Derfor forsvinner de smale midjene
Stadig flere kvinner, også i ung alder, har runde magepartier.
Kari Nordmanns kroppsform er i endring og ekspertene er ikke helt enige om grunnen. Er kvinners midje på vei vekk?
Når vi ser på bilder av tidligere tiders kvinner, har de fleste en tydelig midje: Oldemødre med smale midjer flanerer i parken, bestemødre som slår flikkflakk på turntreningen med hofter og lår, men smale midjer.
Nå får stadig flere unge kvinner eplefasong, det vil si at fettet setter seg rundt magen.
Skyldes dette for stort inntak av raske karbohydrater, tilsetningsstoffer i maten, endret genetikk eller andre ting?
Vi har spurt fagfolk innen vektreduksjon, ernæring, medisin og forskning om deres syn på denne kroppsforandringen - fra pære- til epleform.
God, gammeldags fedme?
- Når vi spiser for mye, legger overflodsfettet seg rundt buken. Det har det gjort til alle tider, sier overlege Jøran Hjelmesæth, leder for Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold.
- Da spiller det ingen rolle om kaloriene kommer fra fett, proteiner eller karbohydrater. Problemet oppstår når vi ikke greier omsette de lagrede kaloriene til energi og overskuddsfettet bare baller på seg, sier Hjelmesæth.
- Når også flere unge jenter mister livlinjen, skyldes dette god gammeldags fedme, sier han.
Lagrer fett rundt innvollene
Professor emeritus Jan Raa er ikke enig i at det dreier seg om god gammeldags fedme.
- Dagens utbredte bukfedme er et relativt nytt fenomen. Før i tiden la folk på seg mer jevnt over det hele, sier professoren, som har deltatt i et forskningsprosjekt om farlig midjefett og ernæring ved Universitetet i Tromsø de siste fem årene.
BMI er en formel som viser om en person er overvektig, undervektig eller har normal vekt. Formelen viser balansen mellom høyde og vekt.
Liv-hofte-ratio er et mål på hvor overflødige kilo legger seg, eksempelvis rundt magen. Målet baserer seg på forholdet mellom livvidde og hoftevidde.
- Folk kunne spise seg fete før i tiden også, men fettet var jevnere fordelt på kroppen. Abnorm fettansamling rundt innvollene, er resultatet av en fysiologisk prosess i ubalanse og den har tiltatt de siste 30 årene, sier Raa.
- Det skyldes selvsagt at vi spiser mer enn vi forbrenner, men det er ikke hele forklaringen på tidens tykke mager, sier vitenskapsmannen som er kommandør av St. Olavs Orden for banebrytende forskning.
- Lar du mus og rotter leve på en usunn diett, såkalt vestlig mat med mye sukker og fett, vil de ikke bare bli fete. De vil også lagre svært mye av fettet rundt innvollene, forteller han.
Tykke mager, tynne armer og ben
Fedon Lindberg, indremedisiner og ernæringsfysiolog, slutter seg til Jan Raas oppfatning om at kroppene våre er i forandring når det gjelder hvordan vi lagrer fett.
- Både kvinne- og mannskroppen har forandret fettlagringsmønster de siste tiårene. Det er langt mer midjefett i forhold til BMI i dag. Mange har mye fett rundt livet uten å være overvektige totalt sett, sier han.
- Mens kiloene legger seg rundt magen, er armer og ben fortsatt slanke. Dette kan skyldes insulinresistens som både har med feil kosthold, et stillesittende liv og arvelig anlegg å gjøre, fortsetter Lindberg og legger til:
- Feil kosthold med lettfordøyelige, raske karbohydrater, større inntak av flerumettede omega-6-fettsyrer fra korn og planteoljer fra soya, solsikke og mais, har bidratt til å øke den generelle bukfedmen over mange år.
Han påpeker at vi også får i oss for lite marine omega-3-fettsyrer, og at dette også bidrar til økt midjefett.
Farlig type fett
Bukfett har vært typisk for kvinner etter overgangsalderen.
Når østrogenproduksjonen går tilbake, mister vi mye av de kvinnelige formene og får i større grad maskulin eplefasong. Det er naturens gang. Samtidig er bukfettet det farligste fettet.
- Mens fettet rundt hofte og rumpe holder seg i ro og nærmest kan sammenlignes med fettranden på kotelettene, er det hektisk fettaktivitet i buk og innvoller. Her tømmes og fylles fettcellene hele tiden. Blodet henter kontinuerlig næring fra fettcellene i bukhulen slik at vi blant annet skal få næring i «fastedelen» av døgnet når vi sover, sier Hjelmesæth.
- Vi trenger litt bukfett, men ikke på langt nær de mengdene vi har i dag. I dag bidrar bukfett blant annet til hjerte- og karsykdommer, insulinresistens og type 2 diabetes, sier han.
Betennelser i kroppen
Fedon Lindberg er enig med Hjelmesæth i at midjefett er det skumleste kroppsfettet.
- Det er farlig fordi fettcellene i buken produserer hormonlignende stoffer - cytokiner - som fremmer betennelsesreaksjoner overalt i kroppen. Hjerte- og karsykdommer skyldes for eksempel kronisk inflammasjon. Det samme gjelder astma, migrene, revmatisme og kreft. Til og med depresjoner kan føres tilbake til disse betennelsesreaksjonene, sier Lindberg som sier det finnes en mengde forskning på sammenhengen mellom bukfett og ulike sykdommer.
Bukfettet kan, ikke minst, bety fremtidig helsetrøbbel. For i likhet med høyt blodtrykk, gir betennelsesreaksjonene ingen symptomer før langt ut i sykdomsforløpet.
Både hjerte- og karsykdommer, diabetes 2 og kreft, kan derfor følge i kjølvannet av magefett. Mange går i årevis med «stille inflammasjoner» som er som tikkende bomber i kroppen.
Men bukfettet er ikke like farlig for alle, påpeker Lindberg:
- Noen tåler mange kilo og mye fett rundt livet, mens andre helst bør være slanke som siv for å beholde helsen, sier han.
Han råder deg som har økt risiko for hjertesykdom eller har diabetes 2 i familien, til å være ekstra påpasselig med hvordan fettet fordeler seg på kroppen. Jo flere risikofaktorer i nær slekt, desto mindre midjemål bør du ha.
Til kamp mot bukfettet
Den beste måten å bekjempe bukfettet på er, ifølge overlege Jøran Hjelmesæth, et sunt og variert kosthold samt nok fysisk aktivitet.
- Da trenger vi karbohydratene. Disse lagres i muskelvevet og i leveren i form av glukose eller glykogen. Lever og muskler kan inneholde opp til en halv kilo glukose som vi forbruker ved bevegelse. Vi beveger oss også når vi er i ro. Hjertet slår, lungene puster og tarmene jobber. Glukosen kroppen ikke forbrenner, lagres i fettcellene til senere bruk, sier overlegen.
Han anbefaler de langkjedete karbohydratene i frukt, grønnsaker og grove kornsorter, fremfor de lette karbohydratene i hvitt sukker og hvetemel.
Professor Jan Raa mener at for mye midjefett kan være et resultat av feilernæring og mangel på næringsstoffer, fremfor overernæring.
- Vi har et kosthold som blant annet er altfor fattig på marine fettsyrer, sier han og peker på at gamle dagers mennesker ikke ble bukfete i samme grad som i dag blant annet fordi de spiste mer fisk og annen sjømat enn vi gjør. Før spiste man heller ikke mat med mye omega-6-fettsyrer, og man hadde ikke godteri eller brus. Moderne matindustri har gjort oss underernærte på grunnleggende næringsstoffer. Det er én av grunnene til den skjeve fettfordelingen i menneskekroppen, mener vitenskapsmannen.
Redning fra et lite krepsdyr
I forskningsprosjektet som Raa er med på, der de ser på kostholdets innvirkning på bukfett, fant de først ut at forsøksdyrene (mus og rotter) la på seg rundt magen når de fikk en usunn diett. Så ga de dem en marin olje.
- Vi oppdaget at når vi ga forsøksdyrene et ganske lite tilskudd av olje fra det marine krepsdyret Calanus finmarchicus (raudåte på norsk), lagret de betydelig mindre fett rundt innvollene. Det gjorde dem altså i stand til å omdirigere denne fettavleiringen bort fra innvollene, sier Raa.
Det er store mengder raudåte i nordlige farvann, og denne ressursen er hittil ikke blitt høstet.
- Det er snakk om 200-300 millioner tonn årlig tilvekst. Dette er nok til å fôre hver nordmann med 3000 kilo olje i året, forteller Raa.
Han mener at forskningen fra prosjektet hittil viser at det er mulig å forebygge den skadelige fettansamlingen rundt innvollene.
Han ser det også som realistisk at man kan utvikle en pille mot midjefett basert på forsøkene med raudåteolje.
- Men å spise mer sjømat er nok det aller beste, sier Raa.
- Folk var tynnere før
- I min ungdom i 1950-årene var det nesten oppsiktsvekkende dersom noen i det hele tatt var overvektige. Vi kom rett ut av krigen med matmangel og rasjonering, og både barn og voksne var slanke, forteller Grete Roede (73) som i 1974 gründet en av Norges første slankeklubber.
Når hun tenker tilbake, kan hun ikke huske å ha sett en eneste ung kvinne med «fettmage» den gangen, men så var også sukker mangelvare og det var rasjonering på sjokolade.
- Jeg tror jeg fikk 30-40 gram sjokolade i måneden. Det blir du ikke akkurat tykk rundt midjen av, sier «slankedronningen» med et smil.
Beveget seg mer
Jo smalere, desto bedre, var idealet den gangen - selv om slanke midjer hos kvinner nærmest var en selvfølge.
- Vi brukte målebåndet fra vi var jentunger. Da jeg gikk i syvende klasse, målte jeg noen-og-50 centimeter rundt livet. Jeg var veldig stolt av det, minnes Grete Roede.
Det var ikke bare mangel på sukker og andre lette karbohydrater som holdt vekten nede, men også fysisk aktivitet.
Henting og bringing i bil og et stillesittende liv foran pc-en, var ukjente fenomen. Man beveget seg mye mer.
- Det som slår meg, er at unge mennesker ikke er flaue over ekstrakiloene lenger. Nå føles det nærmest naturlig å veie litt for mye. Mange av dagens slankere er heller ikke opptatt av et sunt og magert kosthold, men heller av hvor mye sjokolade og søtsaker de kan få presset ut av kalorikvotene, sier Grete Roede.
- Hadde vi hatt det samme kostholdet og livsstilen da jeg var ung som vi har i dag, hadde vi garantert hatt den samme kroppsfasongen også, sier hun.
Farlige fettyper
- Det er ingen tvil om at folk flest er mer overvektige i dag enn før. Overvekten kommer også mye tidligere, sier Jeanette Roede (39) som overtok driften av Grete Roede AS i 2001.
- Men om vi legger annerledes på oss i dag enn tidligere, vet jeg ikke. Folk spiser seg tykke hvis de spiser for mye, enten det dreier seg om sunn eller usunn mat. Mange spiser seg også overvektige av mangel på skikkelig måltidsrytme. De dropper frokost og småspiser dagen lang i stedet. Når vi kombinerer dette med ett eller to større måltider samtidig som vi beveger oss mye mindre enn før, må det jo bli mer fett ut av det - også mer midjefett, mener Jeanette.
- Uansett er det bra at vi fokuserer på bukfettet som fenomen, sier Jeanette Roede og beskriver bukfett som en skummel type fett.
- Men det finnes en tredje form for fedme som ikke nødvendigvis synes utenpå og som har lett for å bli glemt. Det er når fettet legger seg på innsiden av blodårene. Med et stygt ord, kalles det å være innfeit. Faktisk går det an å være både slank og innfeit på samme tid - på samme måte som at noen kilo for mye ikke nødvendigvis trenger å være helsefarlig, sier hun.
Slett ikke mystisk
- Vi blir stadig tykkere fordi vi spiser mer og beveger oss mindre enn tidligere. Når vi legger på oss, blir vi også tykkere rundt livet. Det har vi alltid blitt. Det er ikke noe mystisk ved det, mener Kari Jaquesson.
- At vi legger annerledes på oss enn tidligere og at det skyldes enten mystiske enzymer, hormonhermere som finnes i klær og parfyme, fôret i oppdrettsnæringen eller hva det måtte være, har jeg likevel ingen tro på, sier hun.
- Derimot er vi mestere i å bedra oss selv. Vi fortrenger ofte at vi stapper såpass mye mat i munnen som vi gjør i løpet av én dag. Og så skylder vi på helt andre ting enn mat når vi begynner å ese ut, mener den profilerte treningsinstruktøren.
- Og hallo! Folk sitter på rumpa som om de skulle være betalt for det! Jeg vil heller oppfordre til å gå en god tur fremfor å spekulere på hvor fettet kommer fra og hvordan vi lagrer det på kroppen. Trener og beveger vi oss mer, vil vi styrke muskulaturen og få rankere holdning. Vil du se fem kilo slankere ut på sekundet, er det bare å rette deg opp i ryggen, sier Kari.
Men hun mener at det selvfølgelig ikke er likegyldig hva vi stapper i oss og at vi bør tenke funksjonelt når det gjelder mat og hvor mye sunne næringsstoffer vi får for kaloriene.
Jaquesson ser at kvinner flest blir tykkere rundt livet i overgangsalderen.
Fettet flytter seg fra rumpe og lår til mage, og det skyldes hormonforandringer som igjen påvirker fettfordelingen.
Andre ting, som røyking, kan også påvirke østrogenproduksjonen negativt.
- Derfor tyder mye på at også røyking bidrar til fettansamling rundt midjen. Så ønsker du en slank livlinje, er det heller ikke så dumt å stumpe røyken, oppfordrer Kari Jaquesson.
Trykk her og følg Klikk Helse på Facebook
Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost
Les også:
Løping vs styrketrening: Hva er best mot magefett?