Slankeapp

La mobilen ta kontroll over kaloriene - gå ned i vekt

Vi har testet syv apper som skal få deg ned i vekt.

SLANKE-APP: Vi har testet hvor enkle og  motiverende syv ulike slanke-apper er å bruke. FOTO: Mari Parelius Wammer
SLANKE-APP: Vi har testet hvor enkle og motiverende syv ulike slanke-apper er å bruke. FOTO: Mari Parelius Wammer
Sist oppdatert

Vi har testet hvor enkle og motiverende syv ulike slanke-apper er å bruke.

Testen er hentet fra Norsk Ukeblad Sunn og Slank 2016.

Norske apper

Alle appene i testen er enten laget av norske utviklere eller oversatt til norsk, og de koster maks 40 kroner. Alle skal hjelpe deg å spise smartere og motivere deg til å mosjonere mer. Testen ble gjort i oktober–november 2015.

To eksperter har testet alle appene; ernæringsfysiolog Gunn Helene Arsky og personlig trener og helseansvarlig i Norsk Ukeblad, Grethe Rønningen.

De har gitt hvert sitt terningkast, men i totalvurderingen av appen teller kosthold 75 prosent og trening 25 prosent.

Psykologen: - Bra å få tilbakemeldinger

Psykolog Anne Selvik ser fordelen ved å bruke en slanke-app når du vil gjøre en livsstilsendring:

- Vi motiveres av tilbakemeldinger. I så måte kan en slik app være et positivt bidrag til motivasjons- og endringsprosesser.

Ulempen kan være at når du skal gå ned i vekt, ser du raskt resultater i starten, men så er det vanlig at vektnedgangen stagnerer. Slike apper vil da gjøre dette enda mer synlig.

Mange kan da miste motivasjonen fordi synlige resultater uteblir. Dette kan du unngå dersom du vet at dette kommer til å skje, sier Selvik. Det blir også veldig synlig når du har tilbakefall til gamle vaner.

- Bare husk at tilbakefall er en del av enhver endringsprosess!, sier psykolog Selvik.

Ernæringsfysiologen: - Bevisstgjørende

- En slanke-app kan gjøre deg mer klar over sammenhengen mellom hva du spiser og hvor mye du må bevege deg for å «gjøre opp for det». Du kan også bli bevisst på om du spiser nok frukt og grønt, fisk og grove produkter, og hva du tjener på å bytte ut enkelte matvarer, sier ernæringsfysiolog Gunn Helene Arsky. Skal du ha full oversikt, må du imidlertid være nøye, og det kan være tidkrevende å registrere alt du spiser, mener hun.

- Og registrerer du bare halvparten av det du spiser eller mosjonerer, så faller jo litt av poenget bort. Da får du ikke et riktig bilde av om du lykkes eller ikke, sier Arsky.

Dessuten er det selvsagt viktig at kaloriinnholdet og næringsverdien som oppgis for den enkelte matvaren i appen, faktisk stemmer. Arskys kontroll av et visst antall typiske norske matvarer viser at her varierer det en god del.

- Spesielt usikkert blir det når brukere selv kan legge inn matvarer og næringsinnholdet i disse. Det føler jeg ikke at man alltid kan stole på at er riktig, sier Arsky.

Motivasjon – nøkkelen til å lykkes

Så enkelt, men så vanskelig! Ja, for vi er vel alle enige om at skal du lykkes med en til dels stor endring, som å spise sunnere og mosjonere mer, så krever det en god dose motivasjon. Det kommer sjelden av seg selv, så hvordan finner vi motivasjon?

 - Vil du gjøre en endring i livet, er du nødt å gå noen runder med deg selv og bestemme deg for å ville – fordi du tjener på det. Om du halvhjertet sier du må gjøre noe med vekten, for eksempel fordi naboen har blitt så slank eller din kjære synes du bør gå ned i vekt, viser forskning at du er dømt til å mislykkes, slår ernæringsfysiolog Gunn Helene Arsky fast.

Hun får støtte av psykolog Anne Selvik:

- Indre motivasjon er eneste vei til varig endring, sier hun.

Her er et enkelt kontrollspørsmål du kan stille deg selv: «Hva er viktigst: et sunt, langt liv eller enda et kakestykke?»

- Om kakestykket fortsatt vinner, er du ikke godt nok motivert til å lykkes. Ennå! sier Arsky.

Mange unnskyldninger

Vi mennesker er eksperter når det gjelder å komme frem til «gode» argumenter for hvorfor det er greit å gi opp, fordi vi i stor grad blir styrt av hjernens ønske om belønning når et behov melder seg, forklarer psykologen.

4 superenkle tips!

Å endre livsstil; det høres så dramatisk ut, gjør det ikke? Men det behøver ikke bare være de store forandringene som skal til for at du har et mye sunnere kosthold. Her er Gunn Helene Arskys råd til hvordan du så enkelt som bare det kan gjøre en stor forskjell i matveien:

1. BYTT! Velg et enda grovere brød, en enda magrere melk, kokt skinke i stedet for salami og laksefilet i stedet for fiskekaker. Slik sparer du kalorier og får i deg flere sunne vitaminer og mineraler uten å endre noe i vanene dine.

2. FYLL PÅ! Fyll fruktfatet og grønnsakskuffen. Frukt, grønnsaker og bær er ypperlig som dessert, mellommåltid og snacks.

3. DRIKK SMART! Velg vann, farris, mager melk og te og kaffe uten melk og sukker. Juice til brødmåltidet er også bra, for da øker du jernopptaket. Vin, øl, brus og saft hører festligheter til.

4. VELG GROVT! Gå for fullkornspasta og -brød, brun ris og grove knekkebrød. Dette metter fordi det er fullt av kostfiber.

- Å stå imot «suget» dreier seg rett og slett om selvdisiplin, og selvdisiplin må trenes opp. Avledningsmanøvre og motargumenter som omhandler hvorfor du ikke skal å gi opp, er da viktig å ha tenkt igjennom på forhånd, før suget melder seg, sier Selvik.

Hun anbefaler deg å skriv ned alle argumentene du har for å endre adferd, og hente frem denne listen når suget melder seg.

Og så er det også smart å gjøre det samme som ofte fungerer bra med barn: avledningsmanøvre!

- Finn avledningsaktiviteter som kan hjelpe deg: Ring for eksempel en venn som er innviet i din endringsprosess, eller ta deg en spasertur, sier Selvik.

Dørstokkmila

Det første skrittet er det verste. Det kan kreve mye å orke å ta det skrittet, ikke bare si at du skal gjøre det. Men husk at det første skrittet ikke trenger å være et syvmilssteg!

- Sett deg svært kortsiktige delmål som er realistiske å oppnå.

På denne måten bygger du selvtillit etter hvert som du lykkes. Slik øker du sjansene dine for å lykkes også på sikt, og faktisk få til en livsstils-endring, ikke bare enda et skippertak, råder ernæringsfysiologen.

Og husk: Seire – små som store – skal feires!

Denne saken ble første gang publisert 13/01 2016, og sist oppdatert 28/06 2017.

Les også