Vera (35) ble kvitt diabetes 2
Vera raste ned 40 kg med lavkarbo. Ett uventet grep sendte henne ned 10 kg til
I 2009 fikk Vera valget mellom å gå ned i vekt eller begynne på diabetesmedisiner. Redningen ble lavkarbodiett – samt å kutte ut en av sine matvarefaforitter.
– Jeg hadde aldri i verden kunne hatt denne jobben hvis jeg ikke hadde gått ned i vekt, sier Vera Johansen (35) fra Brumunddal.
Hun er akkurat ferdig med dagens skift som lastebilsjåfør. Jobben er fysisk krevende.
Hver dag laster Vera tunge paller og løper frem og tilbake med pakker som skal leveres.
Det er stas når mamma henter Maja i barnehagen i den store bilen. Vera er også mamma til to gutter på 12 og 15.
– Jeg føler jeg har en historie som kan hjelpe andre, sier alenemoren da vi sitter hjemme i huset til familien med utsikt til grønne enger. Det er bare Maja og mamma hjemme denne ettermiddagen.
Da Vera var 24 år og veide 126 kilo på sine 160 centimeter, fikk hun to valg av legen:
Fortsett med samme usunne livsstil og begynn på diabetesmedisin, eller gå ned i vekt.
Langtidsblodsukkeret lå på mellom åtte og ni. Syv er etter den norske standarden definert som diabetes.
Vera er arvelig disponert, hun har diabetes i familien. Hun bestemte seg for å ta grep om vekten.
– Jeg ville unngå medisiner hvis jeg kunne slippe.
Vera hadde sittet i sofaen i mange år, spist potetgull og bare blitt større og større for hvert år som gikk. Så var hun blitt gravid, og hadde født to gutter. Svangerskapene gjorde henne enda større.
– Jeg var veldig lat, innrømmer Vera.
– Mot slutten av mitt liv som kraftig overvektig, var det sånn at jeg knapt orket å reise meg fra sofaen. Langt mindre orket jeg å gå tur, innrømmer Vera.
Hun drømte om å bli yrkessjåfør. Men vekten sto i veien for drømmen.
Skadet av mobbing
Vera tror alt begynte med at hun ble mobbet på skolen.
– For meg var slengbemerkningene fra klassekamerater om at jeg var tykk veldig skadelige.
Vera var litt lubben som barn, men aldri tykk. Hun var en frisk og aktiv jente som spilte volleyball. Kommentarer om vekten hennes, førte til at hun spiste mer og ble mindre aktiv.
Hun prøvde å slanke seg med Grete Roede-kurs, men mistet motivasjonen da det gikk for sakte.
Fastlegen som ga henne ultimatet, henviste Vera til et treningssenter på Hamar, som tilbød veiledning med lavkarbokosthold.
– Fastlegen min den gang var positiv til lavkarbodiett, og mente at det kunne hjelpe meg ned i vekt.
Skulle Vera greie å gjennomføre vektnedgangen, måtte dietten ligge på et nivå som hun kunne takle.
Les også: Svigermors drøm: Sissel (50) raste ned 50 kilo etter møtet med Christian
Uventet slanke-grep
Vera kuttet ut raske karbohydrater som sukker og stivelse. Hun spiste ren mat og masse fett, fordi fett forbrenner fett. Maks 20 karbohydrater pr. dag, skulle hun spise.
– Det ble mye egg i alle mulige varianter. Jeg byttet ut poteter og ris med grønnsaker til middag. Fant ut at det var kjempegodt med ost og skinke på et salatblad i stedet for brødskive.
I tillegg trente hun tre ganger i uken på treningssenter.
Vera gikk fort ned i vekt. Men da hun kom til 84 kilo, ble vekten stående bom fast.
Et uventet grep fikk det til å løsne.
– Jeg fikk tips om å kutte ut Pepsi Max og mistet ti kilo til.
Slik lærte hun at sukkererstatninger også kan stå i veien for vektnedgang.
Legen var imponert. Vera lå ikke lenger i faresonen for å få diabetes. Hun slapp medisiner.
Les også: Lavkarbo for nybegynnere
Dette spiser Vera når hun går på lavkarbodiett.
• FROKOST: Fettkaffe, som består av kaffe, et egg og en skvett fløte. Det holder meg mett i mange timer.
• LUNSJ: Egg i alle varianter, salater, hjemmelaget lavkarbobrød eller rundstykker laget med ost.
• MIDDAG: Rent kjøtt, kylling eller fisk, og masse grønnsaker.
• MELLOMMÅLTID: Cottage cheese med bær og mandler,
eller oppkuttede grønnsaker og en ostebit ved siden av. Om sommeren spiser jeg jordbær med litt fløte.
• KVELDS: En fettkaffeeller egg.
Fremdeles stor i eget hode
Nå kom komplimentene fra alle kanter om hvor bra Vera så ut.
«Så flink du har vært», sa folk og sendte henne beundrende blikk. «Så fin du er, Vera!»
Men Vera fortsatte å handle klær i størrelse 54 til 56 i butikken, selv om hun hadde krympet flere størrelser.
– Det var kjempevanskelig å takle overgangen fra overvektig til normalvektig. I mitt hode var jeg fortsatt den store Vera.
Vera forsto at hun trengte hjelp og oppsøkte psykolog. Gjennom terapien lærte hun at hun var bra nok. Og hun innså at hun ikke hadde gått ned i vekt for andres, men for sin egen del.
– Vektnedgang er ikke bare en dans på roser. Hodet følger ikke alltid med. Jeg tror at de fleste med stor overvekt egentlig har problemer med det psykiske. Mange ville hatt god hjelp av psykolog, slik som jeg, sier Vera.
Etter å ha gått ned i vekt, begynte hun å jobbe som bussjåfør. Drømmen var å bli sjåførlærer, men siden hun allerede hadde fått diagnosen diabetes på papiret, var det ikke mulig.
Så ble Vera gravid på nytt. Hun la fort på seg igjen. Et stykke ut i svangerskapet viste blodsukkernivåene 7.3. Hun hadde fått svangerskapsdiabetes. På denne tiden hadde Vera byttet til fastlegen som kjente historien hennes godt.
– Fettkvaliteten har mye å si, spesielt når du har et fettrikt lavkarbokosthold, sier Erik Arnesen, som er doktorstipendiat i ernæring ved universitetet i Oslo.
– Flerumettet fett senker kolesterolet sammenlignet med mettet fett, og et høyere inntak av det på bekostning av mettet fett har vist seg, ifølge mye forskning, å redusere risikoen for å få hjerte- og karsykdom. Dette er også gunstig for blodsukkerreguleringen, og nyere forskning antyder at det også kan være en fordel å bytte ut mettet fett med flerumettet fett med tanke på fettfordelingen i kroppen og for å redusere kronisk inflammasjon (betennelser). Vektnedgang vil i seg selv også kunne senke kolesterolet litt, eller påvirke at det ikke går opp om man går på lavkarbodiett. Men en fettredusert diett har enda større effekt på kolesterolet.
«Du vet hva du må gjøre, Vera», sa legen. Og det visste Vera. Hun hadde god erfaring med lavkarbodiett, og satte i gang rett etter fødselen. Hun ville ikke la diabetessykdommen utvikle seg på nytt.
Les også: Slik kommer du i gang med smart og sunn lavkarbo
Sunt fett
Nok en gang gikk Vera raskt ned i vekt med samme resultat. Da hun var kommet ned til et visst nivå, sto vekten bom fast. Men blodsukkeret var under kontroll og viste 5.6.
«Veldig bra», sa legen, men nå må du passe på kolesterolverdiene.
For Vera hadde spist mat med mye mettet fett, som bacon og ost. Kolesterolet begynte å stige. Vera fikk beskjed om å bytte det dårlige fettet med sunt fett i form av olivenolje, avokado og nøtter. Selv om hun mistet vekt ved å spise pølser og bacon, var det ikke bra for henne. Vera greide å holde vekten med trening og nye vaner, og med tett oppfølging hos legen.
Nytt liv og ny jobb
I høst fikk Vera seg jobb som lastebilsjåfør. På jobb er hun så fysisk aktiv at hun ikke trenger å trene.
– Jeg går mellom 15 og 20 000 skritt pr. dag, løfter paller og leverer pakker flere ganger daglig, forteller hun.
I dag lever Vera på vanlig kost, men hun holder oversikt over kaloriene og veier seg jevnlig slik at kiloene ikke skal snike seg på.
– Jeg må passe på at jeg ikke legger på meg igjen. Da kommer diabetesen tilbake.
Vera håper at hun med sin historie kan gi håp til andre som sliter med overvekt og som ligger i fare for å utvikle livsstilssykdommer. At hun kan inspirere andre.
– Hvis det er noen som sliter der ute, er det bare å ta kontakt med meg. Jeg hjelper gjerne andre som vil ned i vekt, sier Vera.
Og i dag vet hun at hun er bra nok som hun er.
– Det viktigste er at jeg er frisk og slipper medisiner. Og i dag er jeg fornøyd med meg selv. Som jeg er.
Les også: Siri (33) tok fire grep - gikk ned 80 kilo
Viktigst med vektnedgang
– Er du på forstadiet eller har fått diabetes 2 og er kraftig overvektig, er det viktigste tiltaket vektnedgang. Det spiller liten rolle hvilken diett du følger, så lenge du klarer å gå ned i vekt og blir der, sier ernæringsfysiolog og forsker Anne-Marie Aas.
Studier viser at lavkarbokosthold har bedre effekt på blodsukkeret og triglyseridene (de dårlige fettstoffene) i blodet sammenlignet med andre sunne kosthold, men dette har trolig bare en marginal betydning.
Forskeren er positiv til lavkarbodiett dersom den er satt sammen på en gunstig måte.
– Det anbefales å redusere hurtige karbohydrater som sukker, hvitt mel og stivelse og øke inntaket av proteiner og matvarer med sunt fettinnhold kombinert med mye grønnsaker, noe belgvekster, linser og grove kornprodukter. Øk proteininntaket med rent kjøtt, kylling og fisk.
Flere studier viser at matvarer med ugunstig fett som bacon, crème fraîche og fete oster, øker kolesterolnivåene i blodet. Dette kan øke faren for å utvikle hjerte- og karsykdom.
Diabetes kan utsettes
– Mange tenker på diabetes 2 som en livsstilssykdom, men diabetes er først og fremst arvelig. Dersom en av dine foreldre har diabetes type 2, har du en 40 prosent sjanse til å utvikle sykdommen. Du kan utsette tidspunktet du får sykdommen ved å unngå overvekt og være fysisk aktiv. Kosten kan også ha betydning for utvikling av type 2 diabetes.
Får du svangerskapsdiabetes. er det større sannsynlighet for at du vil få diabetes senere.
– Jo lenger du klarer å utsette diabetes 2, dess bedre er det for kroppen. Diabetes i ung alder gir flere år med belastning på kroppen. Derfor er det ekstra viktig å holde vekten nede hvis man er i risikosonen.
Aas anbefaler at du får veiledning av fastlegen eller frisklivssentralen i din kommune dersom du er kraftig overvektig og står i fare for, eller har utviklet diabetes.
Kosthold og mosjon er en stor del av behandlingen
Veras fastlege ønsker ikke å stå frem med navn og bilde, men støtter Vera i hennes livsstil og skriver i en e-post:
For å utvikle diabetes type 2 må man være arvelig disponert, men overvekt og mangel på fysisk aktivitet er de viktigste årsakene til at mennesker utvikler sykdommen.
Kostholdet er en viktig del av behandlingen, både ved diabetes type 1 og diabetes type 2. Ved å redusere inntaket av karbohydrater og også generelt mindre inntak av kalorier for øvrig, reduseres både blodsukker og vekt.
Ved å øke mosjonsmengden og intensiteten, så økes også forbrenningen av karbohydrater, og da vil også blodsukker falle. I tillegg styrkes muskulaturen og forbrenningen av sukker vil øke mer og mer.
Vera har gjennom livsstilsendring i form av både kostendring og økt mosjon gått ned mye i vekt og greid å holde seg nede over tid. Hun har derfor i dag ikke lenger behov for medisiner for sin diabetessykdom.
Les også: Gå ned i vekt med lavkarbo-frokost
– Tryggest med normalt, sunt kosthold
– Lavkarbo er en av flere måter å få til vektreduksjon på. Generelt vil en betydelig vektreduksjon ved overvekt og fedme føre til bedring av insulinnivå, blodsukker, kolesterol, blodtrykk, m.m., nesten uansett hvilken diett du går på, sier Lise Von Krogh, som er ernæringsbiolog (bildet).
Hun presiserer at det er utrolig viktig å ikke gå tilbake til det gamle kostholdet ditt, hvis du vil beholde helsegevinsten ved vektnedgang.
– Skal du opprettholde helsegevinsten, krever det en livsvarig livsstilsendring. Ettersom det finnes få studier på langvarige helseeffekter (både positive og negative) av lavkarbodiett over flere år, så er det tryggest for helsen å legge om til et mer normalt sunt og variert kosthold, som er i tråd med det Helsedirektoratet anbefaler.
Helsedirektoratets kostholdsråd har vi svært mye kunnskap om når det gjelder positiv helsegevinst over mange år, særlig relatert til risikoen for kreft, hjerte- og karsykdom, diabetes, benskjørhet og overvekt/fedme. De fleste av oss spiser ikke i tråd med anbefalingene, og å legge om vil kanskje oppleves som en diett det også – men en diett som forebygger livsstilssykdommer og vektoppgang.
– Selvfølgelig kan man gå til legekontroll mens man går på lavkarbo og følge med på hvordan kroppen responderer på dietten, men husk at det er ingen garanti for at det ikke kan oppstå et uheldig helseutfall i kjølvannet av langvarig diett, avslutter Von Krogh.
Denne saken ble første gang publisert 01/10 2020, og sist oppdatert 01/10 2020.
