Alkoholmyter

Disse alkoholmytene er sanne

Stemmer det at vin og øl blir krøll? Vi har sjekket 10 alkoholmyter.

MYTER: Det er mange myter knyttet til alkohol. Ikke alle stemmer like godt.
MYTER: Det er mange myter knyttet til alkohol. Ikke alle stemmer like godt. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox.com
Først publisert Sist oppdatert

Det finnes mange myter om alkohol. Har du vært på fest under en antibiotikakur, har du sikkert fått høre at alkohol vil ødelegge virkningen av medisinene.

Du er heller ikke alene hvis du har tatt en knert for å holde varmen. Mange av oss har også prøvd oss frem med blanding av vin og øl, for er det ikke slik at rekkefølgen man drikker dette i har betydning for hvor full man blir? Øl og vin blir fin, mens vin og øl blir krøll, eller?

Mister kontrollen

- Hvor full man blir har nok ingenting med rekkefølgen å gjøre. Promillen i kroppen blir akkurat den samme, så dette er bare en myte, sier klinikkdirektør ved Bergensklinikkene Kari Lossius.

Det at du tror vin og øl blir mer krøll enn øl og vin, skyldes nok snarere at du heller innpå ølen litt fortere etter at du har drukket et glass vin eller to.

- Da oppfatter man det kanskje som at man blir fortere full av denne kombinasjonen, sier hun.

Dreper fosterets hjerneceller

Du har kanskje også hørt at alkoholkonsum tar livet av hjerneceller, men dette stemmer ikke nødvendigvis helt.

Det er likevel mulig å ta livet av hjerneceller med alkohol, selv om det da ikke er snakk om dine egne.

- Inntak av alkohol hos gravide, selv ved lav promille, kan faktisk føre til død av hjerneceller hos fosteret, sier lege og medisinsk leder ved Best Helse Nordstrand, Ola Sand.

Her tar vi et lite oppgjør med disse og en rekke andre myter om alkohol.

1. Lettøl gir ikke promille

NÅJA:

- Dette stemmer kun dersom du velger en øl med null promille, men det skal veldig mye lettøl til i løpet av svært kort tid før det blir snakk om promille, sier klinikkdirektør ved Bergensklinikkene Kari Lossius.

2. Vin og øl, det blir krøll - øl og vin, den er fin

MYTE:

- Hvor full du blir har egentlig ingenting med blandingen å gjøre. Det er akkurat det samme hva og i hvilken rekkefølge du drikker det. Det er promillen som avgjør hvor full du blir, sier Kari Lossius.

Koffein: Drikke- og matvarene du bør være obs på
Pluss ikon
Koffein: Drikke- og matvarene du bør være obs på

At du kan komme til å drikke større mengder øl etter å ha fått i deg et par glass vin, som har sterkere alkoholprosent, er en annen sak. Men da er det uansett mengden alkohol som avgjør.

3. Vi kan drikke mer i varmen fordi vi svetter ut alkoholen

MYTE:

- Det å få ned promillen har ingenting med svette å gjøre. Alkoholen brytes ned i leveren, så det har ingen betydning hvor varmt det er ute, sier Kari Lossius.

4. Menn tåler mer enn kvinner

FAKTA:

- Det er faktisk helt sant. Menn tåler mye mer alkohol enn kvinner. Kvinner har gjerne mindre kropper, og menn har mer vann i kroppen som alkoholen kan blandes ut i. Menn har dessuten et enzym i magesekken som gjør at alkohol brytes ned der i tillegg til i leveren, sier Kari Lossius.

Kvinner må pent akseptere at de tåler mindre, og dette er ekstra vanskelig i dag som likestillingen ellers er kommet så langt her i landet. Ifølge Lossius er det nemlig den som må ta skylden for at kvinners alkoholforbruk har økt så kraftig som den har de siste tiårene.

- Kvinner har fått ledende stillinger, vi deltar på kurs og konferanser, vi har egen økonomi og lever i større grad slik menn gjør. Dette innebærer at vi også tar over vanene til menn, og da er det ikke så rart at vi også tar del i drikkekulturen, sier Lossius.

5. Alkohol hjelper deg med å holde varmen når det er kaldt ute

MYTE:

ØL ELLER VIN FØRST: Det har ingen betydning hvilken rekkefølge du inntar drikkevarene. Det er promillen som avgjør hvor full du blir.
ØL ELLER VIN FØRST: Det har ingen betydning hvilken rekkefølge du inntar drikkevarene. Det er promillen som avgjør hvor full du blir. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox.com

- Du blir ikke varmere av alkohol - snarere tvert i mot. Man føler derimot at man blir det, noe som kan være farlig når det er skikkelig kaldt ute, sier Kari Lossius.

6. Trening dagen derpå gjør at bakrusen forsvinner raskere

MYTE:

- Nei, og det er heller ingen god idé å trene dagen derpå. Kroppen trenger hvile og pleie når du har bakrus, for dette oppleves nesten som å ha influensa. Føle du deg uggen kan imidlertid en tur i frisk luft hjelper, sier Kari Lossius.

Dersom du er en av de mange som etter en hard treningsøkt unner deg selv ett «sunt» glass rødvin - er det ikke sikkert at dette hverken er sunt eller lurt. I alle fall ikke når det kommer til treningseffekten.

Kalorimengden i alkohol bør alene være grunn til å velge andre måter å slukke tørsten på.

7. En allergitablett før festen kan forebygge fyllesyke

TJA:

- Hvorvidt allergitabletter motvirker fyllesyke er omdiskutert, men det ser ut til at de kan dempe noe av ubehaget dagen etter. Det viktigste er likevel inntak av vann - gjerne med noen salter og sukker, sier Ola Sand.

- Det er ikke gjort mye forskning på bakrus, og det er antagelig ikke mye du kan gjøre utenom å drikke mindre, spise samtidig som du drikker, helst salt mat, drikke rikelig med vann og sove godt før og etter, ifølge overlege Merete Vevelstad i Folkehelseinstituttets divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning.

8. Det er farlig å blande smertestillende og alkohol

FAKTA:

- Dette stemmer. Vi dør når vi har promille på fire, og denne terskelen senkes når du tar smertestillende. Det å blande alkohol og medisiner kan derfor være farlig, sier Kari Lossius.

Lege og medisinsk leder ved Best Helse Nordstrand, Ola Sand, understreker at selv om smertestillende kan være uheldig å kombinere med alkohol, avhenger det av mengden av både piller og alkohol.

- Paracetamol bytes ned i leveren slik som alkohol, og påvirkningen av leveren kan da bli skadelig stor. Velger du Ibux, kan den øke irritasjonen i magesekken. Moderate mengder av begge deler er nok likevel neppe skadelig, sier Sand.

9. Alkohol ødelegger virkningen av antibiotika

TJA, JO, JA:

- Det stemmer at alkohol kan ødelegge virkningen av antibiotika. Alkohol fører til hemming av Antidiuretisk hormon (ADH), som gjør at væsketapet er større enn inntaket. Dette gjør at antibiotikaen blir raskere utskilt fra kroppen og den får dermed kortere virkningstid, sier lege og medisinsk leder ved Best Helse Nordstrand Ola Sand.

- Det har vært argumentert med at inntak av store mengder alkohol øker utskillelsen gjennom nyrene og dermed gjør medisinen mindre effektiv slik at det tar lengre tid å bli frisk. Men når det gjelder å ta seg ett glass alkohol når man går på penicillin så er det ingen store medisinske motforestillinger mot dette, har allmennlege Silje Rebekka Olsen ved Oseberg Medisinske Klinikk tidligere uttalt til Klikk.no.

Hun anbefaler likevel ikke folk å drikke alkohol når de går på antibiotika.

- Når legen din har gitt deg penicillin eller annen type antibiotika er det jo fordi han eller hun har vurdert det dithen at du er syk og har en infeksjon i kroppen som trenger behandling. Det er derfor uansett anbefalt at man tar det med ro både med aktivitetsnivå og alkoholinntak inntil man blir frisk, sier Olsen.

- Det er ikke er noe problem å drikke et glass rødvin eller to, da blir det kanskje mindre kjedelig å være syk, men det er avhengig av hvor syk man er, sier Dag Berild, overlege og dr.med ved infeksjonsmedisinsk avdeling og Institutt for Medisin på Universitetet i Oslo.

Berild understreker imidlertid at dersom man er svært syk, er det neppe klokt å innta større mengder alkohol.

Men både han og Olsen understreker at det er noen typer antibiotika som absolutt ikke må blandes med alkohol.

Av disse er Flagyl den mest brukte.

Flagyl brukes blant annet mot infeksjoner i magen, og infeksjoner i underlivet hos kvinner, og må ikke under noen omstendigheter kombineres med alkohol.

10. Man ødelegger hjerneceller hver gang man drikker

MYTE:

- Du ødelegger ikke hjernecellene dine hver gang du drikker, selv ikke ved høy promille. Det er kommunikasjonen mellom hjernecellene som blir forbigående svekket. Langvarig alkoholkonsum kan føre til ulike former for hjerneskade, men da er det ikke direkte alkoholen som er årsaken, men følgene av misbruk for eksempel på grunn av dårlig ernæring, sier Ola Sand.

- Den rent kjemiske forklaringen på rus er at alkoholen virker på reseptorer på hjernecellene i ulike hjernesentra og påvirker og forandrer funksjonen i disse. Både kritisk sans og stemmeleie endres. Det samme gjelder koordinasjon og dømmekraft. Kort sagt; vi sier og gjør ting vi ikke ville ha gjort i edru tilstand. Som kjent er det ofte ikke så smarte ting heller, sier Jørg Mørland, divisjonsdirektør for rettsmedisin og rusmiddelforskning ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt.

- Selv om både hjerneceller og hjernesentre får gjennomgå når vi drikker for mye, er det likevel en myte at alkohol dreper hjerneceller, sier Mørland.

Med mindre vi drikker så mye at vi bedøver senteret som styrer pusting i en grad som gir oss generell surstoffmangel som jo kan skade hjernen, dreper alkoholen verken celler eller skader kroppsorganer i første omgang.

- Derimot er alkoholens langtidsskader betydelige, sier han.

Trykk her og følg Klikk Helse på Facebook

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost

LES OGSÅ:

Sjekk om du er A- eller B-menneske

20 karaktertrekk avslører psykopaten

Fingerlengden avslører personligheten din

Test deg selv: Har du et alkoholproblem?