Stress og overvekt:
Derfor blir du tjukk av stress
Mange velger å medisinere negative følelser med mat.
Ekspertene:
Karen Kollien Nygaard: Psykolog, spaltist, foredragsholder og yogalærer. Ga ut boken Balanse. Verktøy for livet i 2006.
Torkild P. Andersen: Allmennpraktiserende lege, spesialist i allmennmedisin og mannen bak ketolysekuren. Utgitt bøkene Slank med ketolysekuren i 2006 og Etter slankekuren i 2008.
Jeanette Roede: Informasjonsdirektør i Grete Roede AS.
Karin Hvoslef: Ernæringsrådgiver i eget firma Næringsvett. Erfaring fra ernæring og idrett.
Større porsjoner
Størrelsen på porsjonene våre har økt de siste årene. Tallerkener, glass og brusflasker blir bare større og større.
- Vi lar oss lure og mister oversikten over hvor mye vi faktisk spiser og drikker. Det er viktig å bli litt mer bevisst på porsjonene. Kjøp mindre tallerkener, mindre vinglass, kjøp bare halvliters flasker med brus og små poser med godteri (eller del posen i to og spar den andre delen til en annen dag). Spis sakte. Metthetsfølelsen kommer først etter cirka 20 minutter, sier Jeanette Roede.
- Stress er en viktig risikofaktor for utvikling av fedme.
Det mener psykolog Karen Kollien Nygaard.
Mat er et effektivt verktøy for å dempe følelser.
- Derfor er det lett å komme inn i vanen med å trøstespise. Etter hvert kan det bli vanskelig å skille sult og sug, og da er det fort gjort å legge på seg, forteller Nygaard.
Det farlige stresset
- Det er en viktig sammenheng mellom stress og vekt, fordi kroppen forbrenner dårligere når den er i konstant beredskap, sier hun.
Hvis søvnkvaliteten i tillegg er dårligere i perioder med stress er det uheldig for vektreguleringen, sier Nygaard.
Hun forteller at i stressperioder sover man også færre timer, noe som er uheldig for totalforbrenningen.
- Det viktigste med stress er uansett at man er mindre konsentrert på hva og hvor mye man spiser, eller om man spiser for lite og for sjelden. Dermed er det lett at man sakte, men sikkert øker vekten, sier psykologen.
Magefettet mest skadelig
- Å være mentalt til stede når man spiser er kanskje det viktigste tiltaket for å spise riktig type og mengde mat, sier Nygaard.
- Da får man kontakt med kroppen slik at man «hører» hva som gjør at den har det bra energi- og vektmessig.
Hun får støtte av dr. Torkil P. Andersen. Han er lege og har skrevet boken Etter slankekuren.
- Stresshormonene øker avleiring av fett rundt magen etter et måltid. Dette fettet er mer skadelig enn fettet på rumpa og kroppen ellers, både som risikofaktor for fedme, hjerte- og karsykdom og diabetes m.m. Det er altså ikke uten betydning hvordan vi spiser maten vår, påpeker han.
Rolige middager
I land rundt Middelhavet med tradisjon for lange lunsjer og rolige - og lange - middager sent på kvelden, er forekomsten av fedme mindre enn i USA og andre land der man spiser mat "on the road" eller stresser før og etter matinntak.
- Stresshormonene virker i kroppen i flere timer etter frigjøringen fra binyrene til blodet, sier Andersen.
Det nytter derfor ikke bare å slappe av i ti minutter under lunsjen, hvis du stresser både før og etterpå, advarer han.
Jo-jo-slanking
- Lag maten selv
Stadig flere av oss kan ikke lage mat fra bunnen av.
- Lag mat selv, ellers blir du bare et offer for matvareindustrien som har klart å få oss så langt fra råvarene at vi synes det er ekkelt å ta i kjøtt, fisk og fett. Ta i maten. Vi har mistet kontakten med råvarene. Hvis vi ikke skjønner hva maten vi spiser inneholder, lager vi den heller ikke. Vi kjøper den bare, og den maten er full av sukker og stivelse. Trøstematen er billig, tilgjengelig og smaker godt. Men den gjør oss også overvektig, advarer ernæringsrådgiver Karin Hvoslef.
- Vi må lære oss å lage mat igjen. Ikke kjøp pizza, tacos og annen ferdigmat. Kjøp og lag mat som kroppen har glede av. Mat som er fersk, naturlig og nedbrytbar, sier hun.
Undersøkelser viser at 90 prosent av de som har slanket seg er tilbake til utgangsvekten etter et par år - gjerne sammen med et par ekstra kilo.
- Kroppen vil forsøke å få vekten tilbake til der den var før slankekuren, fordi det dessverre er blitt normalt for den å være overvektig, opplyser lege Andersen.
Etter endt slankekur er fettcellene dine tomme, men de forsvinner dessverre ikke. De tomme fettcellene produserer hormoner som via blodet føres til hjernen og gir beskjed til din underbevissthet om at du er sulten og hva slags mat du bør spise. Kroppen prøver å lure deg til å spise mat som fyller de tomme fettcellene og det er ikke lett å stå i mot.
Men dersom du klarer å holde vekten stabil i et par år så vil den mest sannsynlig godta den nye vekten som normal.
Lørdag hele uken
- Før i tiden var det vanlig å bare kose seg med godteri, snacks og brus på lørdager. I dag er det vanlig å kose seg hele uken, noe som nok skyldes bedre råd og tilgjengelighet, mener Jeanette Roede.
Hun tror det at mange av oss i dag er langt mer inaktive enn før, nok også er en årsak til behovet vi får på kvelden til å putte ting i munnen. Ved å sitte i ro i sofaen på kvelden, får vi ikke ut stress og andre følelser som har bygget seg opp i løpet av dagen. I stedet døyver mange følelsene med mat. Kjedsomhet fører også ofte til spising.
- Løsningen er rett og slett å komme seg opp av sofaen og endre dagens kosebegrep til å ikke bare inkludere ting vi kan putte i munnen, men også annen hygge som å spille et spill, lese en bok, snakke med noen, gå en tur i skogen etc. Kos er ikke kun mat! Vær også klar over at ved å spise søte og/eller salte ting skaper du også et behov for mer, sier Roede.
Tilgjengelighet
Våre spisevaner har endret seg drastisk. I dag kan vi spise «overalt», og vi blir tilbudt mat som inneholder rikelige mengder med sukker og stivelse, som brød, pasta, ris, nudler etc, som har stor betydning for kroppsvekten.
- En viktig årsak til at folk er overvektige i dag er at mat er blitt mye mer tilgjengelig. Før måtte du inn på en restaurant for å spise, mens i dag får vi tak i mat overalt - og denne maten er feil sammensatt, advarer dr. Torkil P. Andersen,
Han har følgende råd til oss når vi skal spise ute:
- Styr unna mat som inneholder kombinasjonen fett og sukker, som for eksempel iskrem, pizza, hamburger med pommes frites og milkshake/sukkerbrus, baguette med smør, ost, skinke og majones, pølse i brød med rekesalat, nesten all kjappmat i butikkenes varmedisker (lasagne, kylling i fet carrysaus med ris etc.), sier Andersen.
Alternativer
- Heldigvis finnes det i dag salatbarer i mange butikker, på bensinstasjoner og i kjøpesentre. Da er det enkelt å lage en god, blandet salat med salat, tomat, paprika, agurk, skinke, fetaost, og oliven, og bruke olje som dressing med litt balsamico. Det vil gi god og lang metthetsfølelse, og være en balansert lunsj. På restaurant er det ikke noe problem å frabe seg potet, ris eller pasta (om det da ikke er en essensiell del av retten) og i stedet be om litt mer grønnsaker, sier legen.
Han foreslår også frukt som mellommåltid.
Går du på medisiner?
Enkelte medisiner, som antidepressiva, kortison og sovetabletter kan føre til overvekt.
Sjekk med legen din om det finnes alternativer dersom du opplever denne bivirkningen av medisiner du går på.
- Skal du spise ris, pasta, brød eller potet, så spis det sammen med proteiner, ikke fett. Gode eksempler er sushi (ris og protein), pasta med pesto og skinke, brød uten smør med salat, ost og skinke, tomat og basilikum, og bakt potet med kesam, finhakket paprika, skinke, rødløk og mais, sier Andersen.
Trykk her og følg Klikk Helse på Facebook
Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost
Les også:
Treningen som forbrenner mest fett
8 tegn på at du har et helseproblem
Denne saken ble første gang publisert 17/11 2011, og sist oppdatert 30/04 2017.