Vektkontroll og slanking
Derfor spiser du mer enn du tror
Spiser du for mye? Joggebuksene kan ha skylda.
- Det er ikke bare sult, blodsukkerstigning og hormonelle tilstander som påvirker oss til å spise mer enn vi bør, sier Brian Wansink, professor i forbrukeradferd ved Cornell University og leder for Cornell Food and Brand Lab, en selvstendig forskningsinstans.
Omgivelsene spiller også en stor rolle.
Ønsker du å gå ned i vekt bør du være oppmerksom på størrelse på tallerken, glass og kopp, på emballasje, tilgjengelighet - hvilke mennesker du omgås - og miljøet du beveger deg i.
Alt dette kan påvirke appetitten vår - og få oss til å spise mer enn vi har behov for.
- Vi overspiser fordi det finnes signaler og ledertråder rundt oss som forteller at vi skal spise, sier han.
Det ligger ganske enkelt ikke i vår natur å ta en pause etter hver bit og overveie om vi er mette eller ikke.
Ubevisste valg
Vi foretar i snitt 220 matvalg i døgnet, og veldig ofte er vi ikke en gang klar over at vi tar dem.
Først når vi får et mer våkent forhold til mekanismene som får oss til å spise, og overspise, kan vi innarbeide andre - og gode matvaner.
- Vi kan innta 200 kalorier mindre om dagen uten at verken kroppen eller appetitten "merker" det. Men i løpet av ett år vil dette bety en vektreduksjon på ca 5 kilo, sier professoren.
Forskning på mat og miljø
Siden 1997 har Food and Brand Lab utført hundrevis av forsøk som har resultert i forskningsrapporter og vitenskapelige artikler. Resultatet av studiene er hyppig publisert i massemedia - og mye brukt i talkshows verden over.
- Tatt i betraktning at det er eksplosiv økning i overvekt og fedme i den vestlige verden, er dette meget viktig forskning, sier Morten Heide, forsker ved forskningskonsernet Nofima.
Selv har han en doktoravhandling som handler om hvordan mat bedømmes i ulike situasjoner og omgivelser.
- Mat er i høyeste grad psykologi, sier Heide.
Omgivelsene påvirker matopplevelsen
- Omgivelsene påvirker smaksopplevelsen. Restaurantmat vil ofte smake bedre enn kantinemat selv om den strengt tatt er prikk lik i utgangspunktet, sier Heide.
Navn og betegnelser gir også forventninger som igjen kan påvirke deltagere i smaksblindtester.
Kaller du en norsk spekeskinke for spansk, for eksempel - kan det påvirke hvordan den bedømmes av forbrukerne.
Heide understreker imidlertid at han ikke har drevet med forskning på hvilke faktorer som påvirker selve matinntaket; men hvordan spesielle faktorer som hvor man spiser - og hvem man spiser med, kan påvirke matopplevelsen.
- Studier viser at vi har en tendens til å spise mindre når vi vil gjøre et godt inntrykk på en person av det annet kjønn - særlig hvis denne oppleves som sosialt attraktiv. Spesielt er det kvinnene som pirker i maten i så måte, sier Morten Heide.
"Store" , sunne trender
Mens potensielle partnere kan få oss til å pirke i maten, kan store porsjonspakninger få oss til å spise og drikke uten stans.
Den relativt nylanserte Chiquita-smoothien på 750 ml ruver godt i hyllene. Den koster 38 kroner - og inneholder ca 400 kalorier. En porsjonsflaske som bare inneholder en tredjedel (250 ml og 130 kalorier) koster halvparten så mye.
Ved å kjøpe en flaske med tre ganger så mye innhold, betaler du bare dobbelt så mye.
Terje Jensløkken, markedsansvarlig for Chiquita i Norge synes forbrukerne får mye for pengene når de velger den store flasken - som dessuten er beregnet på familier, understreker han. Men han ser tydelig at økonomivarianten er det beste kjøpet uansett sivilstand.
Men det gode tilbudet betyr også tre ganger så mange kalorier.
- En av grunnene til de store størrelsene er at vi følger opp konkurrerende produkter - og den generelle trenden i markedet, sier Jensløkken, som ikke har dårlig samvittighet for det gode tilbudet.
- Vi går først og fremst inn for å tilby sunnhet. Det er uansett sunne kalorier de får - i tillegg til vitaminer og mineraler, sier Terje Jensløkken
At folk samtidig manipuleres til et større kaloriinntak, er en ny og interessant tanke.
- Men en eventuell overvekt er altså en høyst utilsiktet bivirkning, sier han.
Større tallerkener
- Omkretsen på en vanlig middagstallerken er gått opp fra 16 cm til 19 cm siden 1970 - årene, sier Kari H. Bugge, ernæringsfysiolog og faglig leder hos Grete Roede.
- Større tallerkener betyr mer mat. Det er dokumentert.
Av samme grunn kan størrelsen på emballasjen manipulere oss til å spise og drikke mer enn vi er klar over.
- Det er derfor et tankekors at matevareindustrien stadig opererer med chipspakker og sjokoladeplater i store størrelser, sier Bugge.
Kaloriinnholdet er oppgitt pr 100 gram og 100 milliliter, men ofte er dette for abstrakt for forbrukeren.
Vi har en tendens til å spise til det er tomt - eller nesten tomt. Samtidig som produsenten selger mer av billig og usunn "kosemat".
- Selv sunne smoothies kan gi for mange kalorier når flaskene bare er store nok, sier Bugge.
Gode råd
Wansink mener den beste måten å gå ned i vekt på, er å erstatte ubevisste dårlige matvaner med ubevisste gode matvaner. Slik kan vi automatisk reduserere kaloriinntaket vårt.
1. Du spiser det du ser.
Gjem bort søtsaker og junkfood, så tenker du mindre på dem - og spiser mindre av dem. Sett i stedet en skål med knaskegrønnsaker i øyenhøyde i kjøleskapet.
2. Kjøp så små pakker som mulig.
Husk at om du har åpnet en stor pose, er det mye lettere å forsyne seg. Igjen og igjen.
3. Ikke kvitt deg med synlige bevis.
Spiser du kyllingvinger så legg benrestene på kanten av tallerkene. Og tell dem med jevne mellomrom.
4. Fokuser på maten.
Spis når du spiser. Ser du på TV eller gjør noe annet samtidig, spiser du lett mer enn du er klar over.
5. Bruk mindre tallerkener og smalere glass.
Store tallerkener og brede glass får oss til å spise/drikke mer. Velg mindre varianter.
6. Unngå posete, store klær.
Strikk i skjørt og bukselinning setter ikke grenser for matinntaket.
Sosiale fedmefeller
En studie publisert i New Journal of Medicine basert på 12.000 personer gjennom 32 år, kan fortelle at det etablerte parforholdet kan bli en fedmefelle.
Og se opp for en overvektig partner!
- Det mennesket du deler seng - og ikke minst bord - med, kan øke din egen fedmerisiko med 37 prosent, sier ernæringsfysiolog Lise von Krogh..
Men det er peanuts i forhold til en god og rund bestekompis. I alle fall hvis du er mann. Her kan det hyggelige vennskapet øke sjansen for at du legger på deg med 71 prosent.
Og dess tykkere jo verre; Har kompisen en BMI som vipper over 30 (og får ham over i tungvektsklassen), øker sjansen for at du vipper etter med hele 171 prosent!
Det hjelper heller ikke om han befinner seg på den andre siden av jordkloden. Det er den mentale nærheten som teller - og ikke den fysiske, sier von Krogh.
Av samme grunn vil ikke naboene - som er mer perifere bekjente - påvirke vekten vår.