Slik blir du kvitt sjokoladesuget
Er sjokoladesuget grunnen til at du ikke greier å gå ned i vekt? Det er lettere å bli kvitt enn du tror.
Roper sjokoladen på deg fra butikkhyllene? Frykt ikke! Med relativt enkle grep kan du bli døvhørt for de søte fristelsene. Da blir det også lettere å gå ned i vekt.
- Er du en vanlig søtmons som bare har sukker som dårlig vane er det ikke mye som skal til for å bli sukkerfri, sier danske Charlotte Hartvig.
"Metadongodteri"
Hartvig er ernæringsfysiolog med egen kostholdsklinikk i København der hun hjelper folk til et sukkerfritt liv. Nå er hun norgesaktuell med boken Stopp Søtsuget - slakt din indre godtegris.
- Det eneste vanlige søtmonser trenger gjøre, er å ta avstand fra søtsaker, spise riktig sammensatte hovedmåltider, og ha passende erstatninger for hånden når man blir fysen på noe, sier hun.
Bestem deg for å kutte ut søtsakene, eller reduser det til noe du bare spiser på lørdager, er det enkle rådet til Hartvig.
Må vi absolutt kjenne smaken av søtt i munnen ellers i uka, kan vi spise såkalt "metadongodteri"- sukkerfrie søtsaker.
- Disse smaker som søtsaker uten å ha søtsakenes bivirkninger, sier hun.
Raske karbohydrater øker blodsukkeret
Dessuten må du sørge for å få i deg mat som holder blodsukkeret ditt stabilt.
- Kutter du ut sukker, men fortsetter med raske karbohydrater, som bakevarer, pizza, pasta og poteter, vil blodsukkeret ditt svinge - og vips så vil søtsuget overmanne deg igjen, sier Hartvig.
Spiser vi derimot proteiner, sunt fett og langsomme karbohydrater i form av grønnsaker, bær, grovt korn og litt frukt, vil du holde blodsukkeret stabilt og slippe suget etter noe søtt. Har ikke sukkeret vært annet enn en dårlig vane i livet ditt, mener Hartvig at du også kan unne deg en sjokoladebit og kake i ny og ne.
Velg "lange" karbohydrater
Ernæringsfysiolog Janne Langehaug Antonsen ved Volvat er enig i at langsomme karbohydrater stabiliserer blodsukkeret og minsker søtsuget.
- Karbohydratene finnes i forskjellige lengder; enkle/korte og komplekse/lange. De lange karbohydratene oppholder seg lenger i blodet, da det tar lengre tid å ta dem opp i blodet og bryte dem ned. Dermed blir også blodsukkeret mer jevnt enn ved inntak av korte karbohydrater, sier hun.
Antonsen råder oss til å velge grove kornprodukter, bær, frukt og grønnsaker med høyt fiberinnhold.
- Fiber har en blodsukkerstabiliserende effekt og gir god metthetsfølelse. Bruk gjerne mer bønner, linser og erter i hverdagskosten, og la det erstatte noen av de lettere karbohydratene som vi finner i ris, pasta og potet.
Viktig med regelmessige måltider
Det er ikke bare hva man spiser som er avgjørende, men også hvordan man spiser. Regelmessig måltidsrytme og god planlegging er gode verktøy for jevnere blodsukker.
Langehaug Antonsen råder oss derfor til å spise 3 - 4 hovedmåltider og to mellommåltider daglig.
- Og bruk mest mulig råvarer og minst mulig bearbeidet og raffinert mat. Bearbeiding av mat reduserer de nyttige fibrene og fører til høyere blodsukkerrespons, sier hun.
Kunstig søtt i moderate mengder
I likhet med Hartvig anbefaler hun kunstig søtningsstoff i stedet for sukker når det røyner på. Men i moderate mengder.
- Sukkerfri sjokolade og brus gir søtsmak - uten å heve blodsukkernivået. Den manglende innflytelsen på blodsukkeret gjør at kroppen ikke reagerer så heftig på inntaket av disse som ved inntak av sukker. De er dermed også lettere å venne seg av med, sier indremedisiner ved Volvat medisinske senter Tom Fjornes, som understreker at sukker også er skadelig fordi det øker produksjonen av insulin - og insulin fører igjen til økt fettproduksjon.
Noe som dessuten kan ha en enda styggere "bivirkning".
- Må bukspyttkjertelen produsere for mye insulin for å holde tritt med inntaket av sukker, kan den bli så sliten at den ikke fungerer optimalt. For mye sukker kan igjen resultere i diabetes 2 eller "voksendiabetes" dersom man er disponert for det, sier Fjornes som også har spesialisert seg på diabetes.
Er du en sukkerslave?
Ifølge Charlotte Hartvig er dette tegn på at du er hekta på sukker:
- Du greier ikke stoppe spise søtt når du først har begynt. Har du noe søtt innen rekkevidde, gir du deg ikke før posen er tom.
- Du opplever abstinenser.
- Du øker mengden.
- Du forsøker egentlig å begrense inntaket, men opplever i stedet at du øker det.
- Du trøstespiser.
- Du kan ikke oppleve følelsen av å være lei deg uten at du straks får behov for å spise noe søtt.
- Du har et hemmelig lager av søtsaker.
- Du gjemmer sjokolade, drops og ligenden over alt.
Trykk her og følg Klikk Helse på Facebook
Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost
Les også:
