Seks tegn på at du er perfeksjonist

- Det å strebe etter det perfekte kan selvfølgelig være supert, og sannsynligvis også nødvendig, om du vil bli en god skuespiller, gitarist eller kirurg. Sjakkspiller Magnus Karlsen ville for eksempel trolig ikke vært verdensmester hvis han ikke hele tiden strebet etter å bli en bedre sjakkspiller, men samtidig husker han visstnok ikke søsknenes bursdager. Han er altså ikke perfeksjonist på alle områder, sier sertifisert coach Kristin Blaker.

Hun har blant annet jobbet med rådgivning og fysisk aktivitet og helse på høgskole og videregående skole.

Tegn på perfeksjonisme

Sjakkspilleren er dermed neppe perfeksjonist på alle områder, og slik er det nok for mange av oss.

Vi velger å konsentrere oss om noe vi vil bli ekstra gode til, og bruker litt mindre energi på andre ting.

- Min erfaring er at problemene først melder seg når du etterstreber å gjøre det perfekt på mange av områdene i livet og måler deg selv i forhold til dette, sier hun.

Dette er ifølge coachen et av de tydeligste tegnene på at du er en perfeksjonist.

Alt etter planen

- Et annet tegn på perfeksjonisme er når du blir lite fleksibel. Du har din egen plan for hvordan du tenker at ting skal bli eller være, og blir fullstendig vippet av pinnen hvis planene blir rokket ved, sier hun.

Kanskje har du tenkt å trene, spise middag, jobbe litt og så se på TV, men så kommer det noe i veien for planen og kvelden blir ødelagt i dine øyne.

- Eller det kan hende du skal kjøpe deg en ny kjole til en fest som du gleder deg til. Du ser for deg hvordan den skal se ut, men så viser det seg at akkurat den kjolen ikke finnes. Resultatet blir at du ikke finner noen kjole du syns er fin, og hele gleden ved festen blir ødelagt. Kanskje har du ikke en gang lenger lyst til å gå dit, sier hun.

Kontroll over livet

- Det å være perfeksjonist er utrolig slitsomt. Da jobber du hele tiden med å få kontroll på livet, og det er jo rett og slett umulig, sier psykolog, advokat og forfatter Grethe Nordhelle.

Hun forteller at det som regel er angst som ligger til grunn for perfeksjonismen.

Angst for å ikke gjøre alt bra nok.

- Samtidig har perfeksjonisten gjerne et mindreverdighetskompleks og en følelse av å ikke være bra nok. Dette kan bunne enten i en betinget kjærlighet i oppveksten, altså et tydelig ønske fra omsorgspersonene om at du skulle være noen du ikke var, eller i at foreldrene dine ikke var flinke nok til å vise at du var bra nok, sier hun.

Konsekvensen kan da bli at du heller ikke har tillit til at du er god nok som voksen og anstrenger deg veldig for å skape et bilde av at du strekker til på alle områder.

Perfeksjonister med migrene

Nordhelle understreker at det er forskjell på det å gjøre noe kvalitetsfullt og det å være perfeksjonist.

Det at du vil invitere til middag med gode venner, og forbereder alt fra A til Å for å glede andre med den perfekte kvelden, gjør deg ikke til en perfeksjonist.

Det er når du tenker slik om alle områder i livet, og stadig strekker deg over egne grenser, at det blir et problem.

- Konsekvensen kan da bli at du blir utbrent og får psykosomatiske sykdommer. For eksempel er migrene vanlig blant perfeksjonister. Det skapes en spenning i kroppen som går utover både immunsystemet og den fysiske og psykiske helsen din, sier hun.

Det er også vanlig å bli irritert, aggressiv og føle seg helt tappet.

- Det kan gå fort å tappe kroppens batterier hvis du ikke tar signalene om overforbruk på alvor. Det å fylle dem igjen, kan imidlertid ta tid, sier hun.

Følelse av mislykkethet

Blaker bekrefter at årsaken til at noen blir perfeksjonister gjerne er at de har lært i oppveksten at de blir verdsatt etter hva de får til eller oppnår.

- De har dermed lært at deres verdi først og fremst baseres på resultater og hva andre syns om dem, sier hun.  

Selvfølelsen er da knyttet til ytre faktorer, og det å være en perfeksjonist kan derfor bli til hinder både i skolehverdagen, arbeidslivet og privatlivet.

Det å stadig frykte at du skal mislykkes eller gjøre feil, er nemlig ingen god følelse.

- Ofte vil perfeksjonisten ha en alt-eller-ingenting tenkning, og han eller hun har problemer med å sette ting i perspektiv. En B på eksamen kan for eksempel gi følelsen av å ha mislykkes totalt for en person som vanligvis får A, sier hun.

Ofte vil vedkommende også filtrere sine egne suksesser og andres feil.

- Det betyr at han bare ser det som er bra hos andre og fokuserer på feil og mangler hos seg selv, sier hun.

Du kan ikke få til alt

Første skritt ut av dette mønsteret er å klare å slipper mer og mer av kontrollen.

Du må erkjenne at du ikke klarer alt, men likevel blir akseptert.

- Vi har alle et behov for å føle at andre liker oss, men det må ikke bli slik at vi vil please alle rundt oss. Det er en balansegang, og vi må ta minst like godt vare på oss selv som andre, sier Nordhelle.

Lytt til hva du selv mener er viktig og finn ut hva du kan velge bort.

Du kan nemlig ikke rekke over alt.

- Kanskje kan du velge å jobbe litt mindre, leve på litt lavere lønning og med det komme i harmoni med deg selv. Aksepter også at du ikke hele tiden må gjøre noe, men at det faktisk også er greit å bare være, sier hun.

Velg så gjerne et felt der du vil bli virkelig god.

- Da kan du heller bli perfeksjonist på dette området og føle at det du gjør der er noe du virkelig kan stå for, sier psykologen.

Fører til sykdom

Blaker forteller at det å senke kravene kan være smertefullt for deg som er perfeksjonist, men at du over tid vil se at dette gir tid til flere oppgaver og lære deg å sette mer pris på det du faktisk klarer å gjennomføre.  

- En del kommer til meg som coach for å bli coachet i nettopp dette, men samtidig er det i samfunnet vårt gjevt å være perfeksjonist i dag. Mange unge streber etter å bli perfekte, og da er det ikke så lett å oppdage og innse at dette fører til energilekkasjer og kanskje også sykdom, sier hun.

Blaker forteller at hun jobber mye med syke mennesker i sin jobb som helsecoach, og at mange av dem hun snakker med ikke selv er klar over perfeksjonismen sin før de begynner å prate om det.

- Til gjengjeld er da gjenkjennelsen svært stor, og likeledes er lettelsen over at det er lett å lære hvordan man kan gi slipp på den, sier hun.

Denne saken ble første gang publisert 13/09 2015, og sist oppdatert 30/04 2017.