Supermat
Får du superhelse av supermat?
Rådyrt og eksklusivt - men sunt?
Supermaten er fargerik, eksotisk og rådyr.
Her er gojibær fra Kina, råkakao fra Mellom-Amerika og rødalger fra kysten utenfor Irland.
Det er salt fra Himalaya og rød palmeolje fra Filippinene, og alt skal være proppet med supersunne ingredienser vi ikke én gang ante eksisterte. Maten annonseres som bredspektret og næringstett.
Mer energi og bedre humør?
Mange supermatbrukere sier det samme: Du får mer energi, bedre humør, du holder deg friskere og blir til og med penere. Når kroppen renses og avgiftes, synes dette på hud, hår og øyne, ifølge tilhengerne.
Mange tar supermaten for utseendets skyld, ifølge John Opsahl som har jobbet med supermatkonseptet i 20 år.
Først i løpet av de siste par årene har han kunnet høste fruktene av hvetegress og rødalger blant annet fordi merkevaren hans, Supernature, nå er kjøpt opp av Midsona, én av Nordens største produktleverandører innen helsekost.
- Vær kritisk til påstandene
- Jeg grøsser når supermatmødre står fram på tv og forteller om de grønne supersmoothiene de gir barna sine, sier Pernille Nylehn, lege og medlem av foreningen Skepsis.
Alger og hvetegress er sikkert sunt nok, men har neppe fibrene som regulerer fordøyelsen og forebygger tarmkreft, mener hun.
- Maten utgjør en ernæringsmessig helhet. Pulver, kapsler og ekstrakter kan aldri erstatte naturlig mat, sier Nylehn.
Vi er mennesker, ikke planter
- Hva skal vi egentlig med klorofyll fra alger? Vi er mennesker og ikke planter. Klorofyll har ingen næringsverdi for oss, mener legen.
- Selv om chlorellaalgen inneholder mye protein pr. gram, er dette likevel i så små mengder totalt sett at du minst må spise én kilo pulverisert alge for å dekke det daglige behovet. Vi kan enkelt dekke proteinbehovet gjennom det daglige kostholdet, understreker Nylehn og fortsetter:
- Om frukt og grønt er blitt mer fattige på mineraler, hva med vitamininnhold og øvrige ingredienser? Hadde ikke ernæringsrådet slått alarm hvis vi spiste mat uten hold i? Næringsinnhold lar seg nemlig enkelt måle.
Merksnodig markedsføring
- Kunstgjødsel har eksistert i 100 år. At maten skulle ha forandret seg dramatisk de siste 50 årene er en påstand som stadig gjentas, men jeg har aldri sett den bevist. Studier viser også liten/ingen forskjell på økologisk og konvensjonelt dyrket mat, sier legen.
- På himalayasaltet som blant annet Supernature selger, står det at det inneholder 85 naturlige mineraler. I så fall burde dette saltet vært forbudt fordi det da også ville ha inneholdt både bly, arsenikk og kvikksølv. Det kan godt tenkes at det er ulik kvalitet på supermatproduktene og at noen er mer seriøse enn andre. Her har Bransjerådet for naturmidler en jobb å gjøre for oss forbrukerne, mener Nylehn.
Økt omsetning
Utvalget av supermat hos helsekostbutikkene, utvides stadig vekk. Fra praktisk talt nullvekst tidlig på 2000 tallet, har omsetningen på supermat gått rett til himmels i dag.
Ifølge Life-kjeden har kategorien supermat mangedoblet seg i løpet av de siste årene i helsekostkjeden.
Nå er den på fjerdeplass i hovedkategoriene i helsekost etter mat, fettsyrer og vitaminer/mineraler, og står i dag for ni prosent av den totale omsetningen. Sunkostkjeden bekrefter utviklingen.
Den suverent største på markedet er Supernature med en omsetning på ca. 50 millioner kroner i 2013, og pilene peker fortsatt bratt oppover.
- Umulig å sjekke alle påstandene
Det er lett å finne ut hva et produkt inneholder. Det er verre å bevise effekten av produktet, ifølge Bransjerådet for Naturmidler.
- Dessverre er det noen juksere i bransjen som får holde på år ut og år inn, uten at Mattilsynet reagerer, sier Turid Backer, daglig leder i Bransjerådet for Naturmidler (BRN).
I det store og hele er det god kontroll på helsekostproduktene som selges over disk i Norden.
Samtlige kosttilskudd i de større kjedene skal ha vært gjennom analyser fra godkjente laboratorier som matmyndighetene bruker.
- Men siden supermat defineres som mat, går den derfor ikke under de samme strenge reglene som kosttilskudd, sier Backer.
Påstander må dokumenteres
Skal man lansere et nytt produkt på markedet, trenger man ikke gå gjennom Mattilsynet som først og fremst tar stikkprøver av eksisterende produkter, og da for å avdekke tungmetaller, miljøgifter og skadelige ingredienser.
- Innen legemiddelbransjen må hver påstand om virkning være gjennomdokumentert. Innen helsekostbransjen ville dette bety forskning, som lett ville kommet opp i fire-fem millioner kroner samtidig som det er umulig å ta patent på naturlige ingredienser. Nettopp av den grunn må bransjen være forsiktige med kategoriske påstander. Det gjelder også for supermaten, sier Backer.
Passivt Mattilsyn
Kommer man likevel med feilaktig informasjon, slipper man ofte unna med det også, helt til en bruker eventuelt klager det inn for Forbrukerrådet.
Da blir det tatt videre til Mattilsynet og produsenten blir som regel bedt om å justere ordlyden i innholdsdeklarasjonen og/eller markedsføringen.
- Når det gjelder produkter i helsekostkjeden, opplever jeg at Mattilsynet verken har tid, kapasitet eller kompetanse til å undersøke mange klagesaker nærmere. Jeg skulle ønske vi ble tatt mer på alvor her, sier Backer.
Å opplyse uten å love for mye, kan være en krevende balansegang, mener hun.
Ulik standard på supermat
Når alt dette er sagt, opplever Turid Backer supermatprodusentene i Norge stort sett som kunnskapsrike, seriøse og pålitelige.
- Helsekostbransjen i Norden har en streng selvsensur. Det er et stort prestisjetap for kjedene å måtte fjerne noe fra hyllene som ikke holder mål, sier Turid Backer.
Gammelt nytt i ny forkledning?
- Supermattrenden har noe for seg ved at den anbefaler mer frukt og grønt, men dette er gammelt nytt, sier Jan Aaseth, professor i medisin og folkehelse ved Høgskolen i Hedmark.
I 2006 ga han selv ut boken Leve lettere. Den handler om den gode, gammeldagse, og veldokumenterte supermaten vi har rundt oss for en rimelig penge.
- Helt fra tidenes morgen har vi hatt en intuisjon for det sunne, mener han.
- Hvorfor tror du vi mennesker i det hele tatt utviklet fargesyn? Det var for å finne den riktige næringen i alt buskaset. Ser du etter supermat, skal du gå etter de sterke fargene. Det tyder på masse antioksidanter. Det gjelder også for dagens supermat på Rema 1000, Prix og Meny. Man trenger ikke kjøpe den i dyre dommer i helsekostforretninger, hevder Aaseth.
Økologisk er best
Han tar imidlertid ett forbehold. Jordsmonnet som vår masseproduserte mat dyrkes i, er fattig på mineralene magnesium og selen som styrker hjertet og forebygger hjerteflimmer.
Derfor bør vi se etter økologisk dyrket frukt og grønnsaker i butikkhyllene.
Aaseth er også enig med supermatentusiastene i én ting til: Fem om dagen, slik Statens ernæringsråd anbefaler, er altfor lite. Spis 10-12, gjerne 20 ulike frukt-, bær- og grønnsaksorter daglig, men det trenger nødvendigvis ikke være gojibær fra Kina eller hvetegress fra midt-Vesten. Det holder lenge med blåbær og brokkoli fra hjemlige trakter, mener han.
Nærreist supermat
- Blåbæret vårt er blått tvers igjennom og proppfull av antioksidanter og vitaminer. Brokkolien har mørkegrønn og knudrete overflate, hvilket betyr at det er mye konsentrerte antioksidanter ytterst i grønnsaken. Det er her man skal lete etter næringen - like under overflaten. Jo mer fargesterkt og knudrete, desto sunnere er det. Bjørnebær, bringebær og molter er like bra som noe superbær langveisfra. Gress har absolutt noe for seg. Det samme har løk. Og den optimale kombinasjonen er gressløken du kan dyrke i ditt eget blomsterbed. Den er minst like sunt som det pulveriserte hvetegresset som du får på helsekosten. Og mye billigere!
Kvantitet, ikke bare kvalitet
Aaseth tror heller ikke små doser høykonsentrert næring gjør underverker.
Det nytter altså ikke å hive innpå noen kapsler med alger, eller røre det ut i en morgensmoothie og tro at nå har du fått alt du trenger av vitaminer, mineraler, fettsyrer osv. for resten av dagen.
- Skal den sunne maten vi spiser ha noen effekt, bør vi spise mye av den. Kvantiteten teller like mye som kvaliteten. Likevel kan supermaten være et hjelpemiddel hvor du omprogrammeres mentalt til å gå inn for et sunnere kosthold, sier Aaseth.
Giftfri supermat?
De mest populære supermat-produktene
Dette er de mest populære supermatproduktene, og påstandene som ledsager dem:
Chlorella
Noe av den eldste supermaten på markedet er den 500 millioner år gamle algen chlorella som vokser i ferskvann og brakkvann. Når den er tørket, inneholder den 60 prosent protein i tillegg til fett, karbohydrater, fibre og vitaminer. Den er også rik på flerumettede fettsyrer. Det høye nivået av vitamin B12 skal fremme dannelsen av røde blodlegemer og bidra til bedre oksygenopptak. Studier viser at chlorellaalgen har en avgiftene virkning på organismen og er som et trekkpapir på tungmetaller og miljøgifter.
Hvetegress
Hvetegress er noe av den mest brukte supermaten, og da i tørket og pulverisert form. Det er høstet på sitt mest høypotente, like før det går over i kornfasen. Hvetegresset inneholder alle de essensielle aminosyrene og er proteinrikt. Det inneholder kostfibre, vitaminer, mineraler, klorofyll og antioksidanter. Det sies at virkestoffene i hvetegresset reparerer celler, bekjemper frie radikaler, renser kroppen innenfra og nøytraliserer skadelige kjemikalier. Man snakker om den «mystiske» green juice-faktoren.
Lecitin
Er en form for fettstoff som finnes hos både planter og dyr. Det vanligste er å produsere det fra soyabønner. Den finnes naturlig i enkelte mattyper, deriblant egg og soyabønner, og den sies å være bra for hjerte, hjerne og nervesystem. Mange bruker lecitin som kosttilskudd hvor det anbefales å brukes i begrensede mengder (ikke mer enn 3,5 gram daglig) - og da laget av ikke-genmodifiserte soyabønner. Råd ved bruk: Er du allergisk mot soyaprotein, bruker blodfortynnende medisin eller har galleproblemer må du være påpasselig med bruk og dosering.
Gojibær
Bærene har vært brukt i tradisjonell medisin i Kina i flere tusen år mot blant annet diabetes, infertilitet, hodepine, magesmerter, tretthet og aldring. Bæret inneholder 18 aminosyrer og skal derfor også være en veldig god proteinkilde, ha større betakaroteninnhold enn gulrøtter og være rik på antioksidanter, vitaminer og mineraler. Råd ved bruk: Er du allergisk mot tomat, chili, paprika, aubergine, potet og tobakk, så dropp gojibæret.
Spirulina
Denne algen gror både i ferskvann og saltvann. Den har lenge vært brukt i kosthold og folkemedisin i Mellom-Amerika, Afrika og i Mexico siden Aztekernes tid. Omfattende forskning bekrefter at spirulina er svært proteinrik (55-70 prosent av tørrvekten) og inneholder en rekke aminosyrer og viktige mineraler som jern og sink, samt vitaminer i høye konsentrasjoner. Den gir metthetsfølelse, stabiliserer blodsukkeret og skal være lettfordøyelig. Råd ved bruk: Start med små doser, da spirulina kan gi avgiftningsreaksjoner som kvalme og hodepine.
Tang og tare
Tang og tare som vokser langs hele norskekysten, var gamle dagers supermat - for husdyrene! Det inneholdt blant annet det livsviktige mineralet jod som gikk videre til oss gjennom melken og kjøttet. I dag er tang og tare en glemt ressurs, og mange av oss er også i manko på jod i dag.
(Kilder: Supermat - helbredende mat fra naturens hjerte, Soma Nordic, Wikipedia, Jan Olav Aaseth, Lars Ranes, fagsjef i Soma Nordic, Store norske leksikon, familieoghelse.no)
- Hvem kan være sikker på at supermaten er helt giftfri? Hele miljøet vårt er forurenset - både jordsmonn, vann og nedbør. Det kan ta flere hundre år før miljøgifter er nøytralisert. DDT, for eksempel, er fortsatt i økosystemet vårt, 50 år etter at det er blitt forbudt, sier Jan Olav Aaseth.
Er supermat virkelig så supert og sunt som reklamen skal ha det til?
Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog cand. scient. sier følgende:
- Det finnes ikke noen fastslått definisjon på hva supermat er. En norsk definisjon er at «supermat er en levende matkilde med meget høyt konsentrat av næringsstoffer, antioksidanter, mineraler og/eller fiber som spises i rå form» (caredirect.no) mens vi på engelsk Wikipedia kan lese at supermat (superfood) er «rik på næringsstoffer eller plantestoffer med positiv helseeffekt og fattig på skadelige stoffer som mettet fett og kunstige tilsetningsstoffer».
- Siden ernæringsfysiologer og andre ernæringsforskere ikke benytter begrepet, er det fritt fram - nesten. For også her gjelder forskrifter som sier at forbrukerne ikke skal villedes av produktomtalen.
Hvilke stoffer er i produktene?
- Det finnes en hærskare av ulike supermatprodukter - alt fra rene og tørkede bær til mystiske blandinger av pulveriserte saker du ikke ville spist i rå tilstand.
- Det meste er tørket og malt til pulver. Mange av produktene er svært blomstrende i sin omtale av hvor supert innholdet er, fullt av vitaminer, mineraler og antioksidanter som de skal være, men uten at dette støttes ved å deklarere innholdet av disse stoffene. Slike produkter oppleves dermed som nokså useriøse. De fleste ingrediensene i produktene er ikke vanlige i Norge fra før av, ifølge Arsky.
Hva skal du se etter?
- I og med at disse produktene er så ulike, bør du spørre deg selv om hvilken rolle supermaten skal ta i kosten din, og hva som skal erstattes. Skal du for eksempel erstatte en frokostblanding med en supermat-frokostblanding, bør du vurdere kaloriinnholdet, mengden fett og protein samt eventuelt vitaminer og mineraler som er deklarert på produktet. Skal du bytte ut (billig) sukker med (dyrt) lucumapulver, bør du forsikre deg om at du oppnår det du ønsker. Men om du vurderer å bytte ut grønnsakene til middag med litt grønt pulver, gjør du deg selv en stor bjørnetjeneste. Det finnes veldig lite dokumentasjon på at pulver har den samme helsemessige effekten som grønnsaker.
Her er Arkys vurdering av et utvalg supermatprodukter:
Superfood Cereal Cacao Crunch:
"... en optimal balanse av komplette proteiner, sunt fett, antioksidanter og fiber."
Vurdering: Superfrokost? I alle fall dyr nok til at du spiser med ærefrykt. Ingrediensene er ikke oppgitt på norsk, noe som kreves. Det angis en masse helsepåstander som er merket «IKKE godkjent av det amerikanske Mattilsynet» (og da kan de faktisk skrive hva de vil i USA, men ikke i Norge). Ingrediensene sies å være fulle av antioksidanter, men mengden eller typene antioksidanter er ikke oppgitt på pakken. Inneholder hele 13 prosent av dagsbehovet for jern, og det er jo bra. Vi liker dette produktet best fordi det har en fornuftig plass i en god frokost.
Lucuma Powder:
"Et alternativt søtstoff fullt av mineraler og vitaminer, slik som karotener og vitamin B3."
Vurdering: Dette pulveret skal erstatte sukker i baking, smoothies og frokostblandinger. Det inneholder omtrent like mye kalorier som sukker, og karotenene og B3 som frontes i beskrivelsen er ikke deklarert, så vi aner ikke om pulveret faktisk inneholder disse vitaminene. Derimot står det at det inneholder 0 % vitamin A, vitamin C og kalsium. Og det er jo ikke så mye. Det er lite som tyder på at du blir sunnere av å bruke dette søtstoffet fremfor vanlig sukker, men kanskje du bruker mindre, siden det er kostbart.
Purely Greens Max:
"... et produkt for deg som krever mer, og anbefales avanserte supermatbrukere og deg som trener."
Vurdering: Denne pulverblandingen skal røres ut i kald drikke eller yoghurt og tas på fastende mage for å hjelpe på opptaket. Det inneholder mest protein av produktene i testen, men vi kan ikke se at dette er kvalitetsprotein og dermed nyttig for én som for eksempel trener. Algene bidrar med en del jod som kan være nyttig for dem som ikke spiser mye sjømat. Det er også en del A-vitamin i produktet, men dette pleier ikke være noe problem å få nok av i norsk kost.
Supermat fra super'n
Her er supermaten du finner i en matbutikk nær deg, i hagen eller i skogen.
Bær:
Om sommeren får du bærene ferske fra både hagen og skogen. Du kan fryse dem uten at det går ut over næringsinnholdet.
Eller du kan finne dem i frysedisken på super'n. Blåbær inneholder særlig mye antioksidanter. Ellers: Se etter den ujevne overflaten som på bringebær, bjørnebær og molter. Her er mye konsentrert næring i den sammenpressede overflaten. Alle bær er sunne, også hagebær. Blåbær og solbær er spesielt rike på antioksidanter som motvirker utviklingen av kreft og hjerte- og karsykdommer.
Egg:
er en mager og god proteinkilde. Eggehviten inneholder nesten bare proteiner. Plommen inneholder A-, B-, D- og E-vitaminer. Det finnes ingen holdepunkt for at egg øker den dårlige LDL-kolesterolen i blodet.
Brokkoli:
er den supreste av supergrønnsakene! Brokkoli er rik på vitaminer, mineraler og antioksidanter, og inneholder 3,2 prosent protein, klorofyll som beskytter DNA og absorberer giftige forbindelser og sulforafan som har en gunstig effekt mot magesår, kreft i tykktarmen og prostatakreft.
Hvitløk:
inneholder et stoff (alliin) som bidrar til å bekjempe åreforkalking, senke blodtrykk og beskytte mot blodpropp og kreft. Hvitløken er dessuten bakteriedrepende
Tomater:
er en rike på antioksidanter og inneholder mye vitamin C, -A, -K og folat. Tomater er dessuten rike på lykopen som er knyttet til forebygging av hjertesykdom og beskyttelse mot flere typer kreft. Den er også en god kilde til kostfiber og senker kolesterolnivået i kroppen.
En stor undersøkelse i på tomatens virkning mot prostatakreft i 1995, viste at menn som fikk i seg minst fire til 10 porsjoner med tomatbaserte matvarer i uken, hadde langt mindre risiko for å utvikle prostatakreft.
Jo mer tomat mennene fikk i seg, desto bedre ble de beskyttet.
Blomkål:
Til tross for den bleke fargen, er blomkålen en antioksidantrik grønnsak med mye vitamin C som beskytter kroppen mot frie radikaler som skader celler, protein og arvestoff. Den er videre rik på folat som fremmer hjertehelse og produksjon av røde blodlegemer. Kvinner som planlegger graviditet, er gravide eller ammer, bør derfor være påpasselige med folatinntaket.
Tygger du rå blomkål, frigjøres plantestoffer som forebygger kreft.
Fisk:
er en ypperlig kilde til protein, vitamin D, vitamin B12 og mineralene selen og jod. Spesielt den fete fisken er rik på omega-3 fettsyrer som gir mer elastiske pulsårer, forhindrer blodproppdanning, reduserer blodtrykk og stabiliserer hjerterytme.
Spiser mor mye fisk under svangerskapet, har barnet statistisk sett større sjanse for høyere IQ.
(Kilder: NHI.no, Bama, Leve lettere, Jan Olav Aaseth, Vanebo forlag, Forskning.no, NHI.no, opplysningskontoret for frukt og grønt)
Les også:
Slik får du i deg nok vitaminer
Bær er like bra som slankepiller
Denne saken ble første gang publisert 28/10 2014, og sist oppdatert 30/04 2017.