt seg i lag under sinnet. Dette kan være gode følelser som kan hjelpe deg med å heles og sette et endelig punktum.
Skyld og skam
Sorg kan også være preget av skyld og skam. Du kan for eksempel skamme deg over å ha mistet jobben eller ha skyldfølelse over en nær som har tatt livet sitt. Et brått dødsfall kan også oppleves traumatisk. Døden er brutal og definitiv gir ingen muligheter for å rydde opp i gamle feider, eller gi en siste klem.
- I slike tilfeller kan den normale sorgreaksjonen bli komplisert, sier psykologen.
Det er ikke lett å skille mellom ”vanlig” og komplisert sorg, her er det litt flytende overganger. Men det handler hovedsakelig om intensitet og varighet.
Kan ta lengre tid
- Den kompliserte sorgen kan ta lenger tid og innebære at du isolerer deg fra omverdenen. I en normal sorgprosess er du i stand til å melde deg tilbake til sitt vanlige liv innen en viss periode. Du har akseptert tapet og lever med det. Det betyr ikke at du aldri kjenner på sorgen, men du kan bære det i hverdagen. Du kan gå inn og ut av sorgen, slik barna gjør helt naturlig.
Hvis du ikke klarer dette, fastner du i sorgen. Du klarer ikke gå på jobb. Orker ikke se mennesker. Graver deg ned i de tunge tankene. Sorgen blir lammende og du kan få søvnproblemer, hukommelsesvansker og dårlig matlyst og føle deg trøtt og energiløs.
- Da trenger du profesjonell hjelp til å håndtere sorgen. Et skritt er å oppsøke fastlegen og få henvisning til en du kan snakke med. Det finnes også mange fine sorggrupper der du kan møte likesinnede og få forståelse og støtte.
Tilgi for din egen del
- For mange er det vanskelig å tilgi fordi det føles som å gjøre den andre en tjeneste. Men tilgivelsen handler ikke om personen som har gjort deg vondt. Det handler om deg. Bitterhet og sinne setter seg som gift i organismen, det kan forårsake helseproblemer og hindre deg i å komme videre. Skal du la den andre ha denne makten over deg fremdeles? Hvis du klarer å ta dette perspektivet, kan det være lettere å tilgi, sier psykolog og fagbokforfatter Grethe Nordhelle.
Å tilgi er det samme som å lukke døren til gammel smerte og tillate deg selv å gå videre. Men det er ikke alltid så lett å lukke denne døren.
- Å tilgi er ikke det samme som å glemme, sier Nordhelle.
- Å tenke at du skal lukke døren til smerten for godt kan være urealistisk. Da er det bedre å erkjenne at det vil være vonde øyeblikk der gammelt grums kommer opp. Det kan også være lurt å minne deg selv på at du har tatt et valg om å tilgi. La det vonde komme, øyeblikk som forløses av en lukt, en sang, noen ord - og la det gå igjen. Erkjenn at det er slik – og at du ikke trenger å la det styre hele livet ditt, sier hun.
Denne saken ble første gang publisert 08/02 2015, og sist oppdatert 30/04 2017.