Fedme
- Du arver din mors kropp
Vil du unngå å få samme kroppsform som din mor, må du jobbe for det.
Den genetiske faktoren er i større grad avgjørende for hvor lett du legger på deg enn man tidligere har vært klar over.
Og ikke minst: Den avgjør hvor de ekstra kiloene plasseres - om det er rundt magen eller rundt baken.
14 nye gener
Verdens hittil største genetiske studie har analysert sammenhengen mellom dna og kroppsform hos nesten 200.000 mennesker, og har for første gang dokumentert at det er arvelig bestemt om du er disponert for den feminine pæreformen, eller den mer helsefarlige, maskuline epleformen.
Et internasjonale forskerteam har nemlig funnet frem til 14 gener som har betydning for fettfordelingen - om vi lagrer fettet rundt midjen eller rundt lår og rumpe, skriver BBC News.
Og - kanskje ikke overraskende, flesteparten av disse genene har en sterkere effekt på den kvinnelige kroppsformen enn på den mannlige.
Har du en kropp som din mor, er det med andre ord ikke tilfeldig. Arv påvirker både vekten og kroppsfasongen.
Menn får bukfedme, kvinner pæreform
Det bekrefter overlege og professor Haakon Meyer ved Nasjonalt folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo.
- Vi vet at det finnes klassiske kjønnsforskjeller. Menn får gjerne bukfedme, mens kvinner legger på seg rundt baken, sier han.
- Det finnes også etniske forskjeller. Personer fra Pakistan, India, Bangladesh og Sri Lanka er mer disponert for bukfedme enn andre.
Liv-hofte-ratioen avslører helsefaren
Hvor fettet legger seg, har konsekvenser for helsen.
- En rekke undersøkelser viser at forholdet mellom livvidde og hoftevidde er et mål på hvor de ekstra kiloene legger seg på kroppen. Bukfedme er farligst for helsen, sier Haakon Meyer.
Liv-hofte-ratioen gir en bedre indikasjon på fettfordelingen enn for eksempel BMI (kroppsmasseindeks).
Mye bukfett betyr økt risiko for blant annet diabetes type 2, metabolsk syndrom, økte fettstoffer i blodet samt hjerte- og karsykdommer.
Din liv-hofte-ratio forteller også om du ser ut som en pære eller et eple. Denne finner du ved å måle omkretsen rundt livet (i navlehøyde) og hoftene. Så deler du livvidden i centimeter med hoftevidden i centimeter.
Noen har større problemer med å holde vekten enn andre
- Vi vet at arvelige forhold kan ha stor betydning for den enkelte, og at noen vil noen ha større problemer med å holde vekten enn andre, sier overlegen.
Men han understreker at det på befolkningsnivå er endringer i miljøforhold, og ikke i gener, som forklarer vektøkningen blant nordmenn de senere tiårene.
- At livsstilen har stor betydning, er det ingen tvil om. Hva vi spiser, og hvor mye vi beveger oss, har i mange situasjoner større betydning for vekten enn det genene har, mener overlegen.
Livsstilsendring ødela Pima-indianerne
Han viser til Pima-indianerne i Arizona, et tidligere naturfolk som er blitt offer for hamburgere og pommes frites. Etter at de gikk fra en jeger-sanker-tilværelse til et urbanisert liv, har halvparten av voksne Pima-indianere fått diabetes 2, og de sliter med fedme og hjertesykdommer.
I pimareservatet dør syv ganger så mange mennesker av diabetes som i resten av USA, og gjennomsnittlig levealder er 20 år kortere, ifølge A-magasinet.
- Hos Pima-indianerne er det ikke genene som har endret seg, det er livsstilen, poengterer Meyer.
Å være fet i tenårene er like farlig som å røyke 10 sigaretter om dagen, ifølge svensk studie.
Ekstra viktig å trene
Har du en mor med epleformet kropp, eller kommer man fra en familie med vektproblemer, er trening og et sunt kosthold desto viktigere, mener overlegen.
Men Meyer understreker at det ikke bare handler om noe så enkelt som å "ta seg sammen".
- Vektproblemer er komplekst. Blant annet er hormoner og følelser med på å styre appetitten og hva vi spiser, sier han.
Les mer om fedme: Fordommer og uvitenhet preger fedmedebatten, mener psykolog ved behandlingssenter for sykelig fedme.
Les også:
- Overvektige møter drittkasting og fordommer
10 fakta som knuser fettmytene