Spis deg slank
Noen ganger er det små endringer i hverdagen som skal til.
Du trenger ikke å snu opp ned på livet ditt for at skal du føle deg piggere. Noen ganger holder det å bli mer bevisst på hva man faktisk spiser, og gjøre små endringer i hverdagen.
Et riktig kosthold bidrar til et større psykisk velvære, for å ikke snakke om helsefordeler som bra blodtrykk, mer stabilt blodsukker og mindre risiko for å utvikle livsstilssykdommer som diabetes 2.
Slik kan du spise deg slank og sunn:
- Bytt ut brød med fiberknekkebrød.
- Velg kjøtt- og fiskepålegg i stedet for syltetøy og brunost.
- Lag en smoothie av frukt og bær i stedet for å drikke juice.
- Bytt ut frokostblandingen med havregrøt.
- Øk inntaket ditt av grønnsaker. Kutt opp neper, brokkoli, paprika eller hva du måtte ha (utvid gjerne repertoaret ditt). Legg det i en boks med tørkepapir på toppen. Sett det i kjøleskapet og ta den med på jobben. Spis grønnsakene som mellommåltid sammen med en neve nøtter og kanskje en yoghurt.
- Er du glad i øl, velg en lavkarbo-type. Det har faktisk noe for seg.
- Kos deg med det du liker av mørk sjokolade, litt peanøtter, oliven, ost (ikke overdriv) og rødvin en gang iblant.
- En ypperlig kveldskos er tunfisk blandet med majones og gjerne kesam. Dette blir en ypperlig dipp for grønnsakene dine.
- Annen sunn kosemat, som barna også liker, er epleskiver dyppet i peanøttsmør. Prøv, det er kjempegodt!
- Spis mer grønnsaker enn poteter til middag. Ovnsbak gjerne grønnsakene sammen med laks og herlige krydderurter som chili, hvitløk og ingefær.
- Bønner og linser er en rimelig og god erstatning for ris.
- Velg fullkornpasta i stedet for den vanlige.
- Prøv å unngå de verste melfellene! Sjekk varedeklarasjonen om du kjøper ferdigmat. Det hender at fiskegrateng, for eksempel, inneholder mer mel enn fisk.
- Ta med deg oppskåret frukt og grønt, og gjerne noen nøtter, i vesken. Da har du sunn snacks lett tilgjengelig når energien synker og sulten stiger.
- Bruk grovest mulig brød i matpakken. Legg gjerne ved et egg, en kald karbonade eller et kyllingbryst, som inneholder mye proteiner. Det krever litt innsats, men til gjengjeld får du mer et mer stabilt blodsukker og forbrenning, samt mer energi.
Lege Katarina Lien har følgende gode råd:
- Det viktigste er ikke å tenke mengde, men type mat.
- Velg karbohydrater som gir liten belastning på blodsukkeret (lav GI). Belastes blodsukkeret for mye, fører det til økt insulinproduksjon i kroppen, noe som igjen gir en tendens til fettlagring. Fullkorn, bønner, linser, grønnsaker, frukt og bær er eksempler på gode karbohydrater.
- Mat med stor belastning på blodsukkeret (høy GI) gir økt appetitt og dårligere metthetsfølelse. Unngå i størst mulig grad sukker, stivelse, juice, hvitt brød, kaker, poteter, ris og pasta.
- Spis rikelig med proteiner.
- Sørg for en god andel gunstig fett. Det finner du i fet fisk, nøtter, frø, avokado, oliven og kaldpresset olje. En fet ostebit av og til er heller ikke å forakte.
- Unngå transfett - herdet, bearbeidet fett som brukes i matvarer med lang holdbarhetstid, som for eksempel kjeks og kaker.
- Spis helst hver tredje time.
Les også:
Denne saken ble første gang publisert 11/06 2008, og sist oppdatert 23/06 2017.