Kreft i prostata
Kreftsyke Juel tok affære
Søkte hjelp på egen hånd.
Da Juel Andersen (72) fikk konstatert prostatakreft for ett år siden, tok han raskt affære. Han brukte sin ståpåvilje og besluttet å søke hjelp utenlands.
- Det har vært mitt klokeste valg, sier Juel.
Hos Juel Andersen og samboer Liv Stigersand (59) er tilværelsen lutter glede. Juel føler nemlig at han har fått livet i gave, og minst 10-15 gode leveår ekstra. Den spreke 72-åringen fra Fredrikstad tok selv styringen da han fikk diagnosen prostatakreft.
Hadde han ikke undersøkt på egen hånd, ville han kanskje ikke vært i live i dag, mener han selv.
Tidligere drev Juel sitt eget bygningsfirma. Han pensjonerte seg i begynnelsen av 60-årene. Juel hadde jobbet mye gjennom hele livet og følte at han hadde møtt veggen. Vinterhalvåret tilbrakte han og Liv i leiligheten sin i Spania, og sommerhalvåret i Fredrikstad.
Oppdaget det tilfeldig
Juel følte seg sprek som en ungdom, men ved en rutinekontroll hos legen tok han en PSA-test som viste forhøyet PSA-verdi. Legen mente at Juel burde ta en nærmere prostatasjekk. I
I stedet for å vente i måneder på en test gjennom det offentlige, tok han kontakt med en privatklinikk i Sarpsborg og fikk time hos en urolog som foretok biopsi. Resultatet viste kreft i tre av 10 tester, og han ble anbefalt å ta en MR-undersøkelse. Juel ringte til privatklinikken Aleris i Oslo og fikk time fire dager senere.
- Jeg hadde ikke hatt noen symptomer og fikk nærmest sjokk da det viste seg at jeg hadde prostatakreft. Legen var imidlertid usikker på om det ville være hensiktsmessig med operasjon, eller om vi skulle vente og se. Det var en uholdbar situasjon for meg, sier Juel.
I stedet for å sette seg ned og fortvile, våknet kampinstinktet. Det første han gjorde var å kontakte Kreftforeningen, men han synes ikke han fikk noen råd som hjalp derfra.
- I min rådvillhet begynte jeg å lese alt jeg kunne komme over om prostatakreft på nettet, men jeg ble ikke stort klokere. Jeg fikk imidlertid inntrykk av hvordan det norske helsevesenet var bygget opp. Det var mange valgmuligheter for behandlinger og ulike anbefalinger, sier Juel som også konsulterte en urolog.
- Men til syvende og sist er det pasienten selv som må velge, og ventetiden på de offentlige sykehusene er ofte lang. Men jeg hadde ingen tid å miste. Jeg ville handle raskt.
Inspirert av artikkel
Kun to måneder etter han fikk diagnosen, fikk Juel operert vekk kreftsvulsten - uten bivirkninger.
Ingenting av dette ville ha skjedd om han ikke hadde kommet over en artikkel fra Bedre Helse, mener han. Artikkelen sto på trykk i 2008 (Juel leste den i nettversjon).
Den handlet blant annet om en norsk kirurg som hadde fått diagnosen prostatakreft. Han hadde sjekket de forskjellige behandlingsmulighetene i Norge og mente at Norge var et u-land når det gjaldt prostatakreftbehandling. Via en kollega på Universitetssykehuset i Lund i Sverige som var ekspert på prostatakreft, fikk kirurgen råd om å ta kontakt med Martini-Klinik i Hamburg, Tyskland.
Klinikken regnes som én av verdens fremste innen behandling av prostatakreft. Der ble Juel operert, og ikke bare ble han kvitt kreften, men han slapp også bivirkninger.
Tok kontakt
- Da jeg leste denne artikkelen, tentes et håp i meg. Jeg tok kontakt med klinikken i Hamburg og sjekket også referansene den hadde, forteller Juel.
Bare noen dager senere satt han på flyet. Da han kom til konsultasjon på klinikken, ble han godt mottatt av kirurger og et profesjonelt team. Først hadde han en lang samtale med dr. Thorsten Schlumm. Juel hadde fått oversatt dokumentene sine fra norsk til engelsk. I tillegg hadde han med bildene fra MR-undersøkelsen.
Dr. Schlumm studerte materialet, og da Juel spurte om han burde velge operasjon eller avvente, svarte kirurgen: «Jeg anbefaler deg operasjon så fort som mulig. Du har ingen tid å miste.»
- Det falt en tung byrde fra mine skuldre da jeg følte at den rette avgjørelsen var tatt, og det var operasjon. Likevel dristet jeg meg til å spørre om han jobbet på akkord. Men da svarte dr. Schlumm med et smil at han hadde den samme lønnen, uansett antall operasjoner, forteller Juel.
Vellykket
Like etter lå nordmannen på operasjonsbenken i Hamburg. Operasjonen var vellykket, og allerede da han våknet etter narkosen fikk han vite at kreften ikke hadde spredt seg.
Vanlig prosedyre er at kirurgene sender vevsmaterialet til analyse umiddelbart etter at det er fjernet, slik at de kan konstatere om det er spredning før man avslutter operasjonen.
Operasjonen tok om lag fem timer, og da dr. Schlumm hadde fjernet prostataen og kreften, tok det bare en halvtime å få svar på analysen. Heldigvis var det ingen spredning, og Juel slapp derfor å fjerne mer. Operasjonen bevarte nerver og vitale funksjoner.
- Noen dager etter fikk jeg beskjed om at jeg kunne reise hjem, forteller Juel som hele tiden hadde sin kjære Liv ved sin side.
Betalte alt selv
Juel måtte betale behandlingen i Tyskland av egen lomme. Det kom på ca. 150.000 kroner.
- Når man tenker på hva folk bruker penger på, eksempelvis dyre biler, ferier, oppussing og hytter, så er ikke 100.000-150.000 kroner all verden. De fleste menn som får prostatakreft er godt voksne, og man har ikke lenger barn å forsørge. Man kan ta opp et lån om det trengs. Hva betyr vel et slikt beløp når du kan få 15-20 ekstra år? spør Juel.
Tilbake på klinikken
Juel og Liv dro tilbake på klinikken for å takke staben og dr. Thorsten Schlumm som utførte operasjonen.
- Om flere hadde vært som ham, tror jeg mange ville vært spart for mye frykt og lidelse. Fra første stund følte jeg at jeg var i de beste hender, sier Juel.
72-åringen er en staselig og flott mann, brunbarket og struttende av sunnhet. Det er knapt til å tro at han bare for noen måneder siden var gjennom en stor kreftoperasjon. Selv er han overbevist om at han ville hatt et annet liv i dag om han hadde valgt å vente på behandling i Norge.
- Urologen min i Norge, Knut Eilert Karlsen, kjenner også til historien min og kan bekrefte at jeg har gjort et riktig valg. Han har til og med spurt om han kan bruke meg som referanse overfor andre pasienter, sier Juel.
Vil løse kreftgåten
Dr. Schlumm er ikke bare kirurg og urolog, men forsker også på kreftceller.
- Kreftceller gror fra kroppens egne celler, og de muterer. På én måte kan man betrakte kreftceller som kakerlakker som sprer seg. Ingen midler kan drepe de mest aggressive uten at man dreper selve verten - mennesket, forteller han.
Én av dr. Schlumms viktigste oppgaver er å lede et prosjekt som skal identifisere kreftgener i forbindelse med prostatakreft. Han og kollegene er med i et verdensomspennende prosjekt hvor Tyskland har i oppdrag å lete etter genene i forbindelse med hjernekreft, kreft i buken og i prostata. All informasjon samles i databaser i håp om at man en dag skal kunne knekke gåten.
- Det finnes tusenvis av tumorer, avhengig av hvor de oppstår i kroppen. I forbindelse med eggstokkreft har man til nå avslørt ca. 16.000 typer, mens antallet er cirka 250 for prostatakreft, sier dr. Sclumm.
Spesielt interessant synes han det er at stadig yngre menn får sykdommen, og man vet at det har sammenheng med hormonsystemet.
- Men vi har ennå ikke identifisert mer enn ni gener hva gjelder denne formen for kreft. Det pågår en intens forskning for å lete etter flere, forteller kirurgen.
Flere tilfeller
Tilfeller av prostatakreft øker stadig i hele Europa. Professor Hartwig Huland ved Martini-Klinik, mener det skyldes to faktorer: At menn oftere tar PSA-tester slik at man oppdager kreften på et tidlig stadium, og at menns levealder øker. Prostatakreft rammer i hovedsak menn i alderen 50-75 år.
- Rundt 25 prosent menn i denne aldersgruppen er potensielle kandidater for å utvikle prostatakreft, sier Huland.
Når sykdommen først er diagnostisert, er det to ting man må ta hensyn til: Tilstanden til selve tumoren samt helsetilstanden og alderen til pasienten.
- Hvorfor enkelte utvikler prostatakreft, finnes det ingen enkle svar på, men vi vet at miljø og ernæring kan spille en viss rolle. Asiatiske menn utvikler for eksempel mye sjeldnere prostatakreft, noe man mener kan skyldes kostholdet, sier han.
Risikoen for å få prostatakreft blant norske menn er 15-25 prosent i løpet av livet. Kommer man tidlig til behandling, er sjansene større for å overleve.
En enkel blodprøve som avdekker eggehvitestoffet PSA (prostataspesifikt antigen) i blodet, kan avsløre prostatakreft, og kan være helt avgjørende.
I de beste hender
Martini-Klinik i Hamburg er ledende innen behandlingen av prostatakreft på verdensbasis og er kjent for nervebesparende fjerning av prostatakjertelen.
Hit kommer menn fra hele verden, også norske, som har anledning til selv å betale for behandlingen. Behandlingsmetodene skal gi 95 prosent sjanse for å unngå bivirkninger.
Her brukes både åpen kirurgi og robotkirurgi. Selv mener Huland at nervebevarende kirurgi med kniv og skalpell gir bedre resultat enn kirurgi med Da Vinci robot.
- Likevel er robotteknologien fascinerende, vel å merke om den utføres godt nok, noe som dessverre ikke alltid skjer på sykehus rundt i verden, sier han.
- På en måte kan man si at jo bedre helsevesen et land har, desto lettere oppdager man tilfeller av kreft. Men når det er sagt, er det også viktig at man kan gi pasientene best mulig behandling og at det skjer raskt, sier Huland.
- Diagnostiseringen av prostatakreft eller tilbakekomst av en svulst, reiser mange spørsmål om behandling og om eventuelle bivirkninger. Det kan være vanskelige avgjørelser. Ved vår klinikk tilbyr vi en «second opinion» for å hjelpe pasienten med å finne den beste løsningen, sier professoren.
Setter kreftformen i sammenheng
Kreft kan også ha sammenheng med infeksjoner. Man ser en sammenheng mellom magekreft og helicobacter, og mellom papillomavirus og livmorhalskreft.
Man tror at ca. 20 prosent av tilfellene med prostatakreft, kan ha utviklet seg fra infeksjoner.
- I tillegg har prostatakreft en hormonell årsak. Vi pleier og si at brystkreft og prostatakreft er som søster og bror.
Begge skyldes hormoner - i kvinners tilfelle østrogen og for menn testosteron.
- Én av teoriene er at menn som har høy grad av testosteronproduksjon som unge, er mer utsatt, sier professor Huland.
- 15 prosent av dem som utvikler prostatakreft, har en arvelig disposisjon. Det vil si at de har en familiehistorie med tilfeller av prostatakreft, sier han og påpeker at man ennå ikke har klart å kartlegge genene som fører til prostatakreft.
Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost
Les også:
Slik finner du din biologiske alder
8 tegn på at du har et helseproblem
For høy hvilepuls kan bety hjerteproblemer