Krydder på godt og vondt

Hvorfor krydderet kan være synderen

Når for eksempel pepper produseres, blir pepperbærene plukket, deretter kokt i ca. 10 minutter i vann for så å bli lagt i solen for å tørke i 3-4 dager. Ute i det fri er krydderne utsatt for fuglemøkk og annet som kommer fra oven, samt besøk av insekter. Tørkeprosessen blir ofte utført på krydder som chilipepper, paprikapulver, karve, allehånde, timian, kummen og gurkemeie. Dersom hygienen ikke er optimal der krydderet blir lagt til tørk, vil bakterier og sopp kunne infisere krydderet. De vanligste bakteriene som er å finne i krydder er Salmonella, Bacillus Cereus og Clostridium Perfringens, men også ulike typer sopp kan finnes i krydderet.

Strålekrig

Aromatiske urter, krydder og vegetabilske smaksgivere er de eneste matvarene som er tillatt å behandle med ioniserende stråler som gammastråler, røntgenstråler eller elektronstråler. Dette gjelder både i Norge og EU. Strålingen gjør at de sykdomsfremkallende organismene ødelegges, men det påvirker ikke smaken på produktet og skal ikke være skadelig for oss som forbrukere. Det har vært forsøkt andre metoder for å ta knekken på de skadelige stoffene, for eksempel oppvarming og behandling med kjemikalier. Dessverre gjør disse metodene at smaken på krydderet endres. Enkelte av prosessene kan også gjøre krydderet skadelig for oss som forbrukere.

Bestrålt mat skal merkes

Bestrålt mat som er ferdigpakket skal merkes med opplysningen "bestrålt" eller "behandlet med ioniserende stråling". Det skal gå fram av merkingen hvorvidt selve næringsmiddelet er bestrålt eller om det inneholder en bestrålt ingrediens (altså krydder). Selv om Norge og EU følger de samme reglene, så gjør ikke alle andre land det. Det kan derfor være lurt at du tenker deg om neste gang du kjøper billig krydder i utlandet.

Oppdatert av Gunn Helene Arsky, nov. 2008

Denne saken ble første gang publisert 02/11 2003, og sist oppdatert 30/04 2017.