Kan få bedre liv

Professor Stein Kaasa ved NTNU arbeider for å gi uhelbredelige kreftpasienter et bedre liv.

- Vi prøver nå ut et dataverktøy som kan hjelpe pasientene til bedre rapportering av smerte, sier Kaasa til Forskning.no.

Smerteskala

Et av problemene er at kreftpasienter ofte underrapporterer hvor vondt de har det. På et sent stadium kan det dessuten være vanskelig i det hele tatt å kommunisere med kreftpasienter.

- Ved hjelp av et interaktivt dataprogram og en pekeskjerm vil pasientene nå kunne fortelle hvor på kroppen de har smerter, og gradere smerteintensiteten på en skala fra ingen smerte til uutholdelig smerte, forklarer Kaasa, som jobber på Institutt for kreftforskning og molekylær medisin på NTNU.

Underrapporterer

En viktig psykologisk årsak til at pasientene ikke vil erkjenne smerten, er at kreftsmerter forteller noe om hvor langt fremskreden sykdommen er.

- De vil ikke innrømme overfor seg selv eller legen hvor vondt de egentlig har det. Resultatet er at de ikke får den behandlingen de har behov for.

Genetiske forskjeller

Morfin og andre sterkt smertestillende opiater virker ikke likt på alle kreftpasienter.

- Hvor mye smertestillende som er nødvendig, varierer fra person til person. Morfin og andre opiater binder seg til opiatreseptorer i kroppen, og det ser ut til at noen har bedre utviklede reseptorer enn andre, sier Kaasa.

- Det finnes også andre genetiske mekanismer som styrer omsetningen av morfin i kroppen. Med bedre kunnskap om disse, vil vi kunne gi den behandling som gir

best effekt og færrest bivirkninger til den enkelte pasient.

Smertestillende stråler

Forskerne ved NTNU har også studert effekten av lindrende strålebehandling.

- Tidligere var det vanlig å gi 10 eller 15 behandlinger. Vi ville undersøke om det virkelig var nødvendig. Etter å ha gjennomført to studier, fant vi ut at én til to behandlinger er like effektivt som smertelindring, sier Kaasa.

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

- Dette er svært positive resultater. Strålebehandling er belastende for pasienten, og det er kostbart. At vi ikke lenger behøver å gi så mange behandlinger til hver enkelt pasient, innebærer at vi kan gi tilbudet til langt flere.