Brystkreft
Ruth Wesenlund ble reddet av en test
Ruth Wesenlund har opplevd brystkreft to ganger de siste 18 årene.
For 18 år siden plukket Ruth Wesenlund (69) opp en brosjyre om mammografi og tenkte: Hvorfor ikke prøve? Sjokket var stort da resultatet kom...
- Jeg var på Røde Korsklinikken, og der så jeg tilfeldigvis en brosjyre om helsesjekk, inklusive mammografi. Det kan ha reddet livet mitt, sier Ruth Wesenlund.
Følte seg frisk som en fisk
69-åringen har vært gift med Rolv Wesenlund (76) i 30 år. Gjennom årene har de feriert mye i Cannes på Den franske riviera. De hadde nettopp kommet hjem derfra denne dagen i 1994, da Ruth dro ned på Røde Kors på grunn av en plagsom bihulebetennelse.
- Der lå brosjyren med tilbudet om helsesjekk. Jeg var 51 år og følte meg frisk som en fisk, men tenkte at det sikkert ikke kunne skade å få sjekket seg.
Sjokk
Helsesjekken startet med mammografi. Ruth tenkte ikke noe mer på det da undersøkelsen var over, men etter kort tid fikk hun beskjed om at de ville ta ekstra prøver.
- Heller ikke da ante det meg at noe var galt. Jeg regnet bare med at de ville være ekstra grundige. Da jeg fikk beskjeden om at de hadde funnet en kreftsvulst i det venstre brystet, fikk jeg sjokk, forteller Ruth.
Kort ventetid
- Jeg hadde jo ingen anelse. Ingen i min familie har hatt kreft. Men jeg måtte jo bare godta at det var slik det var, og håpe på det beste...
Ruth husker ikke nøyaktig hvor lang tid det tok fra hun fikk beskjeden til hun ble innlagt.
- Men det var heldigvis ikke så lenge, bare noen få uker. Jeg var på sykehuset i tre døgn. Det var nok vanlig den gangen - dette er jo 18 år siden!Svulsten var ikke så stor, så hvis jeg ikke tilfeldigvis hadde tatt mammografi den dagen, kunne det gått lang tid før jeg hadde oppdaget det selv. Og da hadde det kanskje gått for langt til at jeg kunne bli frisk igjen, sier hun alvorlig.
Formen kom seg
Ruth fikk såkalt brystbevarende operasjon, hvor svulsten og flere lymfeknuter under armen ble fjernet. Etterbehandlingen besto av strålebehandling hver dag i seks uker, ingen cellegift.
- Merket du noe til den trettheten som mange plages av?
- Ja, i perioder følte jeg meg ganske kraftløs og med lite energi. Men formen kom seg etter hvert.
Jevnlige kontroller
I årene etterpå gikk Ruth til jevnlige kontroller, først fire ganger i året, så to og så én gang årlig.
- De første kontrollene var verst, da tenkte jeg mye på det på forhånd. Jeg synes Wenche Myhre, som også har hatt brystkreft, sier det på en herlig humoristisk måte: «Før tenkte jeg på dette hele dagen, nå bare hvert kvarter!»
Kreft på nytt
Da Ruth kom på kontroll i 2004, det tiende året etter operasjonen, fikk hun vite at kreften hadde slått til på nytt.
Denne gang i høyre bryst.
- Jeg tok det ganske rolig denne gangen - jeg hadde jo vært til jevnlige kontroller gjennom disse ti årene. Derfor gikk jeg ut fra at dette ville gå bra, og at sykdommen ikke hadde kommet så langt ennå.
Og det stemte heldigvis.
- Jeg ble fortalt at når man har hatt kreft i ett bryst, er det større sjanse for å få kreft i det andre brystet senere.
Interessant utvikling
- Det var veldig interessant å se hvilken utvikling behandlingen av brystkreft har hatt gjennom disse ti årene, sier Ruth Wesenlund.
- Forrige gang var jeg innlagt i tre døgn, nå var det inn på sykehuset om morgenen og ut igjen én time etter operasjonen! Også denne gangen var jeg heldig og fikk beholde brystet.
Etterbehandlingen besto av stråling hver dag i fire uker.
- Nå går jeg til kontroll én gang i året, ellers tenker jeg i grunnen ikke noe mer på brystkreften, sier Ruth.
Hun begynner ikke å grue seg til hva kontrollen vil vise, før dagen kommer.
- Jeg har sagt til alle venninnene mine, bare hiv dere på og ta mammografi! Som sagt; hadde jeg ikke funnet brosjyren og bestilt time den dagen i 1994, er det ikke godt å si hvordan det kunne gått.
Mammografi eller ikke?
Antall kvinner som får diagnosen brystkreft, har steget betraktelig de siste år. Ifølge en artikkel i Tidsskrift for norsk legeforening skyldes dette delvis mammografiscreening (masseundersøkelser), og ikke at kvinnene har en behandlingstrengende kreftsykdom.
Norske forskere har analysert mammografiscreeningen og funnet at hvert år får rundt 800 norske kvinner unødvendig behandling for brystkreft - de har nemlig egentlig ikke denne sykdommen.
Mange svulster forsvinner nemlig av seg selv etter en tid, eller de forblir i brystet, men er ufarlige.
Tallene fra 14 år med mammografiscreening tyder på at all økning i brystkreftforekomst skyldes overdiagnostikk - påvisning av svulster som i fravær av screening aldri ville ha gitt opphav til klinisk sykdom, heter det i artikkelen.
Ultralyd
Røntgenlege Tor Austad har i 20 år tilbudt helsesjekk med ultralyd. Ifølge Austad er ultralyd velegnet til å se forskjell på en kreftsvulst og en cyste (væskesamling). Generelt sett mener Austad at ultralyd er et godt supplement til mammografi.
Men en del kvinner har tett kjertelvev i brystene, og for disse sier Austad at ultralyd er sikrere enn mammografi når det gjelder å finne en eventuell svulst.
Han kan også fortelle at han har oppdaget tilfeller av brystkreft som ikke er blitt oppfanget av mammografi.
Behandlingsmetoder
Her i landet får rundt halvparten av kvinner med brystkreft brystbevarende operasjon, det vil si at bare svulsten og noe omkringliggende vev blir fjernet.
Den andre halvparten brystkreftrammede blir operert med fjerning av hele brystet.
Det vanligste er at pasientene i begge gruppene får etterbehandling med cellegift og/eller stråling.
Kvinner som har fått fjernet et bryst, kan få et nytt på flere forskjellige måter.
TRAM-teknikken går ut på å bygge opp et nytt bryst med hud og muskulatur fra magen: Flat mage og nytt bryst på én gang! Man kan også få nytt bryst av silikon eller donorvev.
Primær rekonstruksjon er et tilbud som kom hit til landet i 2006. Det innebærer at pasienten får fjernet brystet og bygget opp et nytt i én og samme operasjon.
Kriteriene for denne operasjonen er blant annet bryststørrelsen og hvor langt sykdommen har utviklet seg.
(Kilder: Tidsskrift for norsk legeforening, oncolex.no)
Brystkreft er mange sykdommer
Ti kvinner med brystkreft kan ha hver sin type sykdom og behov for hver sin type behandling. Dette er konklusjonen på en stor internasjonal brystkreftstudie hvor også norske forskere har deltatt.
For ti år siden fant den norske professoren Anne-Lise Børresen-Dale og hennes forskerteam fem undergrupper av brystkreft. Nå har altså den internasjonale studien, hvor også Børresen-Dale har deltatt, funnet nye fem. Dette kan få enorm betydning for kreftbehandlingen fremover.
Hver kreftsykdom-type kan forhåpentligvis få sin egen skreddersydde behandling, og man kan kanskje også finne ut hva som er årsaken til at de forskjellige svulstene i brystet oppstår.
Celledelingen forstyrres
Hvordan kan brystkreft være ti forskjellige sykdommer? Hva er forskjellen?
Den ligger i de forskjellige kreftsvulstenes «livshistorie». All kreft starter med en mutasjon, som er betegnelsen på en forandring i et gen eller kromosom. Vi regner med at det blir dannet mer enn en halv million nye celler hver dag i kroppen.
Dette skjer ved at cellene deler seg, nye dannes og gamle celler dør. Mutasjonen skjer når cellen deler seg. Ett eller annet skjer som forstyrrer denne delingen, og vi har en mutasjon. Nå har altså forskerne funnet ut at forskjellige brystkreftsvulster har gått gjennom svært ulike mutasjonsprosesser.
For eksempel kunne det hos noen være en mengde mutasjoner på én gang, hos andre kunne det starte beskjedent, men antall mutasjoner økte etter hvert.
Når forskerne finner ut hva slags type mutasjonsprosess den enkelte svulst har vært utsatt for, kan de også forstå hvordan den utvikler seg før den blir så stor at den oppdages.
Etter hvert vil forskningen forhåpentligvis vise oss hva som er selve årsaken til at den enkelte svulst oppstår. Dermed kan pasientene få behandling som er effektiv for den enkeltes spesielle kreftsykdom.
(Kilde: Norges forskningsråd)
Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost
Les også:
Disse yrkene har høyest kreftrisiko
Sjekk om du har et helseproblem
9 symptomer på brystkreft du oppdager selv