Spiseforstyrrelser
Sjekk om du er sukkeravhengig
- Det er de samme mekanismene som styrer om dopet ditt er heroin eller sukker, sier eksperten. Ta testen her.
- En avhengighet er en avhengighet. Det er de samme mekanismene som styrer om dopet ditt er heroin eller sukker. Men de selger ikke heroin i butikken eller reklamerer for det på tv, sier Tone Glestad, som i dag er terapeut ved Senter for mat- og sukkeravhengighet (SEMSA), til Klikk.no.
1 million nordmenn
Glestad må støtte seg til amerikansk og svensk forskning for å kunne si noe om sukkeravhengighet i Norge.
- Det finnes ikke kilder i forhold til antall mat- og sukkeravhengige i Norge. Amerikansk forskning viser at så mye som 70 % er følsomme for sukker og ca. 25-30 % av disse utviklet sukkeravhengighet ifølge Dr. Jeffrey Bland. Vi sammenligner oss ofte med USA i forhold til fedme og overvekt. Hvis vi forholder oss til disse tallene, vil det si over en million nordmenn.
Er du sukkeravhengig? Ta testen som står nederst i saken.
Ingen hjelp
Glestad fant ingen som kunne hjelpe henne med sukkeravhengigheten i Norge. 45 kilo overvektig satte hun seg i 2006 på et fly til Sverige. Der fikk hun veiledning av den svenske avhengighetsterapeuten Bitten Jonsson, skriver Aftenposten.
Da hadde hun prøvd ulike metoder for å kontrollere sukkerinntaket sitt, noe de aller fleste kostholdseksperter anbefaler at du gjør ved å bytte godteri med frukt. Men frukt er også sukkerbomber.
- Det kostholdseksperter og ernæringsfysiologer sier om å kutte ned på sukkerholdige matvarer, eller spise frukt i stedet, er som å si til en heroinist at han kan ta litt heroin på lørdag. Men bare på lørdag, beskriver Glestad.
- Eller å si til en alkoholiker at du kan drikke ett eller to glass vin i stedet for to flasker. Det går ikke.
På grunn av dette startet Glestad SEMSA i 2007. Hun er sertifisert psykodramaterapeut fra Norsk PsykodramaInstitutt, MNfPSG, utdannet avhengighetsterapeut fra Forsa i Sverige, og ADDIS-sertifisert (kartleggingsverktøy for alkohol- og andre rusmidler), og samarbeider med Bitten Jonsson.
Behandler ikke årsaken
Ernæringsfysiolog Lise von Krogh mener på sin side at frukt er mindre skadelig enn vanlig godteri.
- Skal man overspise på noe søtt er det uansett bedre om det er frukt. Men er man der hvor man er overvektig, må man passe på. Det er klart. Men dersom du ikke lider av fedme, kan du godt unne deg frukt og bær daglig, har von Krogh sagt til Klikk.no.
Denne holdningen mener Glestad på sin side at vanskeliggjør prosessen for en sukkeravhengig person.
- Ernæringsfysiologer kan mye om mat, men ingen ting om avhengighet. Hvis en person er sukker- eller matavhengig, er det en avhengighet som må behandles. En kostholdsplan kan fungere over kortere perioder, men det adresserer symptomet og ikke årsaken, sier hun.
Ute av kontroll
- Avhengighet handler om gjentatte ganger totalt mangel på kontroll. Vi fortsetter å spise til tross for store psykiske og fysiske konsekvenser. All tankevirksomhet dreier seg om hvor kan jeg kjøpe, når kan jeg kjøpe, hvor skal jeg spise, når skal jeg spise - enormt mye planlegging og tankemessig konsentrasjon rundt sukker og karbohydrater i dette tilfellet, sier Tone Glestad, som tror tilstanden er nært knyttet til bulimi og anoreksi.
- Det utvikler seg rituelle handlinger rundt dette. Vi slutter å gjøre ting vi syntes var hyggelig før og foretrekker heller å være alene med rusmiddelet, sier terapeuten.
Professor Mark Golds forskningsrapport fra 2004, Eating disorders and pathological Attachment to food, viser ifølge Glestad at sukker- og matavhengighet er legitim avhengighetsoppførsel.
- Jeg om mine kolleger mener det ikke er noe som heter spiseforstyrrelse, men at det er en avhengighet. Mange som kommer til meg mener at de har hatt en spiseforstyrrelse, og har til og med har fått behandling for dette. Men de oppdager etterhvert at det har med sukker å gjøre og opplever seg selv som "alkoholikere" på sukker.
Avhengige rotter
Forsøk i laboratorier med rotter kan underbygge forskernes og Glestads påstander.
"Forskerne matet ikke rottene på 12 timer, og da dem deretter mat og sukkervann. Dette førte til at rottene overspiste og økte inntaket av sukkervann til det dobbelte. Når forskerne sluttet å gi sukkervann, eller da dem opioider som blokkerte sukkeret, fikk rottene symptomer som lignet på abstinens, som klaprende tenner og skjelvinger. Rottene viste også at de får sug etter sukker, ved at de gjentatte ganger trykket på spaken som hadde gitt dem sukkervann tidligere," skriver Wikipedia om studien.
Men nettleksikonet skriver også at det amerikanske sukkerforbundet (The sugar association) sier vi trygt kan la opptil en firedel av kosten bestå av sukkerholdige varer.
Test deg selv
Svarer du ja på fire eller flere av spørsmålene under, kan du ha et avhengighetsforhold til sukker eller andre matvarer.
Tabellen er laget etter det såkalte UNCOPE-ststemet (U = Unplanned use, N = Neglect, C = Cut down, O = Objections, P = Preoccupation, E = Emotional discomfort) som brukes for å kartlegge alkoholisme. Her er ordet alkohol erstattet med "søtsaker".
| 1. Har du i løpet av det siste året noen gang spist mer søtsaker* enn du hadde tenkt og/eller fortsatt å bruke søtsaker* når du ikke hadde tenkt deg det? 2. Har du noen gang i løpet av det siste året forsømt noen av dine plikter på grunn av at du har spist for mye søtsaker*? 3. Har du i løpet av det siste året følt at du ønsket eller trenger å kutte ned på ditt forbruk av søtsaker*? 4. Har noen det siste året, for eksempel familie, venner, kollegaer eller andre klaget på hvor mye søtsaker* du spiser. 5. Har du det siste året noen gang vært helt oppslukt av tanken på når du skal få spise eller kjøpe søtsaker*? 6. Har du noen gang det siste året brukt søtsaker* for å lindre følelsesmessige ubehag som for eksempel nedstemthet, irritasjon, kjedsomhet eller energiløshet? *Søtsaker inkluderer også brød, pasta, poteter, ris, all slags chips (potetskruer, potetgull osv.), kaker, is m.m. Kilde: SEMSA |
Les mer:
Denne saken ble første gang publisert 19/03 2010, og sist oppdatert 24/06 2017.