Kuler i brystet
– Alle kvinner vil i løpet av livet kjenne mistenkelige kuler i brystet, sier spesialist Terje Wolland.
Få personer kjenner kvinners angst for kuler i brystet bedre enn Terje Wolland, spesialist innen brystdiagnostikk og ultralyd med privatpraksis i Oslo.
- Alle kvinner vil i løpet av livet kjenne mistenkelige kuler i brystet. Selve kjertelvevet er jo bygd opp knutevis, og består av 15-18 lapper av kuler. Kuler kan komme og gå alt etter hvordan hormonene svinger, eller det kan oppstå fettknuter, cyster, polypper eller fibroadenomer, forklarer Wolland, som undersøker rundt 4500 kvinner hvert år.
Av disse oppdages det ondartet kreft hos et 40-talls kvinner. De aller fleste av dem er mellom 50 og 70 år, men Wolland har også oppdaget noe så uvanlig som bryskreft hos en 22 år gammel pasient.
80 prosent av alle kuler i brystet viser seg å være godartede.
Vanskelig å kjenne forskjell
Wollands viktigste råd til kvinner som vil komme brystkreft i forkjøpet er jevnlige egenundersøkelser og mammografi fra 40 års alderen.
- Ikke let etter brystkreft med én og én finger når du undersøker brystene. I stedet skal du "hilse på dem" med flate fingertupper. Bruk omtrent ti sekunder på hvert bryst. Dette bør du gjøre hver måned til samme tidspunkt, for eksempel en uke etter menstruasjon. Da vil du få et normalbilde i fingrene, som gjør det lettere å merke endringer fra måned til måned, sier Wolland.
Men Wolland understreker at fingrene ikke er noe egnet diagnoseverktøy for å skille farlige kuler fra ufarlige.
- Selv erfarne spesialister tar feil. Derfor skal det alltid tas mammografi av kuler i brystet, helst kombinert med ultralyd, sier Wolland.
Symptomer på brystkreft
Det har vært en økning i antall kvinner mellom 40 og 50 år som får brystkreft. At kreftsvulsten blir oppdaget på et tidligst mulig stadium er essensielt.
En kreftkul må vanligvis bli ti millimeter i tverrmål før den kan kjennes med fingrene. Den vil likevel føles enda større fordi svulster har en reaktiv sone rundt seg. En ondartet svulst på ti millimeter vil ifølge Wolland være omtrent fire-fem år gammel.
Typiske symptomer på brystkreft er forandringer i brystets fasong, innsøkk i huden, appelsinskallaktig hudoverflate, eksemforandringer på eller rundt brystvorten eller sår som ikke gror. Slike symptomer bør undersøkes av lege.
- Derfor bør norsk helsevesen tilby mammografiscreening fra 40 årsalderen, ikke bare fra 50 år. Det vil gi flere kvinner en reell sjanse til å finne brystkreft tidlig, mener Wolland.
Godartede kuler i brystet
Brystkreft og mammografi
- Brystkreft er den vanligste kreftformen hos kvinner. I 2006 fikk 2673 norske kvinner diagnosen brystkreft, og omtrent 80 prosent av dem som rammes er over 50 år.
- Statistisk sett vil hver 12. norske kvinne få brystkreft i løpet av livet. Nyoppdagede kuler i brystet skal alltid utredes inntil kreftmistanken er bekreftet eller avkreftet.
- Ifølge Verdens helseorganisasjon vil mammografiscreening annethvert år hos kvinner i alderen 50 - 69 år redusere risikoen for død av brystkreft med 35 prosent.
- Alle norske kvinner i denne aldersgruppen får i dag innkalling til mammografiscreening annethvert år. Kvinner med arvelig brystkreft får tilbud om mammografi (og MR) enda tidligere.
- Norske beregninger viser at mammografiscreening av kvinner mellom 40-49 år gir en redusert risiko for å dø av brystkreft på 16 prosent (i løpet av 13 år).
Kilder: Lommelegen.no, Norsk elektronisk legehåndbok, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Kreft.no
Brystkreft og mammografi
- Brystkreft er den vanligste kreftformen hos kvinner. I 2006 fikk 2673 norske kvinner diagnosen brystkreft, og omtrent 80 prosent av dem som rammes er over 50 år.
- Statistisk sett vil hver 12. norske kvinne få brystkreft i løpet av livet. Nyoppdagede kuler i brystet skal alltid utredes inntil kreftmistanken er bekreftet eller avkreftet.
- Ifølge Verdens helseorganisasjon vil mammografiscreening annethvert år hos kvinner i alderen 50 - 69 år redusere risikoen for død av brystkreft med 35 prosent.
- Alle norske kvinner i denne aldersgruppen får i dag innkalling til mammografiscreening annethvert år. Kvinner med arvelig brystkreft får tilbud om mammografi (og MR) enda tidligere.
- Norske beregninger viser at mammografiscreening av kvinner mellom 40-49 år gir en redusert risiko for å dø av brystkreft på 16 prosent (i løpet av 13 år).
Kilder: Lommelegen.no, Norsk elektronisk legehåndbok, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Kreft.no
Cyster: er væskefylte hulrom i brystet, som kan medføre ubehag, særlig rett før menstruasjon. Cystene kjennes glatte og spente i overflaten og har en tendens til å komme tilbake. Cyster kan tappes med en tynn nål, og i noen tilfeller kan de inneholde flere desiliter med væske.
Fibroadenom: er en godartet svulst bygd opp av kjertelceller og bindevevsceller. Svulsten er rund, velavgrenset og bevegelig mot hud og underlag. Oppstår vanligvis hos kvinner under 40 år og gir ingen symptomer, bortsett fra at den kjennes.
Fibroadenomatose: er en tilstand med knutet kjertelvev på grunn av innvevd fiber og faste strukturer. Dette gir ofte smerter i brystene når hormonnivået i kroppen svinger, som for eksempel rundt menstruasjon og i overgangsalderen.
Melkegangspapillom: er godartede svulster i melkegangene, og er vanligst blant kvinner mellom 30 og 60 år. Sekret fra brystvortene kan forekomme, og hvis det er blod i denne væsken, bør det undersøkes videre. I sjeldne tilfeller (fem prosent) skyldes blodig sekret ondartet svulst.
Fettknuter (Lipomer): er vanligst blant kvinner som er ferdig med overgangsalderen. En fettknute er bløt og bevegelig og trenger egentlig ingen behandling, men den kan lett fjernes kirurgisk.
Hevelser og slag: Harde støt eller slag mot brystet kan også danne kuler, hvis fettvev blir skadet (fettnekrose). Slike kuler kjennes som en fast og øm uregelmessighet i overflaten, og vil etter en tid forsvinne av seg selv.
Melkeretensjon: oppstår blant kvinner som ammer eller som nettopp har gjort det og skyndes at kjertelgrupper i brystet ikke er blitt tømt. Gir smerter, men ingen infeksjonstegn.
Brystbetennelse: skyldes betennelse forårsaket av bakterier (stafylokokker) i vevet rundt melkekjertlene, hvor det etter hvert dannes en byll. Slike betennelser er vanligst blant ammende kvinner, men kan i sjeldne tilfeller oppstå blant ikke-ammende. Kan behandles med antibiotika.
Denne saken ble første gang publisert 15/08 2008, og sist oppdatert 30/04 2017.