Dysleksi

Margrete gikk på nederlag etter nederlag på skolen. I voksen alder falt brikkene endelig på plass

Når Mar­gre­te Spil­dre­jor­det slet med skrive- og lesevansker i oppveksten, men det skulle gå lang tid før hun fikk riktig hjelp og oppfølging.

<b>LÆRTE Å LESE:</b> Margrethes liv ble end­ret da hun kun­ne lese fag­bø­ker gjen­nom å lyt­te. Som 48-åring tok hun høyere utdannelse - på en helt spesiell måte.
LÆRTE Å LESE: Margrethes liv ble end­ret da hun kun­ne lese fag­bø­ker gjen­nom å lyt­te. Som 48-åring tok hun høyere utdannelse - på en helt spesiell måte. Foto: Siri Kath­rine Wa­len Si­men­sen
Først publisert

– Jeg fikk dår­li­ge ka­rak­te­rer på ung­doms­sko­len, «nok­så godt» og «godt» i alle fag, og det spil­te jeg på. Hvis noen spur­te hva jeg fikk på en prø­ve, sa jeg med hu­mo­ris­tisk snert: «Det­te var nok­så glit­ren­de!» Jeg flei­pet det vekk. Slik ble jeg klas­sens klovn, sier Margrethe Spildrejordet.

Det gjør noe med deg når du som barn knek­ker le­se­ko­den mye se­ne­re enn de and­re. Du går på ne­der­lag et­ter ne­der­lag for­di or­de­ne dan­ser for­an øy­ne­ne dine.

Mar­gre­te, som gikk gjen­nom både barne- og ung­doms­sko­len uten at noen for­sto hvor­for hun slet.

– Var det mer enn fem bok­sta­ver i et ord, tip­pet jeg or­det. Hvis det ikke var lat­ter i klas­se­­rom­met, had­de jeg lest rik­tig. Lo noen, viss­te jeg at det var feil. Det ble mye tip­ping, sier hun.

Les også: Tegn på dysleksi hos barn

Bokstavene gikk i surr

Mar­gre­te sier at hun lær­te seg å av­væp­ne munt­lig, for på den are­na­en had­de hun or­de­ne hun treng­te. Ver­balt kun­ne hun stoppe det mes­te.

Men at det var tungt å slite med bok­sta­ve­ne, leg­ger hun ikke skjul på. Det er vik­tig for henne å få frem at det på­vir­ker li­vet ditt på man­ge må­ter.

– Jeg or­ket ald­ri å lese noe for­di det tok så lang tid. Det var som om or­de­ne var i be­ve­gel­se og hop­pet om­kring. Når jeg skul­le lese en side, gjor­de jeg det først én gang for å «kode» teks­ten.

– Der­et­ter måt­te den le­ses én gang til for å få flyt, og så én gang til for å for­sø­ke å for­stå inn­hol­det. Når du må kon­sen­tre­re deg vold­somt om hvert ord, får du ikke inn­hol­det med deg, for­kla­rer hun.

Or­de­ne ble en fi­en­de

Da Mar­gre­te var barn, ble le­sing en fi­en­de. Det ga henne ald­ri fø­lel­sen av mest­ring. Hun les­te når hun måt­te, ikke ett ord mer.

– Jeg fikk ald­ri dia­gno­sen dys­lek­si som barn. Da jeg be­gyn­te på vi­de­re­gå­en­de sko­le, mer­ket læ­rer­ne at jeg ofte les­te feil og mis­for­sto teks­ter. De kon­sta­ter­te at jeg var ord­blind, men uten at jeg ble tes­tet for det. Da først ble un­der­vis­nin­gen mer til­ret­te­lagt, for­tel­ler hun.

Jeg hørte lyder fra soverommet på hytta og stivnet helt da jeg så hva som...
Pluss ikon
Jeg hørte lyder fra soverommet på hytta og stivnet helt da jeg så hva som foregikk

Mar­gre­te ut­dan­net seg til barne- og ung­doms­ar­bei­der. Det in­ne­bæ­rer to år på vi­de­re­gå­en­de sko­le og der­et­ter to år som lær­ling. Der­et­ter be­gyn­te hun å jobbe i bar­ne­ha­ge.

For­di det var man­gel på kva­li­fi­ser­te bar­ne­ha­ge­læ­re­re, fikk hun dis­pen­sa­sjon til å jobbe som pe­da­go­gisk le­der. Det ble en stil­ling hun triv­des godt i. Hun lik­te å til­ret­te­leg­ge, plan­leg­ge og lede.

– Da jeg gikk til­ba­ke til å bli barne- og ung­doms­ar­bei­der, fikk jeg lyst til å ta ut­dan­nel­se som bar­ne­ha­ge­læ­rer. En god ven­nin­ne fore­slo at jeg skul­le søke på ar­beids­ba­sert ut­dan­nel­se.

– Det skul­le vise seg å være et flott løp for meg. Jeg kun­ne jobbe tre da­ger i uka og stu­de­re to da­ger. Ut­dan­nel­sen ville ta fire år i ste­det for tre.

Les også: (+)– Mannen min ble mer og mer stille og ville være i fred. Så skjønte jeg hva som hadde skjedd

<b>BAR­NE­HA­GE­LÆ­RER:</b> Nå er Mar­gre­te pe­da­go­gisk le­der i Lindeberg­skogen barne­ha­ge. 
BAR­NE­HA­GE­LÆ­RER: Nå er Mar­gre­te pe­da­go­gisk le­der i Lindeberg­skogen barne­ha­ge.  Foto: Siri Kath­rine Wa­len Si­men­sen

Fikk hjelp med skrivefeilene

Før Mar­gre­te be­gyn­te på stu­di­et, had­de hun en av­ta­le med en ven­nin­ne om hjelp til de skrift­li­ge opp­ga­ve­ne. «Jeg kan ret­te skri­ve­fei­le­ne», sa ven­nin­nen.

Men da Mar­gre­te pra­tet med sko­le­le­del­sen om pro­ble­me­ne og nevn­te dys­lek­si, tok de det vi­de­re. «Har du tatt en test?», spur­te de. «Nei, men jeg vet det selv», svar­te hun.

Hun ble sendt til lo­go­ped og tok en­de­lig tes­ten. Det var in­gen tvil, Mar­gre­te har dys­lek­si. Ord­blind­he­ten gjor­de at hun les­te sak­te og bom­met på spørs­må­le­ne for­di hun kon­sen­trer­te seg så vold­somt om å lese rik­tig.

– De sa at jeg kun­ne mel­de meg inn i Norsk lyd- og blinde­­skrift­bib­lio­tek (NLB) og få stu­die­bø­ker som lyd­bø­ker. Jeg ble med­lem og las­tet ned skole­bø­ke­ne. Fra da av var kunn­ska­pen til­gjen­ge­lig for meg også. Per­son­lig li­ker jeg å ha bø­ke­ne i pa­pir ved si­den av.

– Men det som er flott, er at du har en sø­ke­mo­tor i e-bø­ke­ne som gjør at du kan søke opp ord el­ler te­ma­er i søke­fel­tet. Alle si­der som hand­ler om det git­te te­ma­et kom­mer opp og gjør det lett å orien­te­re seg, for­kla­rer hun.

NLB er et of­fent­lig bib­lio­tek for barn, ung­dom og voks­ne som stre­ver med å lese. Alle som har van­s­ker med å lese vi­su­ell tekst og van­li­ge bø­ker på grunn av funk­sjons­ned­set­tel­se el­ler syk­dom, kan be­nyt­te seg av til­bu­det. NLB til­byr fol­ke­bib­lio­tek­lit­te­ra­tur som inn­les­te lyd­bø­ker og stu­die­lit­te­ra­tur til høy­ere ut­dan­ning som e-bok og lyd­bok med tekst. Bok­sam­lin­gen in­ne­hol­der tu­sen­vis av tit­ler.

Avi­ser, tids­skrif­ter og stu­die­bø­ker blir pro­du­sert med ta­le­syn­te­se, et pro­gram som gjør di­gi­tal tekst om til tale. Teks­ten føl­ger med, slik at du kan lyt­te og føl­ge or­de­ne pa­ral­lelt på skjerm. Med ta­le­syn­te­se kan NLB le­ve­re fers­ke lyd­avi­ser til lå­ner­ne sine hver mor­gen og stu­die­lit­te­ra­tur på lyd ved se­mes­ter­start. For noen er det uvant å høre på den kuns­ti­ge ta­le­syn­te­se­stem­men, men de fles­te ven­ner seg til det og sy­nes det er et godt hjel­pe­mid­del for å til­eg­ne seg tekst.

Til­bu­det fra NLB er gra­tis og til­gjen­ge­lig for hele lan­det. Vil du vite mer, gå inn på hjem­me­si­den nbl.no.

Kilde: NLB

Se mer

Følte endelig skolemestring

Hun var i slut­ten av 40-åre­ne og opp­lev­de sko­le­mest­ring for før­s­te gang. Hun skrev bache­lor­opp­ga­ve som 48-år­ing og fikk ka­rak­te­ren A.

– Det har åp­net seg en ny ver­den for meg. Et­ter endt ut­dan­nel­se søk­te jeg på ni stil­lin­ger og fikk åtte av dem.

Det lig­ger en mest­rings­fø­lel­se i hver­da­gen som ikke fan­tes før.

– Ta­le­syn­te­sen, et pro­gram som gjør di­gi­tal tekst om til tale, og lyd­bø­ke­ne har end­ret li­vet mitt på man­ge må­ter. Nå hø­rer jeg på bø­ker hele ti­den, for­tel­ler hun.

Mar­gre­te for­tel­ler at hun tid­li­ge­re i li­vet, når ven­nin­ne­ne snak­ket om bø­ker, måt­te få inn­hol­det gjen­for­talt. Å dis­ku­te­re inn­hol­det var der­for ikke mu­lig.

– Nå kan vi dis­ku­te­re inn­hol­det og språket i bø­ker for­di jeg har lest dem selv, og det er vel­dig gøy, sier hun og smi­ler.

Les også: Dette må du ikke nøle med å ta opp med fastlegen

Følg med på fly­ten

I dag har hun man­ge tan­ker rundt barn og dys­lek­si. Hun me­ner det er mu­lig å opp­da­ge dys­lek­si al­le­re­de i før­s­te el­ler and­re klas­se. Å være ob­ser­vant er vik­tig. Når det ikke blir flyt, er det vik­tig at var­sel­lam­pe­ne blin­ker.

– At ord­blind­het opp­da­ges tid­lig, er alfa og ome­ga når det gjel­der vi­de­re sko­le­løp og fø­lel­se av mest­ring, min­ner hun om.

Mar­gre­te er nå i 100 pro­sents stil­ling som pe­da­go­gisk le­der, og det er en jobb hun els­ker. I til­legg kan hun lese og være med og dis­ku­te­re lit­te­ra­tur.

– Mine egne tris­te er­fa­rin­ger er for lengst be­ar­bei­det, men jeg hå­per at and­re barn slip­per å gå gjen­nom det sam­me, sier hun.

Les også: Pål har glemt nes­ten hele opp­veks­ten

FAKTA: Dysleksi

➽ Dys­lek­si på­vir­ker hjer­nens evne til å lære å lese og skrive, nær­me­re be­stemt å om­dan­ne det du le­ser til menings­fullt språk og munt­lig språk til skrift. Dys­lek­si er den mest ut­bred­te lære­van­sken hos barn.

➽ Mel­lom fem og ti pro­sent av alle ele­ver har van­s­ker med å til­eg­ne seg grunn­leg­gen­de skrive- og le­se­fer­dig­he­ter. Selv med rik­tig hjelp vil dys­lek­si ald­ri helt for­svin­ne. Men det be­tyr ikke at man ald­ri kan lære seg å lese og skrive. Hel­dig­vis fin­nes det gode verk­tøy, og ta­le­syn­te­se er ett av dem.

➽ Per­so­ner med dys­lek­si har ofte sto­re pro­ble­mer med å knyt­te en bok­stav til bok­sta­vens lyd. Det kan også opp­le­ves som van­ske­lig å dele inn ord i en­kelt­ly­der og trek­ke ly­der sam­men til ord.

➽ Per­so­ner med dys­lek­si har sto­re pro­ble­mer med le­sing og lese­flyt sam­men­lig­net med de­res øv­ri­ge ev­ner til læ­ring. De le­ser sak­te, noe som igjen kan på­vir­ke for­stå­el­sen av inn­hol­det i det de le­ser.

➽ Hyp­pi­ge sta­ve­feil er et kjen­ne­tegn som opp­trer ofte hos dys­lek­ti­ke­re. Selv kor­te og lyd­ret­te ord kan sta­ves feil. Å skrive lan­ge el­ler van­ske­li­ge ord, el­ler ord som er satt sam­men av fle­re ord, kan opp­le­ves som svært van­ske­lig.

➽ And­re kjen­ne­tegn på dys­lek­si kan være en­kelt og lite va­ri­ert skrift­lig språk og mind­re ord­for­råd enn jevn­ald­ren­de barn. Dys­lek­ti­ke­re kan ofte skrive ord slik de hø­res ut («jæi» og ikke «jeg») el­ler skrive på dia­lekt.

➽ Det er van­lig at per­so­ner med dys­lek­si blan­der bok­stav­ly­der som for eks­em­pel b og d, og b og p. Rim er der­for van­ske­lig for­di de har pro­ble­mer med å for­stå hvil­ke ly­der som ri­mer på hver­and­re.

Kilde: Dys­lek­si Norge