Test av gulost

20 prosent mer salt i vanlig ost enn i lettost

Stor test av lettost og gulost.

GULOST: Klikk Helse har testet 11 vanlige guloster og fem lettoster.
GULOST: Klikk Helse har testet 11 vanlige guloster og fem lettoster. Foto: Petter Berg
Først publisert Sist oppdatert

Slik ble testen utført

Gulostene ble rangert ut fra verdiene i næringsdeklarasjonen.

En treer betyr ikke at produktet er usunt, men er uttrykk for ulikheter innbyrdes mellom ostene i utvalget.

Det ble gitt flest poeng for mest protein, minst fett, mest kalsium og minst salt. Poengene er regnet om til terningkast ut fra en totalscore for alle kriteriene.

Produktene er kjøpt i ulike matvarebutikker i juni 2014. Det er kun næringsinnholdet som er grunnlag for testen, smakingen må du stå for selv.

Gulost er et supert påleggsvalg og inneholder mange viktige næringsstoffer som kroppen vår trenger. Men hvilken er best i test?

Gulost består av protein og fett, og det er i hovedsak mengde fett som avgjør kalorimengden.

To tester

Nedenfor finner du to tester. Først en test av ordinære guloster, og så en test av lette guloster.

De lette og de ordinære er ikke vurdert opp mot hverandre fordi de er såpass forskjellige. Den dårligste av lettostene ville ha blitt testvinner blant de ordinære ostene. Testene må derfor leses separat.

Testresultater: Vanlige guloster

To vanlige oster får terningkast seks. Begge er såkalt "billigoster":

First Price Hvitost (Unil AS)

Rema 1000 Hvitost (Synnøve Finden)

Disse to ostene er helt identiske, bare navn og innpakning (og pris) skiller dem fra hverandre.

Testresultater: Lette guloster

To lette guloster får terningkast seks:

Synnøve Så lett Gulost - vinneren blant lettostene.

Tine Lettere Norvegia - like mye protein, men mer fett enn vinneren.

En lett gulost får terningkast tre:

Synnøve Lett Gulost har fettinnhold som de fleste lette, men lavest på protein og kalsium, samt mest salt. Dette er en treer blant de lette, men ville toppet de ordinære i en felles sammenligning.

Lett ost vs. vanlig ost

Drikker du ikke melk, er gulost et supert alternativ for å sikre kroppen nok kalsium. Spiser du lite fisk og skalldyr blir meieriprodukter som gulost enda viktigere for å dekke kroppens behov for jod. Jod er viktig for skjoldbruskkjertelens funksjon. I motsetning til brunosten inneholder ikke gulosten karbohydrater.

De lette ostene inneholder mindre fett, generelt mer protein og like mye mineraler og vitaminer. Hvis du vil kutte kalorier kan du velge om du vil spise lite av den fete osten eller mye av den magre. Da kommer du ganske likt ut energimessig, men du burde også tenke på at du får mer mineraler, vitaminer og proteiner ved å heller spise mer av den magre.

Det er 20 prosent mer salt i vanlig ost enn i lettost.

Saltinnholdet varierer fra 1,0 til 1,3 gram per 100 gram blant lettostene (snitt 1,14 gram). Blant de ordinære ostene varierer saltinnholdet fra 1,2 til 1,7 gram (snitt 1,37 gram). Myndighetene anbefaler oss å spise maks 5 gram salt per dag. Ofte spiser vi 10 gram om dagen, noe som får skylden for mange hjerteproblemer.