Overvekt
Går det an å være tykk og sunn?
Noen tåler flere kilo enn andre.
Kanskje veier du for mye, men blodtrykket er i hvert fall i orden og kolesterolnivået var der det skulle da du sjekket sist? Da er det vel greit at sofaen og potetgullposen kaller i kveld også, eller?
Ja, noen har en kropp og en helse som tåler litt flere kilo enn andre, men overvekt i seg er ikke et sunnhetstegn, fastslår leger som forsker på vekt og helse.
- Jeg liker ikke begrepet "sunn overvekt", svarer professor Kjetil Retterstøl på spørsmålet om det finnes overvekt som er mer sunn enn en annen.
Kjetil Retterstøl er overlege og professor i molekylær energi ved Universitetet i Oslo.
- Det aller beste er å være normalvektig, sier han.
Men det kan faktisk være ganske utfordrende å bestemme hva som er normalvekt for den enkelte.
Kortere levetid
Også Jøran Hjelmesæth som er professor ved Universitetet i Oslo og leder Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold, sier at det som en hovedregel ikke finnes noe som heter sunn overvekt.
- På befolkningsnivå er det er ikke noe som kan kalles en sunn overvekt, sier han og begrunner med at både norske og internasjonale befolkningsstudier tyder på at overvektige helt klart risikerer å få et kortere liv enn normalvektige.
Faktisk viser store undersøkelser at overvekt og fedme kan forkorte livet med opptil flere år.
Men samtidig trenger det ikke nødvendigvis være sånn at overvekten fører til alvorlige sykdommer som gir et kortere liv, sier Hjelmesæth.
Forhøyet blodtrykk
- Vel halvparten av den overdødeligheten vi ser hos overvektige, kan forklares med forhøyet blodtrykk, høyt blodsukker og skadelige fettstoffer i blodet. En overvektig som har en BMI mellom 25 og 30, og som har normalt blodsukker, lavt og normalt blodtrykk, og fint nivå av fettstoffer i blodet, har nok i liten grad økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Særlig hvis vedkommende er fysisk aktiv, sier fedmeforskeren.
Du kan enkelt finne din BMI ved å bruke vår BMI-kalkulator.
Enkelt sagt er BMI (body mass index) kroppsvekten i kg, delt på høyden i meter i andre potens.
Muskuløse og personer med tung benbygning kan ha en BMI-verdi på over 25 uten å være overvektige.
Også Retterstøl viser til at det varierer hvor mye de ekstra kiloene truer den enkeltes helse, selv om undersøkelser av store grupper mennesker viser at overvekt generelt er helseskadelig.
Han viser til at målinger av blodtrykk, blodsukker eller kolesterol og triglyserider i blodet, kan gi en god pekepinn på hvordan det står til med helsen.
Det er flere måter å finne ut hvor god form du egentlig er i. BMI og midjemål, puls og fettprosent kan alle være med på å fortelle deg noe om hvordan det står til med kroppen din.
Eple eller pære
Men også ved å bruke det blotte øye, kan en få svar på hvor skadelig overvekten kan være.
Mens en kropp som minner om det som kan kalles en epleform, altså en kroppsform der fettet har lagt seg rundt mageregionen, ikke er så bra for helsa, er for eksempel pæreformen, der overvekten har lagt seg på hofter og lår, ikke så uheldig.
Forholdet mellom livvidde og hoftevidde er et mål på hvor eventuelle overflødige kilo legger seg på kroppen, eksempelvis rundt magen.
- Stor livvidde (epleform) og mye metabolsk aktivt i fett i mageregionen, er uheldig. Det er ikke er så ugunstig på hofter og lår, der fettet har mindre metabolsk aktivitet, sier Retterstøl.
Dagens utbredte bukfedme er et relativt nytt fenomen. Før i tiden la folk på seg mer jevnt over det hele.
Ikke skape tapere
Når dette er sagt, understreker Retterstøl at det er viktig å unngå å skape tapere ved å stigmatisere overvektige på en negativ måte.
- Det er allerede et stort fokus på å være slank og vakker. Fokus på vekt må derfor ha en positiv karakter. Det er "gøy å trene". Det er "godt å komme ut i naturen", og så videre, sier han.
Imidlertid er det en kjensgjerning at fedme er en viktig årsak til hjerte- og karsykdommer.
- Det er en klar sammenheng mellom fedme og hjerte- og karsykdommer i befolkningen som helhet. Overvektige har klart større risiko for å utvikle denne type sykdommer, sier Retterstøl.
I tillegg har overvektige en mye større risiko for å utvikle diabetes enn normalvektige.
Risiko for sykdom
Også Jøran Hjelmesæth, som også forsker på sykelig overvekt, sier at det ikke er noen tvil om at overvekt og fedme gir en betydelig økt risiko for hjerte- og karsykdom.
- I en stor ny analyse, publisert i det medisinske tidsskriftet Lancet i 2013, fant man at overvekt (BMI fra 25 til 30) økte risikoen for hjerteinfarkt eller angina pectoris med 26 prosent, mens risikoen for hjerneslag økte med 13 prosent. For personer med en BMI på over 30, som altså regnes som fedme, økte risikoen for de samme sykdommene med henholdsvis 69 og 47 prosent, sier han.
Denne analysen bygde på 97 befolkningsstudier hvor 1,8 millioner mennesker deltok.
Det er godt dokumentert at fedme disponerer for hjertesykdom, men man er fortsatt usikker på hvorfor overvekt virker beskyttende for de som allerede er blitt syke.
Overvekten gir risikoen
- Omtrent halvparten av den økte risikoen for kransarteriesykdom kunne forklares med økt blodtrykk, blodsukker og kolesterol. Det betyr at den andre halvdelen kan forklares med overvekten i seg selv eller andre ukjente faktorer, sier Hjelmesæth.
Han sier imidlertid at analysen ikke sier noe om fysisk aktivitet blant de som deltok.
- Det er en svakhet, mener han.
Forum: - Orker ikke trene mer enn en gang i uka. Er det verdt det?
Henger sammen
Retterstøl mener det er vanskelig å gi noe klart svar på hvor farlig overvekt er sammenlignet med andre faktorer som røyking, høyt blodtrykk og høyt kolesterol - faktorer som i seg selv også øker risikoen for denne type sykdom:
- Et klart svar på dette blir uansett unøyaktig. Det kommer an på hvor overvektig personen er, hva slags overvekt vi snakker om, hvor mye forhøyet blodtrykket eller kolesterolet er, med mer. Dessuten henger disse faktorene sammen. Overvekt i seg selv gir for eksempel økt blodtrykk og økt kolesterol.
Fett og salt
Også Hjelmesæth viser til at overvekt er skadelig, delvis fordi blodtrykk, kolesterol og blodsukker øker som et resultat av overvekten og usunn mat, for eksempel mye fett og salt i kosten.
- Røyking er farligere enn moderat overvekt, men kan sammenlignes med en BMI på over 40, hvor personen risikerer å få minst ti år tapt levetid, sier han og referer til en rapport fra Helsedirektoratet om nasjonal oppfølging av mål fra verdens helseorganisasjon, WHO.
Hva er for mye?
- Det varierer fra menneske til menneske hvor mye ekstra det er i orden å veie, ifølge forskerne. Heller ikke her det absolutte sannheter.
- Noen får en klart uheldig effekt allerede når en BMI på 25 er overskredet, hos andre er grensen høyere. BMI over 30 er forbundet med en økt helserisiko for de aller fleste, sier Retterstøl.
Hjelmesæth viser til studier som viser at risikoen for tidlig død øker med hele 6 prosent for hvert BMI-poeng vekten økes med.
- Dersom en person har en BMI på 30, som er grensen for fedme, har han eller hun 30 prosent økt risiko for tidlig død, ifølge studiene. En BMI på 35 gir tilsvarende en 60 prosent høyere risiko for tidlig død enn for befolkningen som helhet, mens en BMI på 40 gir en 90 prosent høyere risiko for tidlig død, ifølge en stor befolkningsanalyse av data fra 57 befolkningsstudier av nærmere 900.000 voksne mennesker, gjengitt i det medisinske tidsskriftet The Lancet i 2009, sier han.
Miste opptil ti år
- Dette tilsvarer at en person som har en BMI på mellom 30 og 35, risikerer å få to til fire færre leveår enn han eller hun ville hatt med normalvekt. Tilsvarende risikerer en person som har en BMI på mellom 40 og 45 å leve åtte til ti år mindre enn han eller hun ellers ville gjort sier han.
De samme studier viser at dødeligheten er lavest for dem som har en BMI på mellom 22,5 g 25, og altså som ligger i øvre halvdel av normalvekt som regnes som en BMI på 20-25.
Skal ikke så mye til
Selv om det varierer hvor stor helsegevinst den enkelte får av å gå ned noen kilo i vekt, så skal det ikke alltid så mye til før det blir synlige resultat, også for helsen.
- Hos noen kan de rene mirakler skje bare ved at de reduserer vekten med fem til ti kilo. Jeg opplever stadig at folk kan slutte med medisiner mot diabetes eller høy blodtrykk bare fordi de har kvittet seg med en uvane, som for eksempel å drikke brus med sukker hver dag, eller fordi de har blitt mer aktive, sier Kjetil Retterstøl.
Hjelmesæth mener at det for en lett overvektig person kan være vel så smart å øke den fysiske aktiviteten og å spise sunt, fremfor å telle antall kalorier og redusere inntaket av disse.
- Men ved sykelig overvekt derimot, tyder studier på at stor vektreduksjon etter fedmekirurgi reduserer risikoen for hjerte- og karsykdom, sier han.
Les også:
12 slankespørsmål du ikke tør å stille