Test av brunost
Sunne og usunne brunoster
TEST: Vi har testet 18 brunoster - det ernæringsmessige spriket er stort.
Brunost på skiven - det er noe vi vokser opp med her på berget. Full av jern og et sunt pålegg - eller?
Karakterene i denne testen av 18 brunoster spriker noe. Her får ingen oster karakteren 4, mens vi har to seksere og én femmer - og resten får 3, 2 eller 1.
Testens vinner er Tine Lettere Gudbrandsdalsost: Karakter 6. Den inneholder forholdsvis lite kalorier, lite fett og masse kalsium.
Tine Lettere Fløtemysost får også 6. Denne har hakket mindre kalsium enn testvinneren.
Den eneste femmeren går til Tine Mager Mysost, den magreste osten i testen.
Tre av ostene får 1, hovedsakelig på grunn av høyt fettinnhold, mange kalorier og mangelfull informasjon om kalsiuminnhold. Disse er Tine Krydret Brunost , Ludvigs milde brunost og Synnøve Fløtemysosttype.
Brunost som pålegg
Brød med brunost, eller geitost, som mange kaller selv de variantene som ikke inneholder geitmelk, er noe svært mange er glad i. Da vi tok turen ut i butikkene en lørdag i februar, var det hele 18 ulike varianter å velge mellom. Til jul så vi til og med en brunost med rosiner!
Noen er milde, andre er fyldige. Men hvilken type brunost du velger, kan ha en del å si for næringsstoffinntaket ditt.
Nå er det riktignok slik at selv de magreste brunostene inneholder mer fett enn for eksempel prim. Men når du står der og skal velge blant brunostene, så er det kanskje greit å velge en som er mager.
Du tjener på det på alle måter: Du får mindre mettet fett - bra for hjertet. Du får mer kalsium. Du får mer vitaminer også, spesielt B-vitaminet riboflavin som det er mye av i ost. Husk likevel at det kan være smart å velge ulike typer pålegg, ikke bare brunost.
For det er et søtt og til dels svært fett pålegg, ikke den flotte jernkilden det en gang var.
Jern i brunost
I gamle dager ble brunosten kokt i store jerngryter på stølene omkring i fjellheimen i Norge. I løpet av brunostkokingen kom det en del jern fra gryten og inn i osten. Da osteproduksjonen flyttet over til sentrale meierier og kokingen foregikk i store kar av rustfritt stål, ble jernet i brunosten borte. Dette resulterte i at både barn og voksne kvinner fikk jernmangel, og derfor besluttet man å tilsette jern til all brunost i Norge. Hver tiende norske kvinne lider av jernmangel, og ett av symptomene er øresus .
Dette varte ved, inntil vi for ca ti år siden fikk ny ernæringsviten: Det er flere i Norge som lider av for mye jern i kroppen, enn for lite.
Dermed ble det besluttet at man ikke lenger kunne tillate en generell beriking av brunost med jern.
Den eneste brunosten som fikk fortsette å inneholde jern, var Litago', fordi den henvender seg til barn som er en utsatt gruppe når det gjelder jernmangel.
Fett i osten
Brunost inneholder større eller mindre mengder mettet fett, den typen fett det naturlig er mye av i kumelk. Mettet fett er fast i konsistensen, selv ved romtemperatur. Dette er også den typen fett som øker kolesterolet og dermed ikke er bra for hjertehelsen.
Sukkerinnhold
Brunost kokes av mysen som dannes når man skiller ostestoffet til gulost fra resten av væsken i melken. Mysen er sukkerholdig, og brunost er dermed naturlig veldig rik på laktose eller melkesukker. Om du har laktoseintoleranse er brunost ikke et smart valg. Gulost er derimot trygt for de fleste. Noen brunoster er tilsatt sukker i tillegg til det naturlige sukkeret. Dette er ikke helsemessig gunstig.
LES OGSÅ:
Troika er den «sunneste» sjokoladen