Selvutvikling
Vi er kreative som barn, men mange gror fast: – Slik blir hjernen din mer kreativ
Vi er alle født kreative, men med årene har denne evnen en tendens til å avta. Kreativitetsekspert Balder Onarheim gir deg øvelsene som tar hodet ditt fra ordinært til oppfinnsomt på én uke.
Grovt sett kan du si at det finnes to måter å bruke hjernen på. Du kan bruke den til å spesialisere deg på noe som allerede finnes. Eller så kan du bruke den til å tenke nytt, til å oppfinne noe, eller sette noe sammen på en ny måte.
Den sistnevnte evnen brukes ganske sjelden av det moderne mennesket.
Balder Onarheim er tidligere professor i kreativitet ved Technical University of Denmark, Danmark sitt svar på NTNU, og gründer i hjerneteknologiselskapet PlatoScience Neurostimulation.
– Flesteparten bruker livene sine på å optimalisere, eller lage små endringer. Jeg underviser på det siste året av en mastergrad, med studenter som har tatt mellom 15 og 18 års utdannelse, og den utdannelsen er i veldig stor grad basert på å trene andre evner enn kreativitet. Evnen til å huske, kunne noen bestemte formler, eller ta formlene i bruk. Studentene har i liten grad brukt disse 18 årene på å trene seg på å være kreative, sier Onarheim.
Så hvordan kan man trene seg på å bli mer kreativ? I denne saken forsøker vi å gi deg noen hjelpemidler til dette.
Dag 1, søndag: Hva er egentlig kreativitet?
I en TED Talk forteller Balder Onarheim om hva som ofte skjer når han forteller at han underviser i kreativitet. Han får spørsmål om han holder på med kunst, eller om det kanskje er dans han driver med? Dette er en vanlig misforståelse, mener Onarheim, at kreativitet bare trengs i kunsten.
– Jeg er opptatt av at kreativitet kan forstås på to måter. Det finnes én kunstnerisk og én vitenskapelig måte å se kreativitet på, og den vitenskapelige varianten handler mye om problemløsing. Uansett om du er advokat eller matematiker, er evnen til å være kreativ avgjørende for at du er dyktig på det du driver med. De beste advokatene og matematikerne er kreative, fordi de ser løsninger der andre ikke gjør det, sier Onarheim.
– Hjernen er en muskel
Uansett hvor kreativ du tenker at du er, eller tenker at du ikke er, har denne introen kanskje fått deg til å fatte hva vi skal gjøre denne uka. Vi skal lære oss å bli mer kreative, noe Onarheim forsikrer oss at går an, forutsatt at vi trener hjernene våre.
VISSTE DU AT?
Alle er født mer eller mindre kreative, men det er det du gjør med kreativiteten som er avgjørende. At du er født med et talent er ubetydelig sammenlignet med hva du gjør med talentet, mener Onarheim.
– Hjernen din er en muskel. På samme måte som alle andre muskler, er hjernen din avhengig av å få riktig energi. Du må gi den de riktige materialene så den kan forbrenne, og du er nødt til å trene den sånn at den skal bli god på det du ønsker at den skal bli god på. Hukommelse, reaksjonstid, eller kreativitet, sier Onarheim.
Dag 2, mandag: Hvor kreativ er du, egentlig?
Onarheim sier ikke at han lærer bort kreativitet, men at han «igjenlærer» kreativitet, altså at han lærer folk å bli kreative igjen. Vi er alle født kreative, så derfor handler det om å gjenskape en evne som du har hatt, men som du har sluttet å trene.
Det blir litt som å teste en ny treningsform, og oppdage muskler du ikke visste du hadde, fordi du ikke har brukt dem før. Muskelen er der og den er klar, men du er nødt til å trene den.
– Vi vet at mennesker har en genetisk predisponering for en del av de tingene som inngår i kreativitet, men det vi gjør i løpet av livet er sterkere enn det vi er født med. Du kan være født med et talent for matte, men det du gjør med den matteevnen er enda viktigere, sier Onarheim.
VISSTE DU AT?
Mange sier de er kreative fordi de jobber i en bransje vi typisk tenker på som kreativ, for eksempel reklamebransjen, mens advokater eller matematikere kanskje ikke ville kalt seg kreative.
Onarheim mener derimot at de beste advokatene og revisorene er kreative, fordi de ser løsninger der andre ikke gjør det, og at tanken om at en revisor ikke er kreativ er basert på en misforståelse.
KREATIVITETSØVELSE 1: HVOR KREATIV ER DU, EGENTLIG?
Det finnes en enkel test som kalles Alternate Uses, eller alternativ bruk, som tester den kognitive fleksibiliteten din. Hvor god er hjernen din til å komme fram til forskjellige forslag og løsninger?
Slik gjør du det:
1. Ta et alminnelig objekt, for eksempel en murstein, og lag en liste over alle de alternative bruksmåtene du kommer på. Ikke skriv ned de vanlige tingene du kan bruke en murstein til, som å bygge hus, men det skal heller ikke være umulig, som å fly til månen med den.
2. Du har tre minutter på å skrive ned så mange forslag du bare klarer.
3. Vanligvis måles denne listen på fire måter, men du trenger bare å ta hensyn til én ting: Hvor mange forslag kom du på? 10 til 15 er kreativt, 15 til 20 er veldig kreativt, og over 20 er eksepsjonelt kreativt.
Dag 3, tirsdag: Bryt mønsteret!
Vær bevisst på at alt du gjør, hele tiden, påvirker hvordan hjernen din ser ut. Hjernen din formes hele livet, og den formes etter hva du bruker den til. Hver gang du gjør noe på samme måte som du pleier, er det det mønsteret og den logikken som du trener.
Noe vi ikke klarer å si uten å se for oss Onkel Skrue, som pleier å gå i ring mens han tenker, helt til det blir en rund grop i gulvet som han trår på.
– Noe det snakkes mye om innenfor det kreative feltet er kognitiv fleksibilitet, altså hjernens endringsvilje, og den kan vi trene. Ved å gjøre ting på andre måter enn du pleier, trener du hjernens evne til å tenke annerledes, noe som gjør at den blir mer endringsparat, sier Onarheim.
Bryter du ditt vante mønster kan det bli lettere å se alternative måter å bruke hjernen din på, altså å være kreativ, og derfor døper vi denne dagen til den store mønsterbryter-dagen!
KREATIVITETSØVELSE 2: GJØR DET MOTSATTE
På den store mønsterbryter-dagen skal du bryte ethvert mønster som kan brytes. Gjør så mange ting som mulig på en annen måte enn du pleier.
Litt som eksemplifisert av George i den legendariske Seinfeld-episoden «The Opposite» (se klipp i vinduet under).
Slik gjør du det: Puss tennene med motsatt hånd, velg en annen vei til jobb, ta sykkelen i stedet for bussen, eller interager med en person du ikke pleier å interagere med. Naboen din, kanskje?
– Det er nyttig for hjernen å variere, å hele tiden bli utfordret litt, men formålet er også at du blir bevisst på hvor stor del av døgnet som kjøres på autopilot. Det kan hende at så mye som 90 prosent av tiden din er forutsigbar. Vi er utrolig gode på å innrette livene våre sånn at vi skal måtte treffe færrest mulig valg i løpet av en dag, og det stimulerer ikke akkurat kreativiteten vår, kommenterer Onarheim.
Les også: Slik når du målene du har gjort deg
Dag 4, onsdag: Tilfeldig ordramse
All informasjon i hjernen henger sammen ved hjelp av assosiasjoner, og Onarheim mener den beste metaforen å forklare dette med er internett. Alle nettsider har linker til hverandre, noen har mange linker og andre har få linker, men alle har en eller annen kobling. Hele internettet er en samling av forbindelser på kryss og tvers, og sånn er det inni hodene våre også. Noen ting har sterke forbindelser, som kvinne og mann, eller eple og pære, mens hund og rakettbensin ligger lenger fra hverandre.
– Det hjernen din gjør når jeg sier eple, er å aktivere all informasjon som kan ha med eple å gjøre, i tilfelle jeg kommer til å si noe mer om det. Alle tingene som er assosiert med eple er ikke kreative, siden de ofte er de samme assosiasjonene som alle andre har, som eplekake, bestemor og iPhone, sier Onarheim.
KREATIVITITETSØVELSE 3: Hopp over det relevante
For å bli mer kreativ skal du nå trene hjernens evne til å hoppe over de umiddelbart relevante assosiasjonene, og heller gå til et annet sted i hjernen. Fra eple til påhengsmotor, eller julenissen.
Slik gjør du det:
1. Skriv en liste med ord, hvert ord på listen skal ikke ha noe med det forrige ordet å gjøre.
2. Når du har fylt ut siden, eller hva nå enn du skriver på, skal du vurdere hvor langt ordene egentlig er fra hverandre.
3. Det er opp til deg å definere hva som er et kort eller langt spring, da det er veldig individuelt om to ord hører sammen eller ikke.
«Hjernen vår vil så gjerne holde seg til de nære og opplagte assosiasjonen, så denne ordtreningen handler om å trene hjernens evne til å forflytte seg langt i dette assosiasjonsnettverket», kommenterer Onarheim.
Prøv å merke hvor «vondt» det gjør når du tvinger hjernen til å bryte med de nære assosiasjonene.
Dag 5, torsdag: «Random article»
De første to øvelsene, bryt mønsteret og tilfeldig ordramse, har trent den generelle kognitive fleksibiliteten din. De neste øvelsene forutsetter at du står overfor en konkret utfordring, at du finner fram til en problemstilling du synes er vanskelig eller uløselig, før du bruker tre forskjellige metoder som skal utfordre den.
– Vanligvis, når vi løser et problem, tyr vi til de opplagte løsningene. Igjen: Hvis jeg sier eple, sier hjernen din kanskje pære, og utelukker med det de andre ordene. Derfor kan du tenke på det samme problemet i dager eller år, fordi du oppsøker den samme informasjonen i hodet ditt, eller i omgivelsene dine. Målet med denne øvelsen er å bringe ny informasjon på banen, som du ikke ville ha oppsøkt selv, og dermed utfordre den opplagte måten å løse et problem på, sier Onarheim.
VISSTE DU?
Picasso sa en gang at alle barn er kunstnere, men at problemet er å forbli kunstnere når vi vokser opp. Vi vokser ikke inn i kreativitet, men ut av den, ifølge Onarheim.
KREATIVITETSØVELSE 4: Finn en tilfeldig artikkel
Slik gjør du det: Finn fram til en problemstilling du synes er vanskelig, eller en situasjon du føler deg fastlåst i. Det trenger ikke være eksistensielle problemer, det kan både være hverdagslig og lavterskel, men det skal helst være noe du ikke ser en umiddelbar løsning på.
Trykk på «random article»-funksjonen i Wikipedia, og utfordre deg selv til å ta et eller annet fra denne artikkelen, som du skal tvinge på problemet ditt. Det er ikke sikkert at den første artikkelen hjelper deg, så det er lov å trykke på «random article» et par ganger, men til slutt skal du finne noe som gir deg et annet perspektiv.
Du skal ikke forvente at løsningen på problemet dukker opp i artikkelen, det handler heller om å utfordre måten du ser problemet ditt på.
Finner du et årstall, et navn eller en formulering du kan bruke?
Les også: Tenker du på det som kunne vært verre, blir du lykkeligere
Dag 6, fredag: Sov på det
Når du sover fungerer ikke kontrollmekanismen som gjør at pære dukker opp når du tenker på eple. Hele systemet som gjør at du bare får informasjonen du ber om er slukket, sånn at du plutselig tenker på å kunne fly som en delfin, noe Psychology Today faktisk sier at er en nattedrøm som mange av oss har. I drømmene finnes ikke de samme reglene som i det virkelige livet, som kan stå i veien for kreativiteten, og derfor skal vi prøve å bruke drømmene våre til å bli mer kreative.
– Drømmer du om et problem får du veldig ofte et annet perspektiv på det, fordi du har slukket for de umiddelbare assosiasjonene, og dermed får tilgang til alle mulige merkelige ting, sier Onarheim.
KREATIVITETSØVELSE 5: FINNER DU LØSNINGEN I SØVNE?
Slik gjør du det:
1. Tenk igjennom problemets forutsetninger mens du faller i søvn, alle byggeklossene som inngår i problemet, men uten at du prøver å løse det. Da blir du bare liggende våken.
2. Forsøk å våkne i en av REM-fasene, fasene hvor drømmene utfolder seg, noe som normalt skjer i 90 minutters intervaller fra du sovner. Tror du at det tar deg 20 minutter å sovne, kan du eksempelvis stille vekkeklokka sånn at den ringer etter 7 timer og 50 minutter.
3. Når vekkeklokka ringer skriver du umiddelbart ned alt du husker fra drømmen, uten å vurdere om det var smart eller ikke, for det forsvinner etter bare noen sekunder. Du kan ikke forvente at den store løsningen står på lappen, men det kan hjelpe deg med å se problemet fra et annet perspektiv: «Sånn går det også an å tenke på det!»
Dag 7, lørdag: Negativ brainstorming
Noe av det som kan kvele kreativitet er frykten for å si noe feil, eller gjøre noe dumt. Dette er det kreativitetsekspert Ken Robinson som mener fra TED Talk-scenen.
Robinson argumenterer for at dette er grunnen til at barn er så kreative, fordi de ikke er redde for å si eller gjøre feil (ennå), men innen de blir voksne har barn flest mistet denne ureddheten.
I dag skal vi konfrontere frykten for dårlige forslag, med en øvelse som heter negativ brainstorming, og grunnen til det forklarer den britiske kreativitetseksperten bedre enn oss:
«Å gjøre feil er ikke det samme som å være kreativ, men hvis du ikke er forberedt på å gjøre feil, vil du aldri kommer opp med noe originalt».
KREATIVITETSØVELSE 6: LØS PROBLEMET PÅ EN DUM (?) MÅTE
Slik gjør du det:
1. Tenk på et problem du har og som du skulle ha løst.
2. Lag en liste over de ti dummeste måtene du kan løse problemet ditt på. Det skal ikke være gode ideer forkledd som dårlige, men reelt dårlige, livsfarlige eller ulovlige løsninger.
3. Når du har ti skikkelig dårlige løsninger lager du to nye lister, én med det som er bra med ideen, og én med det som er dårlig med ideen.
4. Prøv å se om du kan endre den dårlige ideen så du får fjernet de dårlige elementene, men beholdt de gode, siden ingen idé er så dårlig at den ikke kan bidra med et eller annet.
5. Veldig ofte er de dårlige ideene egentlig gode, du må bare tone de litt ned, og fjerne det som er alvorlig eller uakseptabelt.
Les også: Slik dumper du en venn
Dag 8, søndag: Hvor kreativ er du nå?
Alternativ bruk-øvelsen du gjorde på mandag kan etter hvert brukes som en slags lakmustest, som vurderer om det har blitt lettere for deg å være kreativ etter noen dager, uker, måneder eller år.
Test deg selv igjen: Hvor mange ikke-alminnelige, men mulige måter å bruke binders eller hammer kommer du på nå?
– Det vi har funnet av at er den viktigste delen av de lange og korte kreativitetskursene vi holder, det er forståelsen av kreativitet. Hvis du forstår hva kreativitet er, og hvorfor hjernen din kanskje jobber imot deg når du forsøker å være kreativ, så blir øvelsene mye lettere. Fordi du forstår hensikten med dem, sier Onarheim.
På den måten har disse øvelsene mye til felles med de vi pleier å gjøre på treningsstudioet – å ha en grunnforståelse for det du driver med er avgjørende for at det skal ha en effekt. Jo mer du vet om treningen, jo mer får du ut av den, og det gjelder uansett om du skal styrke kjernemuskulaturen eller kreativiteten.
Denne saken ble første gang publisert 14/02 2020, og sist oppdatert 09/02 2021.
