Klar for endring?
En diett som passer for meg?
Felles for alle nyere dietter som lanseres er at de lover bedre helse, vektnedgang og styrket velvære. Utfordringen bare å finne den dietten som passer for en selv!
For at det kan være en utfordring er ganske visst! Det finnes nemlig mange ulike forhold som avgjør hvorvidt en diett eller et spesielt kosthold er godt eller dårlig. Ofte viser det seg at en diett som passer for én person, ikke nødvendigvis er like god for en annen.
Klar for endring?
Det første spørsmålet man må stille seg når man ønsker å prøve en ny diett, er om man er klar for en endring. Gamle vaner er som kjent vonde og vende, og hvis man ikke er motivert for en endring er det liten vits i å gi seg i kast med å prøve noe nytt.
Folk har selvfølgelig forskjellige grunner til å ville prøve en ny diett eller legge om kostholdet. Ofte er det helsemessige grunner til at man ønsker eller bør foreta en kursendring - noen ønsker å gjøre noe med vekten, andre ønsker å oppnå generelt økt velvære. Andre prøver nye dietter av ren nysgjerrighet eller av religiøs eller ideologisk overbevisning.
Hvilken diett passer for meg?
Det finnes mange forskjellige dietter og kostholdstradisjoner og velge mellom. Dokumentasjonen for de ulike diettene varier. Hvis du ikke bare tar andres erfaringer for god fisk, bør du kjøpe bøker eller søke på nett for å se hvilken diett du synes virker mest overbevisende. Så kommer det selvfølgelig også an på hva du ønsker å oppnå med kostomleggingen, hva dietten inneholder av matvarer og hvilke "ofre" du synes du må gjøre i forhold til mat du vanligvis liker å spise.
Her er noen stikkord som kan gi deg et lite vink om hva som eventuelt passer for deg:
Blodtypedietten
Kosthold som er styrt at den enkeltes blodtype. Felles for matlistene for de med blodtype O og A er at de ikke inneholder vanlige melkeprodukter og heller ikke vanlig brød bakt på hvetemel. Dietten er ikke dokumentert med vitenskapelig anerkjente metoder, men mange hevder at de føler seg bedre og at de går ned i vekt ved å følge de matlistene som er satt opp for sin blodtype.
Diett med lav glykemisk indeks
Glykemisk indeks er et mål på hvordan matvarer med karbohydrater får blodsukkeret til å stige. Hensikten med denne dietten er å spise mat som gir lav blodsukkerstigning. I en lav-glykemisk diett bør man spesielt unngå poteter, spagetti, hvitt brød og brød og kaker bakt på hvetemel. Dietten inneholder mye kjøtt, fugl og fisk. Dietten er relativt godt dokumentert gjennom forskning, og har blant annet vist seg å gi en bedre stoffskifteregulering for dem som lider av insulinresistens og overvekt.
Vegetarisk diett
En strengt vegetarisk diett inneholder bare matvarer fra planteriket (også kalt vegankost). Noen tillater seg å drikke melk og spise ost, egg og kanskje fisk. De som spiser strengt vegetarisk må være nøye med sammensetningen av matvarer slik at de får dekket kroppens behov for proteiner, kalsium og enkelte B-vitaminer. Det er gjort en god del forskning på vegetarisk kosthold, der det er vist til mange positive helsegevinster, som forebygging av hjerte- og karsykdom, overvekt, kreft og betennelsessykdommer.
Atkins-dietten
Atkinsdietten er en diett som er bygget opp av mat som gir høyt inntak av fett og proteiner. I dietten advares det mot mat med mye karbohydrater, som for eksempel brød, spagetti etc. Grunnleggeren av dietten hevder at et av poengene er å spise slik at man oppnår ketose. Dietten er omstridt og ikke i tråd med de råd som gis av de fleste ernæringseksperter. Les mer
Candida-dietten
Candida albicans er en gjærsopp som finnes i tarmen. Candida-kuren er en populær og gjennomprøvd diett som bidrar til å redusere forekomsten av candidabakterier og som lindrer vanlige plager som skyldes denne bakterien som hudproblemer, fordøyelsesbesvær, kløe og mye mer. Candida-kuren går ut på å redusere inntaket av sukker og gjærede matvarer slik at forekomsten av candida albicans blir redusert.
Fastediett
En fastediett er en diett, eller mer en kur, der man i en begrenset periode bare inntar drikke. Faste anbefales ikke over lang tid av gangen og er heller ikke egnet som en ren slankekur. Derimot brukes faste av mange som en "k ick off" start på en slankekur. Andre bruker fastefor å "rense" kroppen. Renseeffekten er dårlig dokumentert, men det er lett å forstå at mange føler seg "renset" etter en fastekur på en eller to uker.
Med 5:2-dietten vil man redusere kaloriinntaket to dager i uken med mellom 1500 og 2500 kalorier per dag. Antallet kalorier avhenger av faktorer som kjønn, alder, høyde, genetikk, nivå på fysisk aktivitet og sammensetning av kostholdet.
VLCD dietter
VLCD er en forkortelse for Very Low Calorie Diet og er en betegnelse for det som i Norge ofte betegnes som slankepulver. Det finnes flere produkter på markedet og den ernæringsmessige kvaliteten skal følge bestemte krav som er satt av ernæringsmyndighetene. Det er i løpet av de siste tiårene gjennomført mange studier som har vist godt resultat for vektreduksjon. Særlig nyttig kan det være å bruke disse produktene i starten av en slankekur for å komme litt raskt i gang. Det er viktig å huske på at pulverdietter skal bare brukes som eneste næring i et begrenset tidsrom.
Søk råd om nødvendig
Hvis du er i tvil om hva som er riktig kosthold eller om du er i tvil om du får nok av ulike næringsstoffer er det alltid lurt å søke råd. De fleste sykehusene har klinisk ernæringsfysiolog som kan ta imot konsultasjoner, men da trenger du som regel en henvisning fra lege.
Det finnes også enkelte ernæringsfysiologer og kostrådgivere som jobber privat - og for å finne disse anbefaler vi at du evt. tar kontakt med helsetjenesten i kommunen og forhører deg. Alternativt kan du jo kikke i Gule sider.
Nettet er også en rik kilde til informasjon. Her skal du imidlertid huske på at ikke alle sider er kvalitetssikret av fagpersoner og bare et fåtall gir individuelle råd. DinKost er et nettsted der du kan bestille konsultasjoner hos klinisk ernæringsfysiolog eller ernæringsfysiolog dersom du ønsker kostholdet ditt vurdert.
Advarsel
Mange slankedietter eller spesielle dietter passer ikke for syke personer, barn og ungdom, eldre, underernærte og tynne eller gravide og ammende. Diettene nevnt i denne artikkelen bør bare benyttes av friske personer eller i samråd med lege/ernæringsfysiolog.