- Mye fett i kostholdet er sunt

Det har lenge vært kjent at et høyt inntak av mettet fett kan være helsefarlig over tid.

Nå hevder derimot forskere ved Universitetet i Bergen at dette ikke stemmer.

En norsk kostholdsstudie, utført av forskere ved KG Jebsen senter for diabetesforskning ved Universitetet i Bergen, konkluderer nemlig med at et høyt inntak av fett og mettet fett ikke øker den kalkulerte risikoen for hjerte-karsykdommer.

Forskerne stilte spørsmålet ved gyldigheten av en kostholdhypotese som har dominert i over et halvt århundre: At fett og særlig mettet fett i kosten, er helseskadelig for folk flest.

I studien ble 38 menn med magefedme satt på et tre måneders kosthold dominert av enten karbohydrater eller fett, hvor omtrent halvparten av fettandelen var mettet.

Begge grupper hadde ellers likt inntak av energi, proteiner, flerumettete fettsyrer og typen matvarer, og tilsatt sukker var redusert til et minimum.

Fettmengden i mageregionen, leveren og rundt hjertet, i tillegg til en rekke andre sentrale risikofaktorer for hjerte-karsykdommer ble deretter målt. Målingene viste at de to kostholdene hadde slående lik effekt:

- Deltakerne på høyfett-kostholdet hadde betydelige forbedringer i de viktigste risikofaktorene for kardiovaskulær sykdom, som fettlagring, blodtrykk, blodfett, insulin og langtidsblodsukker, opplyser professor og kardiolog Ottar Nygård som bidro i studien, i forskningsartikkelen.

Førsteamanuensis Simon Dankel ledet studien sammen med klinikkdirektør og professor Gunnar Mellgren ved Haukeland universitetssykehus i Bergen. Dankel mener at studien deres viser gunstige eller nøytrale helseeffekter av fettrike meieriprodukter.

- Vi burde i større grad også ta hensyn til fedme- og diabetesepidemien vi står overfor, som har sammenheng med hjerte-og karsykdommer uavhengig av de antatt uheldige effektene av mettet fett på kolesterol, sier Dankel.

Kritisk til studien

Inger Ottestad, Postdoktor og Klinisk ernæringsfysiolog ved Avdeling for ernæringsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo, stiller seg kritisk til studien.

Postdoktoren viser til artikkelen som hun, sammen med Jacob Juel Christensen, ph.d.-student ved UiO, og Ingunn Narverud, postdoktor ved Nasjonal Kompetansetjeneste for Familiær Hyperkolesterolemi, OUS, har utarbeidet. De mener at forskerne fremstiller resultatene på en uheldig måte, og at flere uttalelser blir villedende når man bare forteller halve historien.

- Forskerne skriver i sin vitenskapelige artikkel at de antok at et kosthold som ble dominert av enten karbohydrater eller fett ville reversere fettlagring og påvirke en rekke risikomarkører forskjellig. Forskerne fant ingen forskjeller i denne studien, og de konkluderte med at de ikke fant at ulik sammensetning av kostholdet påvirket overnevnte markører forskjellig. Det vi reagerte på er hvordan funn fra denne studien kommuniseres til befolkningen.

- Etter tre måneder er det gunstige endringer på en rekke risikomarkører i begge grupper, som kan tilskrives effekt av at deltagerne i begge grupper spiser mindre kalorier og går ned i vekt. Hvis man utelukker å nevne vektreduksjon, og hvis man heller ikke nevner at de gunstige endringene i høyfettgruppen også forekommer i gruppen som spiste mer karbohydrater, så kan det oppfattes som at de gunstige effektene i høyfettgruppen skyldes høyt fettinnhold eller høyere inntak av mettet fett, men det er feil. Vekttap kan forklare de aller fleste endringene som man finner i denne studien, mener Ottestad.

- Best effekt med lite karbohydrater

Dankel forteller at de ønsket å se nærmere på dette fordi flere studier de siste årene har sådd tvil om at kostfett og spesielt mettet fett er usunt.

- Mange studier har tydet på at mettet fett fra blant annet smør er en nøytral eller til og med gunstig energikilde som del av et ellers sunt kosthold, hevder Dankel.

Forskerne ønsket å gi et solid forskningbidrag på dette, ved å studere helseeffekten av å ha fett, og spesielt mettet fett, som hovedkilden til energi i et moderat og ellers normalt sunt kosthold.

- Forskningsgrunnlaget viser at personer med overvekt, fedme og diabetes ofte har best effekt av kosthold med lite karbohydrater, og spesielt der hvor raske eller bearbeidede karbohydrater er redusert. I vår studie reduserte vi raske karbohydrater betydelig i begge grupper, og dette kan forklare at gruppene hadde tilsvarende reduksjon i sykdomsrisikoen, forklarer Dankel.

Kostholdet hadde ulike fordelaktige effekter på kolesterol, og det var også forskjell mellom enkeltpersoner, men hva dette kan ha å si for hver enkelt, må de forske mer på, ifølge Dankel.

- Vekttap kan forklare mange av de gunstige effektene i denne studien, men det forklarer ikke den gunstige effekten deltagerne hadde på "det dårlige" LDL-kolesterolet i gruppen som spiste mest karbohydrater. Denne endringen ser man ikke i gruppen mest fett, og hvor inntaket av mettet fett var høyest. Ulik effekt på LDL-kolesterol kan derfor relateres ulik sammensetningen av kostholdet i de to gruppene, sier Ottestad og fortsetter:

- Det er kjent at mettet fett øker LDL-kolesterol og risiko for hjerte- og karsykdom. Det blir derfor feil å antyde at denne studien kan friskmelde mettet fett, eller at mettet fett kanskje kan være litt sunt – slik det har blitt hevdet, når den gruppen som spiser mest fett og mettet fett ikke oppnår samme gunstige effekt på LDL-kolesterol. Gruppen som spiser mest fett og har høyest inntak av mettet fett kommer dårligst ut i denne studien.

Ottestad anbefaler folk til å først og fremst følge kostanbefalingene fra Helsedirektoratet.

- Nordmenn spiser mer mettet fett enn det som er anbefalt, og inntaket av dette bør derfor reduseres i befolkningen, sier Ottestad.

- Nordmenn bør vektlegge et kosthold med fett som vi finner i fisk, vegetabilske oljer, som for eksempel rapsolje, olivenolje, og myke margariner, nøtter, frø, avokado, majones med mer. Samtidig bør man begrense inntaket av mettet fett som vi finner i kjøtt, smør og andre fete meieriprodukter, og fett fra enkelte vegetabilsk kilder, slik som palme- og kokosolje, sier Ottestad.

- Inntak av fett økte generelt i perioden 2000–2015 fra 34til 36 energiprosent, etter å ha vært relativt uforandret i mer enn ti år, ifølge Ottestad.

- Anbefalt inntak av fett er 25-40 energiprosent, hvilket betyr at inntaket i befolkningen er i henhold til anbefalingen, men dette gjelder ikke kvaliteten på fettet vi spiser. Vi har et for høyt inntak av mettet fett, forklarer hun videre.

- Handler om det totale inntaket av kalorier

- Vektoppgang skyldes et høyere inntak av kalorier enn hva man forbruker. Det er viktig å forstå; det er det totale inntaket av kalorier over tid som er for høyt ved vektoppgang, og dette kan bli for høyt både av sunne og usunne matvarer. Når man øker i vekt så spiser man rett og slett mer enn det man trenger, forklarer Ottestad.

Hun mener at mange vil kunne unngå vektøkning eller oppnå vekttap ved å redusere inntaket av sukker- og fettrike matvarer, slik som godteri, sjokolade, brus og potetgull. Hun mener at selv om sukker antakelig er en viktig bidragsyter, så kan ikke sukkerinntaket alene forklare overvekt i befolkningen.

Ottestad vil også presisere at den ferske studien i Bergen ikke undersøker hvorvidt man må kutte mettet fett eller ikke for å oppnå vektreduksjon.

- I denne studien oppnår begge grupper et like stort vekttap - fordi de spiser færre kalorier. Den kan ikke benyttes til å si noe om mettet fett og vekt.

For høyt inntak av sukker

- Når det gjelder karbohydrater så anbefales et høyt inntak av matvarer som inneholder fiber. Dette inkluderer fullkornsprodukter som grovt brød, fullkornsris og -pasta, frukt, bær, grønnsaker og belgvekster. Samtidig bør inntaket av sukker reduseres, sier Ottestad videre.

Ifølge postdoktoren ble inntaket av karbohydrater redusert i perioden 2000–2015, med 52-47 energiprosent, og inntaket ligger i nedre anbefalte område som er 45-60 energiprosent.

- Samtidig har vi fortsatt et høyere inntak av sukker enn anbefalt, men det er gledelig at inntaket av fiber har økt i perioden 2000–2015, 24-27 gram per dag. Inntaket i 2015 var innenfor anbefalt område, 25-35 gram per dag, sier Ottestad.

- Unngå bearbeidet mat

På grunnlag av forskningsresultatet, anbefaler Dankel overvektige å derimot redusere inntaket av karbohydrater og heller øke inntaket av både mettet og umettet fett for å få en bedre helse.

- Ja, spesielt å redusere inntaket av bearbeidede former for karbohydrater, som også ofte kommer med tilsatt fett. Men ifølge vår, og mange andre, studier, kan man også leve godt på et høy-karbohydrat kosthold, så lenge karbohydratkildene er lite bearbeidede og kostholdet generelt er moderat og næringsrikt.

- Vi burde tenke mye mer på å basere kostholdet på skikkelige råvarer og grønnsaker, og lære oss å lage ordentlig mat med mer substans og tyggemotstand, råder forskeren.

Reduser kaloriinntaket

Ottestad mener at de som ikke spiser mye av usunne matvarer, vil ha nytte av å redusere inntaket av annen mat, som for eksempel å redusere mengden mat til middag.

- Inntak av færre kalorier enn det man forbruker fører til vekttap, som også denne studien viser. Hverken sukker eller mettet kan forklare overvekt i befolkningen, mener postdoktoren.

Hun anbefaler derfor å redusere kaloriinntaket i kombinasjon med å forbrenne flere kalorier.

- Da må man øke aktivitetsnivået og trene, avslutter Ottestad.

Studien fra Universitetet i Bergen er også publisert i tidsskriftet for ernæringsforskning, The American Journal of Clinical Nutrition.

Vil du ha de beste sakene våre på epost? Meld deg på nyhetsbrevet vårt  her.

Vil du heller følge oss på Facebook? Lik oss, da vel!

Denne saken ble første gang publisert 30/01 2017, og sist oppdatert 30/04 2017.