- Oppgulp fra matindustrien
Forbrukerne lar seg ikke friste av disse matnyhetene, men produsentene hevder vi ikke trenger å være skeptiske.
(SIDE2): «Disse kommer aldri i mitt handlenett», var en av reaksjonene da Side2 torsdag skrev om noen av mat- og drikkenyhetene som lanseres nå i september.
Blant produktnyhetene finner vi blant annet nye ferdigpizzaer, yoghurter søtet med søtningsstoff og ferdigretter, men leserne har delte meninger om de nye produktene.
LES OGSÅ: Her er høstens matnyheter
- Ikke mye som frister
I kommentarfeltet til Nettavisens Facebookside skriver flere at dette bare er søppelmat og at det er lite som frister.
«Nei det var ikke veldig mye som fristet her gitt», mener en leser.
«Ønsker meg et bredere utvalg av gluten og laktosefri mat. Utvalget NORGE har i dag er flaut og skammelig. Vi med dette behovet trenger et sunt og variert kosthold som alle andre. Det får vi IKKE med dagens utvalg. Er ikke rart vi drar til utlandet å handler», skriver annen.
«Industriprodukter. Disse kommer aldri i mitt handlenett», mener andre.
- Oppgulp
Side2-blogger og personlig trener Helle Bornstein er ikke uenig i disse meningene, og hevder at fokuset til matprodusentene er på å selge mest mulig, fremfor å tilby naturlig mat.
- Søppelmat er når matprodusentene driver og mikser og trikser og setter sammen et matprodukt som skal selge, sier Helle Bornstein til Side2.
- Dette er for det meste oppgulp fra matindustrien i kledd moderne innpakning, er hennes mening om de nevnte produktnyhetene.
Den personlige treneren mener at det verste med mange av produktene er at de ofte består av mange ingredienser forbrukeren ikke vet hva er.
- Vi forstår ikke hva vi får i oss, og det er sjelden at produktene er utelukkende postive. Heller tvert i mot. Men likevel får matprodusenten lov til å reklamere produktet som at det er noe sunt.
Helle Bornstein vakte også stor oppmerksomhet med dette blogginnlegget for noen uker tilbake:En handlevogn full av matfeller
-Vita hjertego' er en versting
Som et eksempel trekker Bornstein frem Vita hjertego' som hun kaller for en «versting» og mener det er feil å hevde at disse produktene er et sunnere valg.
- Det gjør meg oppriktig forbannet at de får lov til å kalle det «hjertegod» og markedsføre dette som et sunnere valg.
Bornstein mener at Vita hjertego' ikke er et naturlig produkt og som blant annet inneholder mye omega-6.
- Margarin blir kjemisk fremstilt ved å blant annet tilføre de umettede fettsyrene hydrogengass under trykk. På denne måten forandres den kjemiske strukturen i de umettede fettsyrene, slik at margarinen blir mest likt ekte smør. Men bruken av kjemikaler, temperatur og trykk er lite gunstig for den endelig effekten av fettsyrene, sier hun.
- I tillegg inneholder margarinen mye omega 6 som er uheldig, da vi allerede får i oss for mye av dette. Ingredienslista til margarin er lang og komplisert i motsetning til smør som er fløte, melkesyrekultur og vitamin D, legger hun til.
Linda Granlund, direktør for Helse og ernæring i Mills DA, mener det ikke er noen grunn til å være skeptisk til deres Vita hjertego´-produkter.
- Bornstein har tydeligvis sterke, personlige meninger rundt kosthold, men når det kommer til sammenhengen mellom mat og helse er det viktig å kunne dokumentere rådene du gir, sier Granlund til Side2.
- Vita hjertego’-produktene inneholder mer av det sunne, umettede fettet enn tilsvarende produkter, og har også et lavere saltinnhold. Dette er helt i tråd med hva både norske og internasjonale myndigheter anbefaler som del av et hjertevennlig, sunt kosthold. Det er omfattende dokumentasjon på at Vita hjertego’ bidrar til å redusere kolesterolet, som er en viktig risikofaktor for hjerte- og karsykdommer, forklarer direktøren.
Diskusjon om søtningsstoffer
Både Helle Bornstein og flere av Side2-leserne reagerer også på at det er flere matprodukter som nå bruker søtningsstoffer som for eksempel aspartam.
- Eksempelvis tilbyr TINE Go´morgen-yoghurt med aspartam som søtning istedet for naturlig sukker. Aspartam er meget omdiskutert og ikke et stoff jeg vil at mine barn eller meg selv skal spise. Ikke noe jeg vil anbefale å begynne å gi kroppen til frokost, sier Bornstein.
- Det har lenge vært en diskusjon rundt bruk av søtstoffer i mat- og drikkevarer. Gode studier viser at alle de godkjente søtstoffene er trygge. Det gir oss muligheten til å treffe enda bredere på forbrukeres ønsker og behov, sier Veronika Skagestad, PR-rådgiver i TINE til Side2.
- Mange ønsker seg meieriprodukter uten tilsatt sukker. Blant annet er det 375 000 personer med diabetes i Norge. For å kunne tilby produkter uten tilsatt sukker, uten at det går på bekostning av smak, må vi bruke søtstoff. Det er også tydelig merket på emballasjen, forklarer Skagestad.
- Vi i TINE er opptatt av å gi forbrukerne valgfrihet og det finnes fortsatt mange produkter i TINEs portefølje som er søtet med sukker.
Flere nordmenn ønsker seg også et større utvalg av laktosefrie produkter. Skagestad sier til Side2 at TINE jobber kontinuerlig med utviklingen av laktosefrie produkter.
- Tidligere i år lanserte vi laktosefri Kesam og nå kommer det også laktosefri ekstralett melk. Vi setter pris på at forbrukere fortsetter å utfordre oss på å videreutvikle denne serien.
Vil ha flere økologiske produkter
Helle Bornstein sier også at hun savner matnyheter som består av naturlig mat.
- Matindustrien prøver å vinne oss forbrukere med å gi oss flere ting på en gang. Du får middagen ferdig servert i en boks, og frokostblanding som skal være lur fordi den har få kalorier i seg. Du kjøper deg tid ved disse fiffige matnyhetene, men du taper helsen din ved å spise og drikke en del av disse matvarene, sier hun.
- Mat skal være naturlig og ikke tukles for mye med.
Hun etterlyser kortere ingredienslister, mer naturlige matvarer og mindre av sammensatte produkter.
- Og et språk som vi forbrukere kan forstå samt et bredere utvalg av grønnsaker i butikken og flere økologiske produkter, sier Helle Bornstein.
Side2-bloggeren legger til at hun gjerne er villig til å betale noen kroner ekstra for sunne og naturlige matprodukter, hvis det er prisen det står på.
Hva er bra med dagens mat- og drikkeprodukter som vi finner i butikkene i dag?
- Det er positivt at vi har tilgang på økologiske grønnsaker og den meste maten i Norge er ikke tilsatt sukker som den er i andre land. I tillegg er det et pluss at det er begrenset tilbud av alkohol med tanke på Vinmonopolet.
Fjordland informerer med at de har gjort sine ferdigretter grønnere og sunnere med en økt andel grønnsaker. Hva tenker du om dette?
- Det er et steg i riktig retning. Men det gjør ikke Fjordland til et sunt alternativ i mine øyne for det, er svaret fra livstilssveilederen.
- Myte at all ferdigmat er usunt
- Fjordlands middager er like næringsrike som om du skulle laget tilsvarende mat hjemme på kjøkkenet. Analyser fra matforskningsinstituttene NOFIMA og NIFES bekrefter dette, sier Anne Marit Rødland, kommunikasjonssjef i Fjordland, til Side2.
- Det er en myte at ferdigmat nødvendigvis er usunn mat. Ferdigmat varierer i smak og næringsinnhold, akkurat som hjemmelaget mat gjør det.
Rødland viser også til en studie fra 2013 som konkluderer med at Fjordlandmat kan inngå i et sunt og variert kosthold på linje med tilsvarende hjemmelagde retter.
- Det er ingen hemmeligheter med Fjordland. Våre kokker lager maten omtrent slik du gjør hjemme på ditt eget kjøkken, fortsetter hun.
- Maten er basert på de samme råvarene som en har i kjøkkenskapet og vi stiller minst like høye krav til råvarene som det folk flest gjør når de går i butikken. Forskjellen er at vi ikke koker maten i en kjele, men bruker en metode som heter sous vide. Den går ut på at vi legger råvarene i en pose, vakuumerer, forsegler og varmebehandler posene i vann. På den måten bevares smak og alle de gode næringsstoffene like bra som om du hadde laget tilsvarende hjemme og ingenting forsvinner i kokevannet, forklarer kommunikasjonssjefen og legger til at Fjordland heller aldri tilsetter konserveringsmidler.
- I Fjordland er vi opptatt av at all maten vår skal være så sunn som mulig. Vi følge myndighetenes retningslinjer og anbefalinger i forhold til et sunt og variert kosthold. Alle hverdagsrettene våre tilfredsstiller nå nøkkelhullskravene på salt. Vi har også økt mengde og kvalitet på grønnsaker, sier Rødland.
- Vår ernæringsfysiolog jobber sammen med kokkene våre for å utvikle sunn og god mat.Vi er opptatt av å ha et rikt utvalg av retter av både kjøtt og fisk, tradisjon og mer eksotisk, slik at man kan variere kostholdet.
Denne saken ble første gang publisert 05/09 2014.