Antallet tilfeller av lungekreft har aldri vært så høyt som i dag

Lungekreft den kreftformen flest dør av i Norge, og i motsetning til mange andre kreftformene har ikke utsiktene til å overleve kreftsykdommen bedret seg stort de siste tiårene.

I 2015 fikk 3035 mennesker i Norge lungekreft, av disse 1471 kvinner og 1564 menn.

Økt forekomst

Antallet tilfeller av lungekreft har aldri vært så høyt som det er i dag.

- På 1800-tallet var lungekreft en uvanlig sykdom, men etter at sigarettrøyking ble mer vanlig under første verdenskrig, økte også antallet lungekrefttilfeller, sier helsefaglig rådgiver i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Grethe Amdal.

Først økte forekomsten blant menn.

- Totalt har det de siste årene vært omtrent fem prosent økning av forekomsten fra år til år. De fleste av dem som rammes er mellom 50 og 70 år, og forekomsten er også økende blant kvinner. For kvinner som får diagnosen, kan det se ut som om de har bedre prognose enn menn uansett stadium og alder, sier hun.

Forsker på lungekreft

Fortsatt er det imidlertid mye vi ikke vet nok om når det gjelder lungekreft.

- Kreftforeningen støtter forskningsprosjekter som blant annet jobber for bedre og mer effektiv behandling til ulike diagnoser, og en av disse er lungekreft. Lungekreft er en diagnose med lav overlevelse og en sykdom det er behov for mer forskning på, sier rådgiver og spesialsykepleier i Kreftforeningen Vibeke Jensen Simonsen.

Hun forteller at Kreftforeningen for noen år siden tok initiativ til å danne et nasjonalt kompetansesenter for lungekreft, hvor det ble investert 11 millioner kroner til et femårig løp.

Ulike symptomer

Symptomene på lungekreft varierer fra person til person. 
De er også avhengige av hvor svulsten sitter og hvor stor den er, men noen vanlige symptomene kan det likevel være greit å være oppmerksom på.

- Dersom du hoster mye, kan dette være et tidlig tegn på irritasjon i bronkien. Røykere har gjerne røykhoste allerede, og de bør være oppmerksomme på endringer i hostemønsteret, sier Simonsen.

Du bør også merke deg nyoppstått hoste som varer mer enn et par uker og som ikke kan knyttes til forkjølelse.

Kortpustethet er et annet vanlig symptom på lungekreft.

- Opptil 60 prosent av lungekreftpasientene har pustevansker kombinert med hoste og pipelyder, sier Simonsen.

Gå til legen

Amdal bekrefter dette.

- De tidligste symptomene på lungekreft er hoste og blodig oppspytt, men ofte er det slik at når symptomene oppstår, har lungekreften alt kommet langt i utviklingen, sier Amdal.

Ved første mistanke bør du derfor oppsøke lege.

Blir svulster oppdaget tidlig, kan nemlig noen bli helt bra ved operasjon.

- Senere i forløpet kan det oppstå symptomer som brystsmerter, pusteproblemer og gjentatte lungebetennelser. Heshet kan også være et tegn, samt vekttap, trøtthet og nedsatt matlyst, sier hun.

Spytter blod

Dersom kreftsvulsten har vokst seg gjennom bronkialslimhinnen, kan du ifølge Simonsen også oppleve å få blod i spyttet.

- Det er sjelden snakk om store blødninger, men du bør alltid ta dette på alvor hvis du ikke føler deg trygg på at blødningene har en annen årsak, sier hun.

Simonsen bekrefter at andre vanlige symptomer er gjentagende luftveisinfeksjoner, smerter i brystet eller mellom skulderbladene samt generelle symptomer som slapphet, nedsatt appetitt og vekttap.

Kjent årsak

Lungekreft er en av få kreftformer der hovedårsaken er kjent.

Amdal forteller at sigarettrøyking utgjør 90 prosent av årsaken til utvikling av lungekreft både hos kvinner og menn.

- Du bør derfor ikke røyke, og husk dessuten at passiv røyking bør unngås da dette også gir økt risiko, sier hun.

Vær dessuten klar over at risikoen for å få sykdommen øker med antall sigaretter som røykes, antall år du røyker, hvor tidlig du begynner å røyke samt mengde tjære og nikotin i sigarettene.

- Rulletobakk og sigaretter uten filter gir mer eksponering for farlige stoffer enn filtersigaretter, sier Simonsen.

Kreft på jobben

Det er likevel noen som får lungekreft uten at de noen gang har røyket.

- Verdens helseorganisasjon anslår at 25 prosent av lungekrefttilfellene oppstår hos aldri-røykere, mens andelen i Norge og vesten er omtrent 15 prosent. Det betyr at lungekreft hos aldri-røykere er like vanlig som føflekk-, lymfe- og endetarmskreft, sier Simonsen.

Dersom du eksponeres for radon, asbest, nikkel og krom, øker risikoen for å få lungekreft, og det samme gjelder altså dersom du utsettes for passiv røyking og luftforurensning.

Bruk verneutstyr

- Sammenlignet med røyking gir disse faktorene mye mindre risikoøkning, men det er likevel viktig å kjenne til, mener Simonsen.

Amdal minner om at risikoen for å få kreft øker ytterligere dersom du røyker samtidig som du utsettes for de andre risikofaktorene. 

- Det aller beste rådet er å ikke begynne å røyke, og i yrkessammenheng er det viktig å bruke godkjent verneutstyr og sørge for at andre vernetiltak blir fulgt opp. Hver enkelt kan dessuten utføre radonmålinger i eget hjem, sier Amdal. 

Kan være arvelig

Tidligere ble ikke lungekreft regnet som en arvelig betinget sykdom.

Nyere forskning har imidlertid identifisert noen gener eller genvarianter som har betydning for risikoen for lungekreft, selv om betydningen totalt sett er ganske liten.

- Da er det viktigere å være klar over hvordan levemåten kan påvirke risikoen for å utvikle kreft. Husk at du selv kan ta valg som bidrar til å forebygge, sier Simonsen.

I tillegg til å unngå røyking er fysisk aktivitet og sunt kosthold av stor betydning.

To varianter

Med lungekreft menes ondartede svulster i lungene og bronkiene, altså luftveiene.  

Omtrent 90 prosent av dem som får lungekreft, får kreft i bronkiene.

- Det finnes for øvrig to hovedtyper lungekreft – småcellet lungekreft, som utgjør rundt 15 prosent og ikke-småcellet lungekreft, som utgjør rundt 85 prosent, sier Amdal.

Behandlingen velges blant annet på bakgrunn av hvilken form for lungekreft pasienten har.

Mot småcellet lungekreft er cellegift i kombinasjon med strålebehandling den mest brukte behandlingsmetoden, mens kirurgi er mest egnet ved ikke-småcellet lungekreft.

- Ved ikke-småcellet lungekreft brukes også strålebehandling hvis svulsten ikke kan opereres bort, sier hun.

Flere undersøkelser

Dersom du mistenker at du har lungekreft, er det viktig å ta turen til legen så snart som mulig.

Diagnosen vil eventuelt stilles etter kliniske undersøkelser, røntgen av lungene, CT-undersøkelser og bronkoskopi.

Videre kan mediastinoskopi brukes for å finne ut hvilket stadium sykdommen er i og skjelettscintigrafi for å undersøke om det er spredning til skjelettet.

- I tillegg til kirurgi, cellegift og strålebehandling, enten alene eller i ulike kombinasjoner, er immunterapi nå godkjent behandling i enkelte tilfeller, sier Simonsen.