Du må beskytte både øynene og huden

Mange forbinder UV-stråler med sommer, sol og varme, men det er like viktig å beskytte øynene nå i påsken, ettersom UV-strålingen kan forsterkes inntil 100 ganger når solstrålene reflekteres i snøen.

I påskefjellet er det ansikt og hender det er snakk om å beskytte. Annerledes er det om sommeren, når hele kroppen blir eksponert, ifølge hudlege Per Helsing ved Oslo universitetssykehus.

- Viktigst å huske på er at mesteparten av de strålene vi trenger beskyttelse mot, UV-strålene, kommer midt på dagen. Det er da det er aller viktigst å smøre seg skikkelig, sier Helsing.

Fire råd som beskytter huden

Han gir følgende råd til alle som skal til fjells i påsken:

• Sol deg sakte, unngå sjokksoling!
• Bruk solkrem hvis det er mye sol, minst faktor 15. Gjerne faktor 30. Hvis det er mye skyer er det ikke så mye å bekymre seg for, men et tynt skydekke slipper solen gjennom.
• Pass på å smøre barn som ikke kan smøre seg selv.
• Følg med på værmeldingen, der finner du også UV-varsel.

Beskytt øynene

I motsetning til huden, er øynene mest utsatt for UV-stråling når solen står lavt på himmelen, og når sollyset stråler oss rett inn øynene.

Nå i påsken står solen fortsatt lavt på himmelen, og dette kan føre til at øynene blir utsatt for økt UV-eksponering. Med mye snø på bakken reflekteres sollyset inn i øynene fra alle kanter.

Vi er i liten grad klar over at UV-stråling kan være like skadelig for øynene som for huden. Ifølge Interoptik viser en undersøkelse utført av Danmarks Optikerforening at én av to ikke er klar over at UV-stråling er farlig for øynene. Syv av ti bruker ikke solbriller eller kontaktlinser med UV-beskyttelse.

Fire råd som beskytter øynene mot påskesolen

• Øynene like utsatt for skadelig UV-stråling som huden
• Halvparten kjenner ikke risikoen.
• UV-stråling mest farlig for øynene i vinterhalvåret
• Inntil 100 ganger sterkere UV-stråling når solstrålene reflekteres i snøen

Hornhinnebetennelse

Hvis øynene blir utsatt for en for sterk eksponering av UV-stråling, kan man i løpet av kort tid bli snøblind (midlertidig blindhet forårsaket av brannskader på hornhinnen på øyet), også kjent som hornhinnebetennelse. Dette kan resultere i midlertidige symptomer, som bl.a. sterk smerte/svie i øynene, røde øyne, irritasjoner, svært sterk lysømfintlighet og rennende øyne, ifølge Erik Robertstad, optiker og butikksjef hos Interoptik Holt i Tønsberg.

En langvarig eksponering av UV-stråling kan skade øyelokkene, hornhinnen samt øyelinsen, og i tillegg øke risikoen for å utvikle alvorlige øyesykdommer senere i livet. De negative effektene av UV-stråling viser seg gradvis, og merkes ofte ikke før senere i livet, da skaden allerede er et faktum.

UV-blokkerende kontaktlinser

- For å oppnå optimal beskyttelse under skiferien, og ved andre påskeaktiviteter, bør den som har behov for synskorrigering kombinere tettsittende skibriller som innehar høy UV-beskyttelse med UV-blokkerende kontaktlinser. Hvis man skal til sydligere strøk bør man bruke UV-beskyttende solbriller og en bredbremmet solhatt, sier Erik Robertstad.

Rett solfaktor

Hva som er rett faktor for å smøre på huden er ikke helt opplagt:

- Problemet er at vi smører for tynt på. Kanskje halvparten eller en fjerdedel så mye som produsentene gjør når de fastsetter solfaktoren i laboratorietester. Dermed får kremen tilsvarende mindre effekt. En krem som er oppgitt med faktor 15 får kanskje bare faktor 4 når du har den på deg, sier Per Helsing.

Han foreslår at folk prøver seg frem til hvilken kremtype som passer for den enkelte. Noen foretrekker fete kremer, andre gjør ikke det. Heldigvis er det ingen fare at norske forbrukere skal bli lurt av produsenter som lyver om solfaktor.

- Alle kremer som selges i Norge kontrolleres av Mattilsynet for at de oppfyller retningslinjer fra EU. Du trenger derfor ikke å kjøpe dyre merker for å være trygg på solfaktoren. Det er dessuten helt trygt å kjøpe på apoteket, ifølge legen.

- Hva med solkremen fra i fjor?

- Ingen fare med den heller. Solkrem tåler godt varme og temperatursvingninger. Derimot tåler den luft dårlig. Hvis kremen har stått uten kork på tuben, da bør du kaste den.

Snille og farlige stråler

Det er faren for hudkreft som gjør at uforsiktig soling skal unngås . Forklaringen ligger i solas usynlige UV-stråler. Vi deler UV-strålene inn i to typer, type A og B.

Det er B-strålene som kan være farlige, og det er disse solkremen er ment å beskytte oss mot. Det er de samme strålene som fantes i høyfjellssolene som folk hadde hjemme før i tiden.

- B-strålene er mer eller mindre borte om vinteren når sola står lavt på himmelen. Men rundt påsketider kommer sola høyere, og da dukker B-strålene opp, forklarer legen.

- I påskefjellet får vi i tillegg refleksjon fra snøen som forsterker effekten. Høyden over havet har også litt å si, siden B-strålene når dårligere frem i lavlandet enn i høyden.

Ifølge legen skiller A-strålene seg ut ved at de når frem hele året, så lenge sola skinner. Dette er de snillere strålene. De fremkaller sannsynligvis i mindre grad kreft, men i motsetning til B-strålene, trenger disse dypt ned i huden. Og dypt under huden ligger hudens egen strikk, elastikken. Strekkevnen svekkes av for mye A-stråler, og vi får rynker.

- B er altså viktigst hva angår kreft, mens A i tillegg gir rynker, oppsummerer Per Helsing.

Snill og farlig kreft

- Hvordan kan jeg vite om jeg har fått hudkreft?

- Vi skiller mellom to typer hudkreft, ikke-melanom hudkreft og melanom eller føflekk-kreft. Den første er en snill form for hudkreft. Du dør ikke av den, og den sprer seg ikke. Men den kan gjøre mye ugagn likevel. Det finnes forskjellige varianter av denne formen for hudkreft, men felles for dem er tegn som rød forandring, sår eller skorper i huden.

- Føflekk-kreft utsetter vi oss mest for om sommeren, eller på turer til Syden, når strålingen er sterk og større områder av huden eksponeres. Faren er størst hvis vi forbrenner oss i sola. Tegn å se etter er om en føflekk endrer størrelse eller farge. En enkel metode å bruke er Regelen om den stygge andungen. Hvis en føflekk skiller seg ut fra de andre, da bør du undersøke nærmere.

Vil ikke svartmale

- Hva med mørkhudede, må de passe seg like mye for sola som lyse nordmenn?

- Vi tror at mørkhudede er mer utsatt for mangel på D-vitamin enn folk med lys hud. Til gjengjeld trenger de ikke bekymre seg så mye med solkrem. De må heller passe på å få nok sol. Det henger sammen med at mørk hud filtrerer bort mye av solstrålene. Sola trenger ikke inn i huden slik at den får produsert D-vitamin.

Helsing vil ikke svartmale sola. På det sterkeste understreker han at sol er veldig bra for helsa:

- Sola gir velvære og varme. Den er også vår klart viktigste kilde til D-vitamin. Trantilskudd er for ingenting å regne i forhold til hva du får med bare 10-15 minutter sol på ansikt og hender om sommeren. Det er mye helse i å være ute! Og kanskje bevege seg litt i tillegg?

Optimal UV-beskyttelse

Om sommeren bruker mange solbriller, og disse beskytter øynene mot stråling forfra, og på den tynne huden rundt øynene. Derimot er det kanskje ikke like naturlig å bruke slike briller om vinteren, og solbriller yter heller ikke alltid øynene en fullgod beskyttelse, ettersom UV-strålingen ofte kan stråle inn mellom sidekantene på solbrillene og ansiktet.

Sidelyset er mer skadelig enn lyset som treffer øynene forfra, ettersom lyset forsterkes på den delen av øyet som ligger nærmest nesen, siden hornhinnen fungerer som et brennglass, ifølge Erik Robertstad.

UV-blokkerende kontaktlinser har i stor grad vist seg å kunne utestenge denne farlige sidestrålingen. Selv om disse i seg selv ikke erstatter solbriller med UV-beskyttelse, kan disse linsene være et godt alternativ i tilfeller der det er uaktuelt å bruke sol- eller skibriller med UV-beskyttelse.

Trykk her og følg Klikk Helse på Facebook

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost

Les også:

Dette er de vanligste hudkreftformene

Sånn går det når du blander alkohol og penicilin

Sjekk din biologiske alder

Helseplagene du neppe kommer unna