Bulimi: Her er symptomene

Spiseforstyrrelser er psykiske lidelser der den som har en spiseforstyrrelse ikke bare har vanskeligheter med å forholde seg til mat, men også til egne tanker og følelser, og andre mennesker.

Villa Sult - Institutt for spiseforstyrrelser gir denne definisjonen:

«Når tanker og atferd i forhold til mat og vekt begynner å begrense livsutfoldelsen og forringe livskvaliteten, har man en spiseforstyrrelse.»

Bulimi symptomer

Bulimi kjennetegnes ved gjentatte episoder av overspisning og opplevelse av tap av kontroll over matinntaket.

- Episoden etterfølges for eksempel av selvfremkalte brekninger, avførende midler, fasteperioder eller overtrening for å kompensere for det store matinntaket og unngå vektøkning, sier psykologspesialist ved avdeling for spiseforstyrrelser, Modum Bad, Kari Anne Vrabel.

Hun forteller at mange også har tilleggslidelser som depresjon, angst, ruslidelser og personlighetsforstyrrelser.

- Hvis vi studerer en populasjon med mennesker med bulimi kan vi se ustabile trekk, såkalte dysregulerte trekk hvor følelser gjerne varierer med stor og dyp intensitet. Mennesker med anoreksi har mer rigide trekk, tvangstrekk og en redsel for voksenlivet, sier Vrabel - og legger til:

- Det vi derimot vet lite om er om det er sykdommen som gjør det eller om det var trekk som var der i utgangspunktet.

Testen som kan gi deg en indikasjon på om du har en depresjon

Kan utvikle bulimi etter anoreksi

Det er ikke så lett å se på noen om de har en spiseforstyrrelse. De fleste med bulimi er normalvektige og personer med alvorlige symptomer kan derfor skjule sine plager i mange år.

Det er også slik at en del som har anoreksi etterhvert kan utvikle bulimi, fordi det over tid blir vanskelig å opprettholde streng kontroll over matinntaket.

Mennesker med anoreksi, som ikke har fått behandling eller for rask behandling, kan også utvikle bulimi, skriver Villa Sult - Institutt for spiseforstyrrelser på sine nettsider.

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

Forekomsten er økende

Bulimi debuterer gjerne sent i tenårene eller i ung voksen alder. Blant yngre kvinner (15-45 år) regner en med at rundt to prosent har bulimi, men tallene for bulimi har vært økende de siste årene, viser tall fra Villa Sult - Institutt for Spiseforstyrrelser .

- Det er den kaotiske matatferden som øker mest. De restriktive anoreksi-tilfellene utgjør en mindre del av økningen, sier Bente Sommerfeldt ved Villa Sult - Institutt for spiseforstyrrelser.

- I bunn for alle med en spiseforstyrrelse ligger det en gjennomgående følelse av utilstrekkelighet, lav selvfølelse og en følelse av lav egenverdi, legger hun til.

- Våg å se og gjøre noe med det

Psykologspesialist ved avdeling for spiseforstyrrelser, Modum Bad, Kari Anne Vrabel mener kompetansen på spiseforstyrrelser må bli bedre.

- Kunnskap om spiseforstyrrelser må inn i utdanningsløpene slik at alle vet hvordan man skal oppdage, behandle, utrede og forebygge. Det gjelder ikke bare for helsepersonell, men alle mennesker som jobber med barn og unge, i skolen eller i fritidstilbud. Det er viktig å våge og se og våge å gjøre noe med det.

Bente Sommerfeldt ved Villa Sult mener det er viktig å tørre og ta praten med unge man tror sliter.

- Det er også viktig å tåle avvisning. Prøv igjen, råder hun. Mange som kanskje har begynt å flørte litt med å bruke kroppen sin for å håndtere hverdagen har ikke alltid lyst på innblanding. Kanskje har de funnet en måte som fungerer og det er da vi trenger skolerte voksne, understreker hun.

Behandling - hva fungerer?

Ifølge de nasjonale faglig retningslinjene for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser er kognitiv atferdsterapi den best dokumenterte behandlingsformen ved bulimi.

- Per. i dag kun er det kun halvparten av pasienter med bulimi som faktisk ser ut til å bli bedre, og tilbakefallet er stort. Derfor trenger vi mer kompetanse i hvordan hjelpe personer som strever med spiseforstyrrelser, sier Bente Sommerfeldt.

Denne saken ble første gang publisert 11/06 2018, og sist oppdatert 07/08 2018.