Sunt fett
Åtte sunne matvarer du trodde du burde unngå
Særlig én vil du bli glad for.
Det at en matvare er kaloririk og fet betyr ikke nødvendigvis at den er usunn, og det er heller ikke hvor fet eller kaloririk en matvare er som bør avgjøre om du spiser den.
- Det er bedre å spise litt av noe du syns smaker godt enn mye av noe du ikke syns smaker så godt, mener lege Fedon Lindberg.
Fett, men sunt
Mari Eskerud er klinisk ernæringsfysiolog ved Lovisenberg Diakonale Sykehus og A klinikken, og hun mener det er en rekke fete matvarer du med fordel kan inkludere i kostholdet ditt.
- Hvor fetende en matvare er handler i hovedsak om hvor mye energi den inneholder. Derfor er det like viktig å se på hvor mye du spiser totalt som på hva du spiser. Fettrike matvarer som nøtter, ost og avokado er rike på næringsstoffer kroppen trenger, og er derfor gunstige å inkludere i kosten, sier hun.
Næringsfattige matvarer som produkter med mye fint mel, mye sukker eller bearbeidet fett, bør derimot begrenses, forklarer hun.
Klinisk ernæringsfysiolog Mari Eskerud og lege Fedon Lindberg kommer her med råd knyttet til åtte matvarer mange er usikre på om bør inngå i det daglige kostholdet:
1. Mørk sjokolade
- I likhet med kaffe, te, olivenolje, frukt og bær inneholder kakao mange viktige antioksidanter, polyfenoler, som beskytter mot kreft, betennelse og hjerte- og karsykdommer. I tillegg er polyfenolene i disse produktene bra for hjernen, sier Lindberg.
Det å spise sjokolade er derfor gunstig, og hvor mange prosent kakao sjokoladen inneholder, har egentlig ikke så stor betydning.
- Fordelen med høyt kakaoinnhold er at sukkerinnholdet blir lavere og at du får mer antioksidanter per gram, men velger du en sukkerfri sjokolade med lavere kakaoinnhold, er det greit hvis dette gir deg en bedre smaksopplevelse. Det er mye bedre å velge en lysere, sukkerfri sjokolade enn å ikke spise sjokolade i det hele tatt, sier han.
Eskerud bekrefter at mørk sjokolade uten tilsatt sukker kommer godt ut i forskning på helseeffekter.
- Men hvis du ikke spiser noe sjokolade eller annen snacks til vanlig, vil jeg ikke anbefale å begynne. Spiser du derimot annen snacks, er det nok lurt å heller bytte til mørk sjokolade, sier hun.
2. Brød og korn
- Grove kornprodukter er forbundet med helsefordeler. Det viktigste med brød er at du tilpasser mengden etter energibehovet ditt, sier Eskerud.
Er du lite aktiv, kan du ifølge ernæringsfysiologen gjerne bytte ut en brødskive med grønnsaker, men du trenger ikke å kutte ut brødet helt.
Også Lindberg anbefaler noe korn i hverdagen.
- Det er lang vei fra korn til brød, og det er mel jeg er negativ til. Selve kornet og klidelen av kornet er derimot bra for deg. Det beskytter mot tykktarmkreft, hjerte- og karsykdom og diabetes, sier han.
Det å inkludere kli i et kosthold med lite karbohydrater, er derfor ikke noe problem, ifølge han.
3. Nøtter
- Nøtter er blitt beskyldt for å bidra til vektøkning fordi de er energitette, men det er viktig å huske at de også er svært næringstette. Dette i motsetning til energitette og næringsfattige matvarer som for eksempel chips, sier Lindberg.
Han forteller at studier viser at inntak av nøtter ikke egentlig fører til noen risiko for økt vekt, men at det er anbefalt å holde seg til rundt 50 gram nøtter om dagen.
- Spiser du en neve nøtter om dagen, beskytter dette blant annet mot hjerteproblemer, metabolsk syndrom og diabetes, sier han.
Eskerud bekrefter dette.
- Nøtter inneholder mye kalorier, men forskning viser ofte lavere vekt hos personer som spiser nøtter ofte enn hos andre. Muligens er det slik at ikke alt fettet tas opp, eller kanskje er det de mettende proteinene i nøttene som gjør at du spiser mindre annen mat, sier hun.
4. Avokado
- Avokado er en gunstig, fettrik frukt som inneholder flere fett- og vannløselige vitaminer, sier Lindberg.
Avokadoen inneholder også betennelsesdempende stoffer og beskytter mot slitasjegikt.
- Sammensetningen av fett er omtrent den samme som i olivenolje, så dette er i høyeste grad en gunstig matvare så lenge du passer litt på mengden du inntar, sier han.
Eskerud bekrefter dette.
- Avokadoen er full av sunt fett, men i likhet med nøtter er det her mengden som teller, sier hun.
5. Gresk yoghurt
Mens Eskerud anbefaler de magre variantene av gresk yoghurt, mener Lindberg det er greit å la smaksløkene styre valget mellom de fete og magre variantene.
- Yoghurt har en gunstig sammensetning. Matvaren inneholder mye proteiner, lite karbohydrater, lite fett, få kalorier og er næringstett. I tillegg er yoghurt bra for tarmfloraen, forbrenningen og immunsystemet, sier Lindberg.
Han syns altså ikke du skal se deg blind på fettinnholdet, og det at en yoghurt inneholder ti prosent fett bør ikke skremme deg fra å spise den.
- Du blir ikke fet av fett alene, og ti prosent fett er ikke mye. Velg derfor den yoghurten som passer til maten du lager eller den du syns smaker best, sier han.
Eskerud mener derimot vi får nok mettet fett fra andre kilder i et vanlig norsk kosthold og anbefaler derfor mindre fete yoghurtvarianter.
- Da får du alle næringsstoffene og proteinet i yoghurten uten det ekstra fettet. Spiser du derimot svært lite annet animalsk fett, kan fet yoghurt være helt greit som energikilde, sier hun.
6. Ost
- I likhet med yoghurt inneholder også ost en gunstig sammensetning av mye protein, samt mettet og umettet fett. Matvaren beskytter både mot høyt kolesterol og hjerte- og karsykdom, sier Lindberg.
Heller ikke når det gjelder ost, syns han du skal la fettinnholdet påvirke valget i stor grad.
Spis heller litt mindre av den fete osten hvis du syns den smaker best.
- Ønsker du å gå ned i vekt, kan du kanskje velge en magrere variant, men ikke tenk på dette dersom du ikke teller kalorier, sier han.
Eskerud er ikke helt enig.
Med bakgrunn i det totale fettinntaket i det norske kostholdet anbefaler hun også her at du helst velger de magre variantene.
7. Frukt og bær
- Det er en myte at frukt inneholder masse sukker. Frukt har få kalorier per gram og et daglig inntak på to til tre frukter per dag er uten tvil helsefremmende for de fleste, sier Eskerud.
Lindberg syns likevel ikke vi skal overse det faktum at det er sukker i frukt og bær.
- Særlig frukt inneholder en god del naturlig sukker i form av sukrose, fruktose og glukose. Bær er noe bedre. Etter min mening bør du derfor begrense inntaket av frukt til rundt 200 gram per dag, sier Lindberg.
Er du overvektig anbefaler han å redusere til rundt 100 gram per dag.
- I fem om dagen er det jo meningen at tre porsjoner skal være grønnsaker og to frukt eller bær, så ved å innta 100 eller 200 gram per dag, får du i deg alle de gode stoffene fra fruktene som anbefalt, sier han.
8. Egg
- Tidligere trodde vi at du fikk høyere kolesterol av å spise egg fordi egg inneholder mye kolesterol. Nå er det imidlertid på det rene at dette ikke stemmer. Det er også avkreftet at egg øker risikoen for hjerte- og karsykdom, sier Lindberg.
Egg er dermed en matvare som har plass i et sunt kosthold, men har du risiko for å utvikle diabetes, kan det være greit å holde seg til maks syv egg i uken.
- Husk forøvrig at hva hønen har spist, har betydning for innholdet i egget du spiser, sier han.
Også Eskerud anser egg som en næringsrik proteinkilde som metter godt og fint kan inngå i et sunt kosthold.
- Jeg anbefaler imidlertid dem som har høyt kolesterol eller hjertesykdom selv eller i familien å være litt forsiktig, sier hun.
Vil du følge oss på Facebook? Lik oss, da vel!