Her er det sunneste salamivalget
TEST: Vi har sjekket næringsinnholdet i 36 salamipølser.
Salamipølsen er et fast innslag i matpakken for svært mange nordmenn. Noen liker den krydret, andre liker den mild, noen vil ha peppersmak og atter andre foretrekker den "slik den alltid har vært".
Med hele 36 ulike typer å velge mellom, er det mer som skiller salamiene fra hverandre enn bare smaken?
Det lar seg fint gjøre å skille salamiene på innhold av kalorier, fett og proteiner.
Testvinneren er Gilde Løvtynn Spesialsalami.
Både den og Gilde Spesial Salami får toppkarakter.
Her får du lite kalorier, masse protein, lite fett og masse kjøtt. Begge er et svært gode valg blant salamipølsene.
Kun én salami får nest beste karakter: Gilde Go' og Mager salami.
Den inneholder bare 9 % fett, masse protein og få kalorier - noe som gjør dette til et av de aller beste valgene blant salamipølsene.
Salami som pålegg
Brød med salami er "en hverdagslig sak", som Ole Brumm kanskje ville ha sagt. Men hvilken type salami du velger, kan ha en del å si på næringsstoffinntaket ditt. Nå er det riktignok slik at selv de magreste salamiene inneholder en god del mer fett enn for eksempel kokt skinke.
Men når du står der og skal velge blant salamiene, så er det kanskje greit å velge en som har mer kjøtt og mindre fett.
Du tjener på det på alle måter: Du får mer protein - bra for musklene. Du får mindre mettet fett - bra for hjertet. Du får (sannsynligvis) mer jern - fordi rent kjøtt inneholder jern, i motsetning til spekk.
Du får mer vitaminer også, spesielt B-vitaminet tiamin, som det er mye av i svinekjøtt, ved å velge magrere varianter. Husk likevel at det kan være smart å velge ulike typer pålegg, ikke bare salami. For det er ikke det aller sunneste du kan ha på skiven.
Kjøttandel
Det er stor variasjon mellom de ulike salamipølsene i testen. Innholdet av kjøtt som er brukt til å lage disse "tørkede pølsene" varierer fra over 140 g ned mot 70 per 100 g pølse.
Det er gjerne brukt mer enn 100 g kjøtt per 100 g pølse fordi mye fuktighet fordamper når salamipølsen henger til tørk.
Kjøttet som er brukt, er svinekjøtt og storfekjøtt. Noen få av pølsene er tilsatt annet protein fra melk, soya, hvete og andre vegetabilske kilder. Dette er ikke et kvalitetstegn, vi ønsker oss så rene salamipølser som mulig.
Fett i pølsen
Alle produktene i testen inneholder svinespekk, selv kalkunsalamien. Dermed passer ingen av salamipølsene for de som av religiøse grunner avstår fra svin. Spekk er hvitt å se på og fast i konsistensen, selv ved romtemperatur. Spekk inneholder mye mettet fett, den typen fett som øker kolesterolet og dermed ikke er bra for hjertehelsen.
Konservering av salamipølser
Alle salamipølsene i testen er tilsatt konserveringsmiddelet natriumnitritt, E250. Bruken av dette lovlige tilsetningsstoffet er omdiskutert. Det tilsettes for å stoppe oppvekst av sykdomsfremkallende bakterier, bl.a. botulismebakterien (Clostridium botulinum). Nitritt finnes også naturlig i enkelte grønnsaker, slik som spinat. I magesekken kan nitritt omdannes til nitrat, som i større mengder kan være kreftfremkallende.
Saltinnhold
De fleste salamipølsene i testen har ikke oppgitt mengde salt. For forbrukere som er seg bevisst sitt saltinntak, er det dermed vanskelig å gjøre informerte valg i butikken.
Salte pålegg er en av flere viktige kilder til "skjult salt", så vi kunne ønsket oss at dette ble deklarert.
Trykk her og følg Klikk Helse på Facebook
Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost