Legens pollenråd
– At en medisin hjelper litt, er ikke godt nok, mener lege Åge Norman Hansen.
Pollenallergi kan bekreftes ved hjelp av en hudprikketest og/eller en blodprøve hos legen.
- Det er ikke alltid nødvendig å ta en test. Hvis du hver vår opplever å få kløende øyne, blir tett i nesen og får stadig nyseanfall, er du sannsynligvis allergisk mot pollen, forteller Åge Norman Hansen, som er spesialist i allmennmedisin og idrettsmedisiner ved Harbitzalleen legesenter på Skøyen i Oslo.
Han anbefaler pollenallergikerne å komme i gang med forebyggende behandling tidlig. Gjerne én måned før sesongen starter.
Finn riktig behandling
Åge Norman Hansen forteller at det finnes effektiv behandling for de aller fleste voksne pollenallergikere, og at de kan få den hjelpen de trenger hos fastlegen sin.
- Først og fremst må pasienten og legen ta en ordentlig prat. Man må finne ut akkurat hva slags allergi dette er, og lage et ordentlig behandlingsopplegg. Ikke bare prøve et par piller. Mange pollenallergikere tror ikke det finnes noen behandling som hjelper for dem. De lever med plagene, men det er aldri lurt å unngå å behandle en allergi. En ubehandlet allergi kan med tiden utvikle seg til det verre, advarer legen.
Nye medisiner
En del allergikere bruker medisiner som hjelper litt på allergiplagene, men ikke tilstrekkelig, ifølge Norman Hansen.
- Kanskje de går på en medisin som de begynte med for flere år siden, og ringer fastlegen sin hver vår og ber om ny resept på den samme medisinen. Men før legen skriver ut resepten, bør han spørre om pasienten virkelig er fornøyd. Det kommer hele tiden nye medisiner og nye behandlingsformer på markedet. De blir bare bedre og bedre. Derfor er det viktig at hverken legen eller pasienten gir opp når man skal finne riktig behandling, understreker Åge Norman Hansen
Skreddersydd behandling
Vi mennesker er ulike, så hvilken medisin og hvilken dose som passer den enkelte, varierer.
Det finnes ikke én behandling som passer for alle. Det kan ta tid å finne den behandlingen som passer best. Medisinene må ofte brukes over litt tid, og dosene må tilpasses litt underveis.
- At en medisin hjelper litt, holder ikke. Da bør pasienten og legen fortsette å prøve seg frem til de finner den behandlingen som virkelig fungerer. Hjelper ingenting, må pasienten henvises videre til en spesialist. Det finnes ingen spesialister i generell allergi, men det finnes eksperter på de ulike plagene. Dersom du for eksempel har neseplager, blir du henvist til ørenese-hals-spesialist. Klør huden febrilsk, blir du henvist til hudlege. Hvis du har problemer med pusten, blir du henvist til lungelege. Det finnes effektiv behandling for de aller fleste, lover Norman Hansen.
Det kan være vanskelig å sette riktig allergidiagnose for barn , spesielt på de aller minste.
- Det er ofte lurt å få en vurdering hos en barnelege. En del allergimedisiner er heller ikke tillatt for de aller minste.
Slik kan du bli bedre
Her er noen av behandlingsmetodene. Ofte kan en kombinasjon av flere typer være den beste. Rådfør deg med fastlegen din.
Medikamentell behandling
- Vanlig allergibehandling med antihistamintabletter, nesesprayer og øyedråper hjelper de fleste pollenallergikere.
- Pillene gir en generell behandling for hele kroppen, men du trenger ofte øyedråper i tillegg dersom det er der problemet sitter, og/eller nesespray dersom du sliter med rennende eller tett nese.
- Du bør starte cirka én måned før pollensesongen starter, og medisinene må brukes regelmessig hele sesongen.
Allergivaksinering/immunterapi
- Allergivaksinering er et behandlingsalternativ ved langvarig og alvorlig allergi der du ikke har god nok nytte av vanlig medikamentell behandling.
- Legen sprøyter ukentlig inn under huden små doser med ekstrakter av det allergenet du reagerer på, helt til du når maksimaldosen.
- Den blir gitt hver åttende uke i tre til fem år. På denne måten kan du utvikle toleranse mot de allergenene som benyttes i behandlingen.
- 60-70 prosent opplever effekt av denne behandlingsformen.
- Dersom du er allergisk mot ett allergen, reagerer du også ofte på stoffer som ligner dette allergenet.
- Dette kalles kryssreaksjoner, og gjør at allergiplagene blir mye verre.
- De som er hardest rammet av pollenallergi, er også mest utsatt for kryssreaksjoner.
- Da kan det være lurt å styre unna visse matvarer i pollensesongen:
- Bjørkepollenallergikere (inklusive hassel og or) kan kryssreagere med steinfrukt (plommer, epler), gulrøtter, mandler, tomater, hasselnøtter, paranøtter, valnøtter og rå potet.
- Gresspollenallergikere kan reagere på mat som inneholder hvete, rug, tomater, peanøtter, løk, belgfrukter (bønner, erter, linser) og melon.
- Burotallergikere kan reagere på banan, melon, purre og stangselleri.
- Prøv å unngå disse matvarene fra cirka to måneder før sesongen starter, og se om du får en bedre pollensesong. Ikke alle kryssreagerer med matvarer, så hvis du ikke merker noen forskjell, kan du selvfølgelig fortsette å spise dem.
Alternative behandlingsmåter
Andre velger å prøve akupunktur, homøopati eller soneterapi mot pollenplagene, og melder om gode resultater.