Prostatakreft symptomer
Prostatakreft gir sjelden symptomer i starten
Den vanligste kreftformen for menn i Norge er prostatakreft, men gir få eller ingen symptomer på et tidlig stadium.
I 2017 fikk 4983 menn diagnosen prostatakreft, viser tall fra Kreftregisteret og av disse er rundt 90 prosent over 60 år.
- Det som ofte blir underkommunisert er at de fleste som får sykdommen blir friske, sier avdelingsleder ved kreftavdelingen på Sykehuset Østfold, Andreas Stensvold.
Det er nemlig slik at fem år etter at en pasient har fått diagnosen prostatakreft, er det 93,69 prosent som fortsatt lever, ifølge Kreftforeningen.
Symptomer på prostatakreft
Prostatakreft er en kreftform som utvikler seg over mange år og gir få eller ingen symptomer i et tidlig stadium. Det er først når svulsten påvirker urinavløpet at lokale symptomer vil oppstå.
Prostatakreft
- Den vanligste kreftformen blant menn.
- 4983 menn fikk prostatakreft i 2017.
- Kreftformen har omtrent 28 prosent dødelighet.
- Høyest rate finner man for personer i alderen 80-85 år.
- Prostatakreft behandles enten med kirurgi, strålebehandling, hormonbehandling eller cellegiftbehandling.
- De fleste tilfeller av prostatakreft vokser og sprer seg langsomt, og de fleste lever med kreften i mange år.
Kilde: Overlege Andreas Stensvold ved kreftavdelingen på Sykehuset Østfold og Helseleksikonet
Til tross for at symptomene kan være svake til å begynne med, blir de fleste tilfeller av prostatakreft oppdaget raskt.
- Det er viktig å gå til lege dersom du har hyppig vannlating og svak urinstråle, sier Stensvold.
Dette kan være symptomer på prostatakreft, men det kan også være symptomer på godartet forstørret prostata, påpeker han.
- Faresignaler er særlig blod i urinen eller i sæden, ifølge Stensvold.
Til tross for at symptomene kan være svake til å begynne med, blir de fleste tilfeller av prostatakreft oppdaget raskt.
For selv om prostatakreft i de fleste tilfeller utvikler seg over mange år fins det også hissige og aggressive former.
- Det er viktig å ta kontakt med fastlegen for å få tatt en blodprøve og en klinisk undersøkelse der legen kjenner på prostatakjertelen, sier Stensvold.
- Mange blir overbehandlet
Kreftsykepleier og spesialrådgiver i Kreftforeningen, Else Støring forteller at det trengs mer forskning for å finne bedre metoder for å finne de som har en hissig prostatakreftsvulst.
- Vi trenger et bedre diagnoseverktøy enn vi har i dag. Dessverre ser vi at den mye brukte PSA-prøven gjør at mange blir overbehandlet, noe som fører til dårlig livskvalitet for en rekke mennesker.
PSA står for prostataspesifikt antigen og har som formål å påvise prostatakreft på et tidlig stadium.
Blodprøven måler PSA-konsentrasjonen i blodet, som ofte øker ved kreft, men kan også øke ved godartede prostataplager.
Svakheten ved blodprøven ligger i at mange da vil bli behandlet uten at det egentlig er nødvendig og at behandlingen innebærer risiko for varige forandringer som kan gi redusert livskvalitet.
Ifølge Kreftforeningen regner man i dag med at 48 menn må behandles for prostatakreft i et tidlig stadium for å unngå ett dødsfall av sykdommen.
- Dette er dessverre underkommunisert og mange leger tar også denne prøven uten at pasientene vet det, sier Støring.
Hennes oppfordring til menn der ute er å gå til lege dersom man har symptomer som hyppig vannlating, smerter i rygg eller skjelett, svak urinstråle, blod i urin eller sæd, samt tretthet eller vekttap.
Les også: Kjetil ble impotent etter prostatakreft
Prostatakreft behandling
Både alder og arv har en sikker betydning, men også hormoner, miljø, kosthold og livsstil kan ha noe å si for utvikling av kreftformen.
Nasjonale retningslinjer for prostatakreft anbefaler ikke et organisert screeningprogram for prostatakreft hos symptomfrie menn i dag.
De mest vanlige behandlingsmetodene for prostatakreft er kirurgi, strålebehandling, hormonbehandling, cellegift og aktiv overvåkning.
Det som er avgjørende for hvilken behandlingstype du trenger er kreftcellenes veksthastighet, om svulsten har spredt seg, alderen din og allmenntilstanden og om du har andre tilleggssykdommer.
November er en måned hvor fokuset på menns helse er stort. Både Movember og blå sløyfe-kampanjene setter søkelyset på prostatakreft.
- Disse kampanjene er viktige for å markere menns helse. I tillegg samles det inn mye penger som går til forskning på prostatakreft, sier Else Støring i Kreftforeningen.