Dårlig luktesans er knyttet til en rekke sykdommer
Luktesansen kan trenes opp – og den kan forlenge livet. Slik kan du teste hvor god din egen luktesans er.
Syn og hørsel blir ofte verdsatt høyere enn luktesansen. Men kanskje burde det være omvendt. Luktesansen utviklet seg lenge før vi i det hele tatt kunne snakke med hverandre.
Det er en primitiv sans som er, og har vært, viktig for å forhindre at vi får i oss giftige stoffer, advare oss mot røyk og brann – den kan til og med varsle oss om sykdom.
Dårlig luktesans er i dag knyttet til en rekke sykdommer, som Parkinson, Alzheimers og aldersrelatert hukommelsessvikt, og det forskes mye på hvordan vi påvirkes av ulike lukter.
Flere studier, blant annet ved Karolinska institutet, har til og med koblet dårlig luktesans i middelalderen til økt risiko for dødelighet. Men å trene nesen kan også bremse sykdom og forlenge livet.
Et eksempel er en studie der forskere ønsket å undersøke om dufter kan bremse kognitiv tilbakegang ved å spre ulike lukter på soverommet. Eldre mennesker fikk naturlige oljer med duft av rose, eukalyptus, peppermynte, rosmarin og lavendel hver kveld i seks måneder for å se hvordan hukommelsen deres ble påvirket.
Deretter målte de deltagernes hukommelse, verbale innlæringsevne og evne til å veksle oppmerksomhet mellom ulike oppgaver.
Resultatene viste at testgruppen hadde 226 prosent bedre hukommelse sammenlignet med dem som ikke brukte naturlige oljer.
Få sansen tilbake
– Lignende tester har også blitt gjennomført i Sverige, forteller Jonas Olofsson, professor i psykologi ved Stockholms universitet og forfatter av boken «The Underrated Mind».
– Vi har blant annet utviklet et hukommelsesspill, et slags minnespill med lukten av ulike teer. Vi har sett at personer med hukommelsesproblemer som trener på det i ti minutter om dagen i 40 dager, blir bedre, sier han.
Man har også studert mennesker som mistet luktesansen under pandemien, og funnet ut at de er utsatt for skader.
– Selv andre virusinfeksjoner enn covid kan skade luktesansen. Hodeskader og polypper er andre årsaker til at noen slutter å kjenne lukter.
Jonas Olofsson sier at plutselig tap av luktesans og samtidige hukommelsesproblemer kan tyde på demens eller Parkinson. Depresjon er også knyttet til redusert luktesans. I tillegg blir luktesansen vår dårligere med årene. Men skader og slitasje kan leges med litt trening.
– Det er ikke nok å lukte på noe nå og da, lukttrening er ganske krevende. Du må sitte i ti minutter og konsentrere deg om lukten morgen og kveld i fire måneder. Jo tidligere du begynner å trene opp en tapt luktesans, desto bedre. De fleste opplever at de blir bedre etter hvert, sier han.
Lukttrening er ikke bare for dem som har mistet luktesansen etter covid-19, det kan være bra for alle. Og det finnes flere ulike måter å trene opp evnen på.
Jonas Olofsson har vært med på å utvikle testen smelltrainingapp.com, som er gratis og åpen for alle. For å være effektiv må hjernen utfordres av lukter. Derfor bør man blindteste lukter, for eksempel ved å ha små ugjennomsiktige krukker som man fyller med ulike urter, te eller kaffe og lukter på tilfeldig.
– Det er vanskeligere enn du tror, selv for dem med god luktesans.
Les også: (+) Da min mann døde brått, viste mine døtre sine sanne ansikter
Luktvandring
Jonas Olofsson forteller at han og kollegene hans går på spesielle «luktvandringer» når de er ute og reiser.
– Det er en øvelse som handler om å oppdage miljøer gjennom lukter og skrive dem ned. Alle steder du besøker, har en lukt som du ikke alltid tenker over. Du må gjøre deg selv oppmerksom på dem. Da skjønner man at steder har forskjellige karakterer, sier han.
Luktvandringer gjør at du føler en sterkere tilknytning til stedet.
– Du kan sammenligne det med mindfulness, du får en økt tilstedeværelse og oppdager en ny dimensjon ved et sted, sier Jonas Olofsson.
Det er flere grunner til at vi har vanskeligheter med å gjenkjenne lukter. Den ene er at luktesansen ikke er tilpasset analyse.
– Dels er det en helhetlig sans som henger sammen med andre sanser, og dels er den utviklet lenge før vi kunne snakke. Vi har ikke noe språk for luktesansen, sier han.
Før i tiden ble luktesansen ansett som en kvinnelig kodet sans, lukter var rett og slett noe kvinner ble ansett som gode til, mens menn ble ansett som mer intellektuelle. Noen av disse fordommene eksisterer fortsatt i dag.
– Kanskje bidrar dette til at luktesansen er undervurdert; vi skjønner ikke hvordan det er å være uten den før vi mister den.
Kommunikasjon
For Jonas Olofsson er luktesansen derimot den mest opprinnelige formen for kommunikasjon.
– Dyrene og cellene i kroppen vår kommuniserer tross alt kjemisk med hverandre. Jeg vil beskrive luktesansen som et møtepunkt mellom vår indre og ytre verden.
Det var også i dyreverdenen at forskere oppdaget at for eksempel insekter kommuniserer med hverandre ved hjelp av spesifikke lukter, såkalte feromoner. Det sies at duftene styrer adferden ubevisst, blant annet når insektene velger make. Noen tror at også mennesker styres ubevisst av feromoner, men Jonas Olofsson er skeptisk.
– Det har riktignok blitt gjort spennende funn om at vi kommuniserer med kroppslukten vår, for eksempel at kvinners tårer sender ut et kjemisk signal som bare menn kan oppfatte. Men det har vært vanskelig å gjenskape resultatene i senere studier, og forskerne snakker ikke lenger om menneskelige feromoner.
Les også: (+) Test av chips: Én får terningkast seks
Test deg selv:
Gjennomfør ditt eget eksperiment for å se om dufter kan skjerpe hjernen din. Slik ble forskningsstudien gjennomført:
Alle som deltok i studien, fikk utdelt en diffuser og syv patroner med naturlige oljer fra rose, appelsin, eukalyptus, sitron, peppermynte, rosmarin og lavendel.
De ble bedt om å bruke en av oljene med en diffusor på soverommet i to timer hver kveld i seks måneder.
Før og etter den seks måneder lange studien utførte forskerne en rekke nevropsykologiske tester på deltagerne.
Du kan selv ta en hukommelsestest og sammenligne resultatene mellom begynnelsen og slutten av perioden.