Seks grep som kutter kreftrisikoen

Kreft bestemmes av en rekke faktorer, både eksterne som livsstil og miljø og interne som genetikk og hormonelle faktorer.

Det finnes ingen garanti for å unngå kreft, men du kan gjøre mye for å redusere risikoen. Kreftforeningen anslår at omtrent hvert tredje tilfelle av kreft skyldes levevaner og kan forebygges.

Her får du seks konkrete tips til hva du selv kan gjøre for å kutte kreftrisikoen.

1. Stump røyken

Selv om det er summen av levevaner som har betydning, er tobakksrøyking den viktigste enkeltårsak til kreft i verden. Røyking er årsak til 85 prosent av lungekreft-tilfeller og øker i tillegg risikoen for å utvikle flere andre typer kreft.

Ifølge Kreftforeningen kan røyk og tobakk føre til kreft i øvre del av luftveiene, kreft i strupehodet, kreft i spiserør, kreft i luftrør, bronkie og lunge, akutt leukemi, kreft i mage, tykktarm, endetarm, bukspyttkjertel, nyre og urinleder, samt kreft i livmorhalsen og blæren.

- Risikoen for å dø av røyking er større jo større det daglige forbruket er, men det er også påvist helserisiko ved røyking sjeldnere enn daglig, sier generalsekretær i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel.

Slutter du å røyke, er risikoen for lungekreft ti år etter røykeslutt halvert sammenlignet med om du hadde fortsatt å røyke. Og jo tidligere du slutter å røyke, jo større helsegevinst.

- De er antatt at de som slutter å røyke når de er 60, 50, 40 eller 30 år, kan forvente å oppnå henholdsvis 3, 6, 9 og 10 flere leveår enn om de hadde fortsatt å røyke, sier Ryel.

2. Vær i fysisk aktivitet

Tarmkreft er en vanlig kreftform i Norge for både menn og kvinner. Det er godt dokumentert at fysisk aktivitet kan redusere risikoen for denne krefttypen, samt brystkreft. Fysisk aktivitet ser også ut til å redusere risikoen for flere andre kreftformer.

Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft fordi regelmessig bevegelse fører til et sunt nivå av hormoner i blodet, ifølge Kreftforeningen. Det er viktig fordi et høyt nivå av noen hormoner kan øke risikoen for kreft.

Aktiviteten gjør også at blodsirkulasjonen øker, og at skadelige stoffer dermed fjernes raskere. Mer muskler og mindre fett gjør at basalforbrenningen øker. Evnen til å forbrenne fett bedres, og fettlagre som lagrer kreftfremkallende stoffer reduseres.

For å minske risikoen for kreft bør du drive 60 minutter moderat eller 30 minutter anstrengende fysisk aktivitet hver dag. Moderat fysisk aktivitet tilsvarer rask gange og gir deg økt puls.

3. Unngå overvekt

- Flere store studier har vist en klar sammenheng mellom overvekt/fedme og kreft. Personer med BMI over 30 kg/m² har inntil tre ganger økt risiko for kreftsykdom i forhold til normalvektige, sier Jøran Hjelmesæth, leder ved senter for sykelig overvekt på sykehuset Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold.

Dersom du er overvektig er det økt risiko for kreft i spiserør, bukspyttkjertel, tykktarm, endetarm, livmorslimhinne, nyre og brystkreft etter overgangsalderen.

Hjelmesæth understreker at det å unngå overvekt selvfølgelig er bra, men at kombinasjonen av tre livsstilmønstre; regelmessig fysisk aktivitet, et sunt kosthold og det å unngå fedme og overvekt, kan redusere risikoen for kreft betydelig.

Det er få studier som kan dokumentere at risikoen for kreft reduseres dersom du er overvektig og så går ned i vekt - men Hjelmesæth mener det er god grunn til å anta at det er slik.

- Det er utført studier etter overvektskirurgi, som tyder på at fedmeoperasjoner med påfølgende vektreduksjon kan redusere risikoen for kreft hos kvinner, og brystkreft spesielt, sier han.

4. Kutt alkoholen

Alkohol øker risikoen for flere krefttyper. Hvis man kombinerer alkohol med tobakksbruk, mangedobles kreftrisikoen.

Ifølge Kreftforeningen har kvinner som drikker alkohol daglig, og som i gjennomsnitt drikker mer enn én alkoholenhet per dag, økt risiko for å få brystkreft. Både kvinner og menn har økt risiko for å få kreft i tykk- og endetarm dersom alkohol drikkes daglig og ved mengder over henholdsvis en og to alkoholenheter. Alkohol gir også økt risiko for kreft i lever og kreft i munn, svelg, strupe og spiserør.

- Type alkoholholdig drikke, om den kommer fra sprit, øl eller vin, har ikke betydning. Det er den totale mengden alkohol som er avgjørende. Foreløpig har ikke forskningen gitt svar på hva som er en sikker grense for inntak av alkohol som ikke øker risikoen for kreft, men offisielle anbefalinger fra helsemyndighetene sier at kvinner i gjennomsnitt bør drikke mindre enn en alkoholenhet om dagen. Maksimumsanbefalingen for menn er to alkoholenheter per dag, sier Anne Lise Ryel.

Dersom du lurer på om du kan ha et alkoholproblem, har Verdens Helseorganisasjon utarbeidet en test som kan si om du er i faresonen eller ikke.

5. Spis fiberrikt - og kutt ned på rødt kjøtt

Selv om det forskes mye på sammenhengen mellom mat og kreft, er det lite som kan sies med sikkerhet.

- Men forskning slår fast at kostfiber, og særlig fiber fra korn, har forebyggende effekt på tykk- og endetarmskreft. Videre er det påvist at mye rødt eller bearbeidet kjøtt i kosten gir økt kreftrisiko, sier Ryel.

Med rødt kjøtt menes storfekjøtt, fåre- og lammekjøtt og svinekjøtt. Eksempler på bearbeidet kjøtt er pølser, bacon og kjøttpålegg som er saltet og røkt. Norske myndigheter anbefaler å begrense inntaket av rødt og bearbeidet kjøtt til maksimum 500 gram per uke.

Det er også sannsynlig at inntak av frukt, bær og grønnsaker reduserer risiko for kreft i munn og svelg, strupehodet, spiserør og magesekk.

6. Unngå overdreven soling

Tidligere har vi skrevet om hvordan du sjekker føflekkene dine for kreft. Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder antall tilfeller av føflekkreft per innbygger, etter Australia og New Zealand, Sveits og Danmark. Føflekkreft den mest alvorlige formen for hudkreft.

- De fleste tilfeller av hudkreft har sammenheng med UV-stråling fra sol og solarium. Dette er med andre ord en kreftform det går an å minske risikoen for, sier Ryel.

Risikoen for føflekkreft øker ved intens soling og hvis vi blir solbrente gjentatte ganger. Jo mer UV-stråling, fra sol eller solarium, desto større er risikoen.

Siden solen også er vår viktigste kilde til vitamin D, handler det ikke om å unngå solen totalt, men å begrense mengden UV-stråling vi eksponerer oss for og til å unngå solforbrenning.

Kreftforeningens solvettregler kan være et godt utgangspunkt for et sunt forhold til sol:

1. Ta pauser fra solen - unngå å bli solbrent

2. Bruk klær, solhatt og solbriller

3. Bruk solkrem med minst faktor 15

4. Unngå solarium - det øker risikoen for føflekkreft

Dersom du liker å sole deg i solarium, kan det være lurt å ta en titt på solarium-rådene fra Statens strålevern.

Følg Klikk Helse på Facebook

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost

Les også:

Disse yrkene har høyest kreftrisiko

Sjekk om du har et helseproblem

Sånn går det når du blander alkohol og penicilin

Dette må du vite om reseptfrie medisiner