Lystløgner
Slik håndterer du lystløgneren
En lystløgner er en person som forteller utrolige historier - og tror på det selv.
Løgnene kan starte ganske uskyldig for å få oppmerksomhet. Etterhvert har det blitt en vane, og lystløgneren glemmer at det han forteller ikke er sant. Det kan dreie seg om små, ubetydelige løgner som ikke ville ha utgjort en forskjell uansett - til langt større løgner, som for eksempel omhandler økonomi og livet generelt.
- Lystløgneren er en som har lært at ved å lyve kan han eller hun unngå problemer eller få viljen sin, sier parterapeut Monica Johnsen ved Parterapeutene.
Det kan være vanskelig å håndtere lystløgneren, særlig når han eller hun ikke en gang vet at det som blir sagt er løgner på løgner.
- Til forskjell fra en manipulator som er bevisst på at de lyver og gjør det for egen vinning, er lystløgneren mer stakkarslig. Det er generelt ingenting vondt i disse menneskene. De har ingen hensikt å utnytte andre, bare å tiltrekke seg oppmerksomhet, forteller psykolog, advokat og forfatter av en rekke bøker, Grethe Nordhelle.
Ingen forståelse av løgnen
Løgnene kan være både små, store og helt ubetydelig. Alt ifra små løgner om når hun eller han befant seg på et bestemt sted eller hva vedkommende tenker om et tema - til større løgner om utroskap, økonomi eller i verste fall et komplett dobbeltliv.
- En lystløgner har etterhvert ingen forståelse av at det de forteller er usant. Dersom man ønsker å hjelpe en lystløgner, må det være å hjelpe dem til å finne frem sine styrker og ressurser, og å støtte og oppmuntre dem til å ta i bruk disse, forteller Nordhelle.
Dypest sett er de usikre på seg selv; det er her det virkelige problemet ligger.
- Lystløgnene er en kompensasjon for opplevelse av å ikke være interessant nok i andres øyne, sier Nordhelle.
Så lenge han eller hun har behov for å tro på det de forteller, er det tilsvarende å rive ned et forsvarsverk dersom man konfronterer lystløgnene med usannhetene deres.
- Du bør heller overse dem når de forteller løgner, og gi dem positiv oppmerksomhet for alt som er bra med deres adferd, sier Nordhelle.
Fire kjennetegn
Johnsen forteller at temaet "lystløgner" er stort, og kan med fordel deles opp i fire karakteristikker:
1. Den konfliktsky personen som kommer med større eller mindre løgner.
2. Lystløgneren som har hele sin overlevelse og identitet knyttet opp mot sin oppkonstruerte verden.
3. Den traumatiserte som har opplevd så smertefulle ting, at de rett og slett husker veldig lite.
4. Den som ikke har lært hvilken effekt ens handlinger har på andres følelser, og derfor er vant med en egosentrisk berettigelse på å få viljen sin.
- Det å være lystløgner er ofte er større problem fordi du så lett lyver overfor mange uten at du gjerne får noe direkte igjen. I parforhold skaper dette mye forvirring og i mange tilfeller blir det ord mot ord. Dette kan unngåes om en snakker ut ifra min og din virkelighet, forteller Johnsen.
Profesjonell hjelp
Ikke alle trenger hjelp av helsepersonell, men for dem som sliter mye, kan det være positivt å søke hjelp. Det kan likevel være vanskelig å få en lystløgner med på å søke hjelp - særlig dersom han eller hun ikke selv vet at det som blir fortalt er løgner.
- En antydning er bedre enn direkte tale. Er ikke vedkommende i stand til å se at de trenger hjelp, er det liten hensikt å be dem om det. Vi kan ikke hjelpe en person som ikke selv vil bli hjulpet. Vi må vente til tiden er moden, råder Nordhelle.
Det som kan hjelpe lystløgneren dersom han eller hun har vedkjent at det finnes et problem, og er vilje til å ta tak i det, er å arbeide med det Nordhelle mener alle trenger:
- Nemlig å realisere sine evner, og anlegg til å ta disse i bruk på en meningsfull og nyttig måte. Vi styrker med andre ord personen, fremfor å fokusere på det som ikke fungerer, sier hun.
La dem være
- Ikke gi dem for mye oppmerksomhet for løgnene. La dem være, råder Nordhelle.
Johnsen mener derimot at en konfrontasjon kan gi vedkommende en mulighet til å komme med en innrømmelse, eller en beskrivelse av sin oppfatning av situasjonen.
- Du trenger ikke "kjøpe det". Men ofte gir det å snakke om egne følelser en mye større effekt enn å snakke om det den andre har gjort galt. Vi bruker fort mye tid på å finne den "objektive sannheten" om hvem som sa hva og når, fremfor å fokusere på de ulike oppfatningene av opplevelsen. Vi bør heller fokusere på hva som var min opplevelse, og hva som var din, råder Johnsen.
Denne saken ble første gang publisert 08/04 2016, og sist oppdatert 29/04 2017.