Arvelig overvekt
Det blir stadig vanligere å veie noen kilo for mye og det er mange grunner til dette. Vi beveger oss for lite og spiser for mye av feil type mat. Men også arv spiller inn.
Overvekt er arvelig, det er ingen tvil om det. Overvektige foreldre får gjerne barn som også sliter med vekten, og er begge foreldrene overvektige er sjansen desto større for at barna også blir overvektige.
Noe av grunnen kan være at barn arver sine foreldres vaner slik at hvis de voksne spiser og lever usunt så gjør barna det også. Dette er logisk. Noe annet som virker mindre logisk og nokså urettferdig er at det ser ut til at noen mennesker lettere legger på seg enn andre. I noen tilfeller skyldes dette lavt stoffskifte, men i som oftest er det andre arvelige kompontenter som spiller inn. At det ikke bare er det at man arver sine foreldres vaner og uvaner vet vi for eksempel fra studier der man har sett på tvillingsøsken som har blitt adoptert bort. Selv om de har bodd hos hver sin familie med helt forskjellige vaner har de likevel hatt en nokså lik vekt i voksen alder.
Overvekt og genetikk
Når vi snakker om overvekt og arv skiller vi mellom monogene og polygene former for fedme. Ved monogen fedme er det mutasjon i et gen som fører til overvekt. I dag kjenner vi til fem gener hvor mutasjoner kan føre til monogen fedme hos mennesker. Den vanligste av disse er Melanokortin-4-reseptor (MC4R) som finnes hos ca. 5 % av voksne med BMI > 40 kg/m2 og barn som er kraftig overvektige før ti års alder. De fire andre genene hvor mutasjoner kan gi fedme er leptin, leptinreseptor, proopiomelanokortin (POMC) og prohormonkonvertase 1 (PC1). Alle sammen deltar i appetittreguleringen i hypothalamus.
I motsetning til monogen fedme som er svært sjeldent, har så mye som 40 % av overvekt med polygen arv å gjøre. Her er det ikke bare et gen men flere gener som til sammen øker risikoen for overvekt. Anleggene for fedme kan altså være forårsaket av en kompleks interaksjon mellom hundrevis av fedmeassosierte gener. Dette kan for eksempel gi utslag i form av lavt hvilestoffskifte, lavt fettstoffskifte, en økt preferanse for søt mat, eller en økt preferanse for å sitte i ro fremfor å være i bevegelse.
I familier der overvekten ser ut til å gå i arv, er det ofte også en opphopning av overvektsrelaterte tilstander som diabetes, høyt blodtrykk, høy kolesterol og hjerte-karsykdom.
Ned i vekt selv om du er arvelig disponert
Det kan altså tenkes at du har en genetisk disposisjon for å legge på deg, og at du legger på deg raskere enn andre. Dette er selvfølgelig urettferdig, men la det for all del ikke være en hvilepute eller unnskyldning til å forbli overvektig. Husk at din eventuelle genetiske disposisjon for å legge på deg først gir utslag i overvekt hvis du spiser feil og beveger deg for lite. Forandrer du på dette vil du gå ned i vekt!
Denne saken ble første gang publisert 28/06 2008, og sist oppdatert 30/04 2017.