- Jeg kunne jo ikke se ut som moren min
Maria slanket seg 25 kilo.
Da Maria endret vanene sine, forsvant kiloene. Nå er valgene hennes blitt en livsstil hun ikke kan være foruten.
En sprudlende energisk 31-åring møter oss på matbutikken for å dele sine beste tips med Norsk Ukeblads lesere. Det er nesten umulig å se for seg at hun for åtte år siden veide 90 kilo.
For Maria var det en helt spesiell episode som ble vendepunktet.
- Jeg var hjemme hos foreldrene mine og skulle låne noen bukser av mamma. De var like stramme på meg som på henne. Jeg kunne jo ikke se ut som moren min, noe måtte gjøres, forteller Maria Hagen, som bor i Bærum med mann og en sønn.
Dårlige vaner
Dette var høsten 2005, og Maria skulle på venninnetur til Roma.
- Jeg husker at jeg tenkte at nå kunne jeg bare ikke utsette det lenger. Det er alltid en anledning til å vente.
Dermed laget hun en kostholdsplan.
Den gikk ut på å slutte med følgende dårlige vaner:
- Spise store måltider om kvelden.
- Drikke mye brus (faktisk drakk hun aldri vann på den tiden, innrømmer Maria).
- Stoppe på bensinstasjonen (det ble ofte boller til frokost, pølser, brus og smågodt når hun ble sulten, erindrer 31-åringen).
- Mye fest og moro.
Støttespillere
Men det er jo ikke bare å endre vaner. Hvordan klarte du det?
- Jeg involverte kolleger og venner i planen min, slik at fristelsene ble færre. Så bestemte jeg meg for hva jeg kunne unne meg og ikke. For eksempel kunne jeg bli med studievenner ut og drikke vin, men rørte ikke chipsen. Dagen etter ble jeg hjemme med havregrøten, mens de andre dro på McDonalds.
Maria bodde på denne tiden sammen med en venninne som levde sunt og ble med ut på tur, noe som gjorde endringene lettere. Og kollegene hennes organiserte måltider så hun kunne spise seg mett før den lange bilturen hjem. Dermed gikk hun ikke i bensinstasjonsfellen.
Drakk vann
- Jeg begynte å drikke vann. Jeg gikk tur én time hver dag. Jeg planla måltidene. De første kiloene forsvant raskt, og dermed kom motivasjonen av seg selv.
Allerede etter fem måneder var hun 25 kilo lettere. Nå, åtte år senere, er vekten stabil på 69 kilo.
Gode vaner er vanskelig å få til å vare, og selv mange av ekspertene på sunnhet og helse sliter med å følge alle.
Men Maria har klart omleggingen.
- I dag har jeg fortsatt et sunt kosthold. Og gåingen ble til jogging etter hvert som kroppen ble lettere. Jeg har alliert meg med en nabo og trener tre ganger i uken. I helgene koser jeg meg, men jeg er mest glad i hverdager og rutiner, forteller Maria.
For to år siden fikk hun en sønn. Hun tror vekttapet gjorde graviditeten enklere. I høst løp hun halvmaraton.
- Vekttapet har ført til så utrolig mye positivt, derfor klarer jeg å være standhaftig. Jeg vil aldri tilbake der jeg var.
Mengden avgjør
Mange kan gå ned mye i vekt ved å bytte ut kalorierike produkter med mer kalorifattige varianter, ifølge Randi Vassbotn Norheim, ernæringsfysiolog hos Vektkonsulentene.no. Men hvilke grep som fungerer best, er helt avhengig av hvor de fleste kaloriene dine kommer fra.
- Mengden mat avgjør om du har noe utbytte av endringen. Spiser du ost kun ved sjeldne anledninger, får du kanskje ikke stor gevinst av et bytte, men noen er rene «ostepersoner» og bruker veldig mye ost hver dag. Disse har mest å hente på å bytte til mager variant, sier ernæringsfysiologen.
Kaloriholdig drikke
Men hva hvis du bare spiser sjokolade en sjelden gang, kun spiser kake på besøk, drikker kaffe mokka på tirsdagskafé med venninner og vafler bare når barnebarnet har turnoppvisning?
Da mener ernæringsfysiologen at du må sette deg grundig inn i vanene dine. For selv om du kanskje bare spiser kokosboller én gang hver tredje måned, er det slik at om du inntar 100 ulike fristelser en sjelden gang, blir det fort mer enn 500 unødvendige kalorier hver dag. De er bare litt vanskeligere å oppdage. Men det er fullt mulig å få kontroll over alle fristelsene i hverdagen.
- Den aller største synderen er kaloriholdig drikke fordi dette gir lite metthet, men mange kalorier i ett glass. Det er derfor lett å få en vektøkning ved å bruke flytende kalorier. Dropper du brus, saft og juice og heller drikker vann, vil du raskt merke det på vekten, sier Norheim.
Tar lengre tid
Hvor mye man går ned i vekt når man reduserer antall kalorier er individuelt. Men en tommelfingerregel har tidligere vært at dersom man reduserer inntaket av med 500 kcal om dagen, vil man gå ned en halv kilo i uka.
Denne regelen blir nå utfordret av en annen regnemåte, som viser at vektnedgangen tar lengre tid enn man hittil har tatt høyde for. Ifølge professor og leder ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved sykehuset i Vestfold, Jøran Hjelmesæth, går man kanskje bare ned halvparten så mye som man tidligere har beregnet.
Den nye tommelfingerregelen er basert på nyere forskning.
- Den gamle 500-kcal-om-dagen-regelen som antyder en halv kilo vektreduksjon i uken og kanskje 26 kilo per år, overvurderer vektreduksjonen sterkt. Det mer korrekte teoretiske estimatet blir 21 kilo over mange år, hvorav halvparten det første året, sier han.
- Men alle beregninger må tas med en klype salt på grunn av individuelle variasjoner, understreker han.
