5:2 DIETTEN
Her er faste-legens beste tips
Få fastetipsene fra dr. Michael Mosley, mannen bak 5:2-dietten.
En av de store diettsnakkisene i år er fasting.
Legen og BBC-profilen Michael Mosley, som sies å være personen bak den mest populære fastetrenden, 5:2-dietten, slet selv med dårlig helse da han bestemte seg for å undersøke effektene av fasting.
- Jeg gikk til legen for en rutinesjekk for et par år siden og fikk beskjed om at jeg hadde diabetes og altfor høyt kolesterol. Som lege og helsejournalist ville jeg finne ut om det var noe jeg selv kunne gjøre for å få bedre helse - uten å ta medisiner. Jeg kom over vitenskapelige studier på periodisk faste, blant annet der man fastet annenhver dag. Dette synes jeg var vanskelig, så jeg modererte fasten til to dager i uka - og slik oppsto 5:2-dietten, forteller Michael Mosley til klikk.no.
Han er aktuell med tv-serien "The Truth About your Body" som går på BBC Knowledge i hele april og mai.
5:2 dietten, en internasjonal bestselger
5:2-dietten går i korte trekk ut på at du spiser normalt fem dager i uka og faster to av dagene. Under fastedagene kutter du kaloriinntaket ditt til ca en fjerdedel av det normale.
Trenddietten lover at dette skal føre til både lavere vekt og bedre helse .
Dietten ble først kjent gjennom BBC-programmet "Eat, Fast and Live Longer" fra 2012, der Mosley selv tester fastens effekter på egen kropp.
I ettertid har han skrevet boken "The Fast Diet", som har blitt en internasjonal bestselger.
- Gikk ned 10 kilo med 5:2 dietten
Selv om vektnedgang ved hjelp av periodisk faste er en urgammel metode, er det altså den britiske legen og journalisten som har utviklet den såkalte 5:2-dietten, som nå har tatt Storbritannia, resten av Europa og USA med storm.
- Da jeg startet på dietten for to år siden, gikk jeg ned 10 kilo. Blodprøver jeg tok viste at insulinnivået mitt gikk tilbake til normalen etter at jeg startet med 5:2. Kroppsfettet mitt ble redusert fra 28 til 21 prosent og jeg mistet sju centimeter rundt livet. Plutselig måtte jeg ut og kjøpe nye klær - og passet i dressen jeg hadde som 25-åring. Og der har jeg holdt meg, sier Mosley lattermildt, og legger til:
Mindre farlig magefett
- Det å redusere fettet rundt midjen er viktig, siden magefett er forbundet med helsemessige risikoer som diabetes og hjerte- og karsykdommer, sier BBC-profilen.
Flere vitenskapelige studier viser at prinsippet med periodisk fasting har gode helsemessige effekter.
Mosley viser til forskning, blant annet fra Manchester University, National Institute of Aging i USA og Southern California University, som han mener underbygger tanken bak 5:2-dietten.
- Tidligere studier, samt egne erfaringer, tyder på at fasting ikke bare reduserer magefett, men også fører til store forbedringer i kolesterol- og blodsukkernivåer, sier Mosley.
Mener sult øker forbrenningen
Mange eksperter er imidlertid skeptiske til 5:2-dietten.
Noe av kritikken går ut på om hvorvidt fasting er skadelig for kroppen eller ikke.
Mosley mener at vi fra naturens side er ment å kunne tåle perioder med lite mat. Sult som følge av en kort periodisk faste gjør at kroppen skjerper seg og får en pause, ifølge legen.
- Jeg mener den største feilslutningen om 5:2-dietten er at fastedagene fører til at kroppen går inn i sultemodus og dermed bremser ned forbrenningen. Siden fasteperioden er kortvarig, mellom 16 til 24 timer, rekker ikke kroppen å gå inn spareblusstilstand. Derimot øker faktisk fettforbrenningen som følge av fasten, og man blir skarpere og mer skjerpet, mener Mosley.
Mosleys fasteregler
Men hvordan foregår egentlig de to fastedagene? Her er Mosleys grunnregler for fastingen:
- Først og fremst skal du spise og drikke én fjerdedel av ditt normale kaloriinntak, noe som tilsvarer ca 500 kcal for kvinner og 600 kcal for menn. Det er også viktig at de to fastedagene ikke kommer rett etter hverandre.
- Er det matvarer man bør unngå?
- Ja, man bør droppe, eller spise mindre av, raske karbohydrater som pasta, ris, poteter og brød. Dette er matvarer som får deg til å føle deg sulten. Du bør også kutte ut kaloririke drikker, som juice, saft og brus, sier legen.
Dette er 5:2-dietten
- Dietten kalles på engelsk «The fast diet».
- Du spiser som normalt fem dager i uken. Det innebærer omtrent 2000 kalorier for kvinner og 2200 kalorier for menn.
- Du faster to dager i uken, og da er det kun lov å innta maksimalt 500 kalorier for kvinner og 600 kalorier for menn.
- Fastedagene skal ikke komme etter hverandre.
- Hver fastedag varer i 24 timer.
- Lavere ukentlig kaloriinntak skal, ifølge Mosley, føre til vekttap og lavere fettmasse. Holder du deg til opplegget, skal du kunne gå ned omtrent en halv kilo per uke.
- Fasten skal ikke bare kunne bidra til lavere vekt, men også lavere blodtrykk og lavere kolesterol.
- Barn, eldre, gavide og syke bør ikke faste.
Kilde: Dr Mosley og thefastdiet.co.uk
- Hva bør man spise når man faster?
- Spis mat som har lite kalorier, men som er mettende. Det vil si mat som har høyt innhold av protein eller fiber, som for eksempel grønnsaker, laks og kylling. Du bør også drikke masse vann, sier Mosley.
Vektkonsulentenes ernæringsfysiolog Randi Norheim fremhever også fiber, proteiner og vann i sine råd til sulthåndtering.
- Hvis du går raskt ned i vekt, kan for lite mat eller feil type mat gjøre at du føler sult.
1. Spis fiberrik mat
Frukt og grønnsaker er med å sikre deg et fiberrikt kosthold.
Spis 5 porsjoner frukt og grønnsaker hver eneste dag. En porsjon utgjør 150 g, slik at det til sammen er 750 g du inntar daglig.
- Her er en øvelse: Vei opp 750 g frukt og grønt, og legg det i en brødpose. Hold denne foran magen, og tenk deg hvor mett du blir dersom du spiser alt som er i posen. Og tenk hvor sulten du er hvis du ikke spiser disse varene hver dag, sier Norheim.
En tommelfingerregel er at et eple, en pære eller en banan veier ca. 100 g, mens en potet, en gulrot eller en brokkolikvast veier 70 g (avhengig av størrelse, selvfølgelig).
- En gulrot gir kun 18 kcal, altså kan du spise fritt av disse, mens bananer gir 100 kcal, så denne kan du begrense til én stk. pr. dag. Annen frukt gir mindre energi, du kan derfor spise epler, pære og appelsin med god samvittighet hver dag.
- Hvis du drikker juice i stedet for å spise hele frukten, vil du fort få energien til fire-fem appelsiner uten å få brukt det gode fiberet som gir metthet, så ikke drikk frukten din. Spis frukt og grønt jevnt gjennom dagen, ikke press i deg alt på en gang. Skjær opp en pære og ha til frokosten, spis tomat og paprika sammen med lunsjen, ha eple og gulrot som mellommåltid, bruk masse grønt til middagen, og spis en appelsin og en tomat ved siden av kveldsmaten.
2. Spis nok proteiner
Mat som er rik på proteiner, bygger muskler i tillegg til å være mettende.
Ha proteinrikt pålegg på for eksempel grovt knekkebrød, spis magert kjøtt til middagen.
- Husk at det også er gode proteiner i helkornprodukter; særlig i havre er det en god mengde protein. Spis gjerne havregrøt eller havregryn med skummet melk, så drar du nytte av både proteinet og fiber fra både melken og havre.
3. Få i deg nok vann
Hvis du er lettere dehydrert, vil du merke dette som sult før du kjenner tørste.
- Du bør drikke ca. 1,5 l vann hver dag, eller 30 ml pr. kilo kroppsvekt, men noe væske får du gjennom mat, avhengig av hva du spiser.
Spiser masse grønnsaker
Mosley selv sverger til eggerøre med laks eller annen fisk til frokost på fastedagene. Lønsjen hopper han over.
- På kvelden spiser jeg masse grønnsaker som har høyt fiberinnhold. Jeg foretrekker dét framfor salat. Favorittene mine er blomkål, spinat, squash, paprika, rødløk, gulrøtter og brokkoli. Jeg liker også å eksperimentere med nye smaker. Sitron, lime, hvitløk og krydder er en fin måte å sprite opp grønnsakene på.
Tøff start
Diettguruen understreker at det for mange kan være tøft når man begynner med faste for første gang. Slapphet, hodepine, forstoppelse og mangel på konsentrasjon kan være plager man kan møte på de første ukene av fastedietten.
- For mange er starten tøff, rett og slett fordi vi ikke er vant til å være sultne. Vanligvis tar det et par uker før kroppen tilpasser seg. I starten er det viktig at man drikker mye mer vann enn vanlig. Med høyfibermat kan man få både hodepine og forstoppelse om man ikke hydrerer godt nok. Mitt tips er å starte dietten sammen med noen du kjenner, slik at man kan motivere og støtte hverandre.
Mariann Tollefsen Thune (48) og Christine Børtveit (33) testet 5:2 dietten og delte sine erfaringer med Klikk Helses lesere i januar.
- Jeg føler meg mer opplagt, huden kjennes glattere og jeg kjenner tydelig at det skjer noe i kroppen, sa Thune.
Hemmeligheten bak et langt liv
Michael Mosley håper nå at han har funnet nøkkelen til å møte alderdommen i en sunn kropp.
- Jeg håper virkelig at jeg nå har økt antall sunne år i livet mitt. Målet mitt er å ha god helse og å kunne leve medisinfri lenge. Min far døde da han var 72 år, og ingen menn i min familie har levd lenger. Jeg vil slå den rekorden, sier Mosley til klikk.no.
- Hva tror du hemmeligheten bak et langt og sunt liv er?
- Bortsett fra å holde seg så slank som mulig, tror jeg man lever lenge på å holde seg så aktiv og interessert i verden som mulig. Med aktiv mener jeg ikke nødvendigvis hard trening, men å være i bevegelse: Gå mye, ta pauser fra all stillesittingen og få til noen korte høyintensitetsøker i løpet av uka. Man må finne måter som gjør at man vinner over egen latskap. Den største hemmeligheten bak et godt liv er derimot at du elsker noen og har noen som elsker deg.
Kritikk fra flere hold
Som alle andre nye sensasjonsdietter har 5:2-dietten møtt motbør fra flere hold.
Noen av ekspertene stiller spørsmålstegn ved hvorvidt fastedagene faktisk har en positiv helseeffekt, mens andre kritikere mener dietten rent ernæringsmessig ikke har noen fordeler.
Noen peker på at 5:2 kan føre til et uheldig forhold til mat, siden matinntaket vil gå som er berg- og dalbane som følge av fasten.
- Selv om kroppen ikke nødvendigvis tar fysisk skade av å begrense maten litt i perioder, kan jeg si det helt sikkert at flere av dem som følger dietten vil utvikle et veldig uheldig forhold til mat. Når fokuset er på sykluser med fasting og «spis hva du vil» så kan veien for noen være kort til spiseforstyrrelser og overspising, sier Espen Espelund, daglig leder i Fitnessbloggen, til VG.
Han får støtte av amerikanske kostholdseksperter, som frykter at personer på dietten kan utvikle et usunt stressforhold til mat, ifølge forskningsnettstedet Live Science.
Les også:
Disse mellommåltidene er under 150 kcal
Denne saken ble første gang publisert 28/04 2014, og sist oppdatert 30/04 2017.